Helsedirektoratets oppgaver
Helsedirektoratet skal i all beredskapsvirksomhet overfor helse-, omsorgs- og sosialtjeneste og -forvaltning, bidra til at samhandlingen blir ivaretatt i beredskapsplanlegging og ved kriser. Direktoratet gir blant annet retningslinjer, råd og veiledning til kommunen gjennom Statsforvalteren som folkehelse- og smittevernmyndighet, samt tilrettelegger for øvelser og kompetansetiltak.
Ved delegasjon fra departementet skal Helsedirektoratet forestå overordnet koordinering av helse- og omsorgssektorens innsats og iverksette nødvendige tiltak når en krisesituasjon truer eller har inntruffet.
Ny modell for nasjonal helseberedskap
I Meld. St. 5 (2023-2024) En motstandsdyktig helseberedskap (regjeringen.no) beskriver Helse- og omsorgsdepartementet en ny modell for den nasjonale helseberedskapen. Departementet vil selv lede et nytt organ kalt Helseberedskapsrådet, bestående av ledende representanter for de regionale helseforetakene, statsforvalterne og etatene i den sentrale helseforvaltningen.
Dette rådet vil understøttes av seks utvalg for ulike prioriterte risikoområder, som ledes av etater under departementet. Utvalgene skal arbeide med planer, risikovurderinger og øvelser, og gi råd om tiltak under hendelser innen sine risikoområder. Helsedirektoratet leder tre av utvalgene:
Utvalg for smittevern er i stor grad en videreføring av Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser, som spilte en viktig rolle under håndteringen av koronapandemien. Kunnskapsgrunnlag og kompetanse fra bl.a. FHI, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og CBRNE-senteret ved Oslo universitetssykehus vil være sentralt i utvalgets arbeid.
Utvalg for digital sikkerhet er en videreutvikling av Samarbeidsutvalget for digital beredskap, som ble ledet av det tidligere Direktoratet for e-helse. Norsk helsenett og deres fagmiljø knyttet til HelseCERT vil være sentrale i utvalgets arbeid.
Utvalg for sivil-militært samarbeid er en videreføring av det som hittil har hett Helseberedskapsrådet, og har som formål å sette sivil og militær sektor i stand til å løse viktige helseoppgaver knyttet til sivil-militær planlegging og samhandling under kriser i fred og krig. Utvalget skal sikre effektiv utnyttelse av ressursene innen helseberedskapen i nært samarbeid mellom Forsvaret og helsetjenesten.
Helsedirektoratet vil også delta i Utvalg for forsyningssikkerhet for medisinske produkter, ledet av Direktoratet for medisinske produkter, Utvalg for vannforsyning, ledet av Mattilsynet, og deltar fra før av i Kriseutvalget for atomberedskap, ledet av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
Varslingslinjer og rapportering
Varsling er første beskjed fra berørt virksomhet til overordnet, sideordnet, underordnet ledd om at en ekstraordinær situasjon har inntruffet. Et varsel følger en forhåndsdefinert ansvarskjede.
Helsedirektoratet mottar rapporter fra regionale helseforetak, statsforvaltere og virksomheter i den sentrale helseforvaltning, som sammenstilles for helhetlig rapportering til Helse- og omsorgsdepartementet.
Direktoratet vil ved kriser ha tett dialog med berørte parter – både aktører i helse- og omsorgssektoren og direktorater og faginstanser i andre sektorer.
Ved atomhendelser hvor Helsedirektoratet har fått delegert ansvar for å koordinere helsetjenestens innsats, ivaretar Helsedirektoratet, i forståelse med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, rapportering om helse- og omsorgstjenestens håndtering til Kriseutvalget for atomberedskap og Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet har også ansvar for å gi helsefaglige råd under slike hendelser.
Nasjonal helseberedskapsplan (regjeringen.no) beskriver varslingslinjer og rapportering, og utgjør grunnlag for helsesektorens håndtering av alle typer kriser og katastrofer. Planen er nå til revisjon på bakgrunn av Meld. St. 5 (2023-2024) En motstandsdyktig helseberedskap (regjeringen.no).
Beredskap for legemidler og medisinsk utstyr
Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har overordnet og helhetlig ansvar for forsyningssikkerhet og beredskap for legemidler og medisinsk utstyr.
Hendelser i utlandet
Når norske interesser i utlandet er rammet, samarbeider Utenriksdepartementet (UD) med helsemyndighetene, som gir helsefaglige råd til UD og Kriserådet, og ivaretar koordinering av nødvendig helseinnsats. Helsedirektoratet og andre etater sender liaison til UD når UD ber om det.
UD har en utrykningsenhet, URE, som skal støtte norske utenriksstasjoner ved ekstraordinære hendelser. Helsedirektoratet og helsetjenesten har representanter i URE, som kan stille på kort varsel etter anmodning fra UD. UD kan be om annen kompetanse, for eksempel personell fra Statens strålevern. Helsetjenestens representanter rapporterer til Helsedirektoratet og til UD via leder av URE. URE gir råd til UD og ambassaden på stedet.
URE
URE-helse skal:
- vurdere behov for konkrete tiltak fra norsk side
- vurdere hva norsk helsetjeneste og norske helsemyndigheter bør bidra med
- skaffe informasjon om kontaktpunkter med stedlige helsemyndigheter
- vurdere behovet for utsendelse av norske helseteam
Helsetjenesten bemanner URE i første omgang med to personer - en fra den sentrale helseforvaltningen og en lege, som skal kartlegge hjelpebehovet og mulighet for bistand.
Helseteam
Helsemyndighetene kan også bidra med egne helseteam og hjemtransport i samarbeid med Forsvaret og mottak i Norge av skadde og berørte. Helseteam består av helsepersonell fra de regionale helseforetakene og helseforetakene.
Er det ytterligere behov for helsepersonell, forsterkes URE med helseteam.
Rutiner og prosedyrer for forberedelser, etablering og utsendelse av helseteam ved kriser i utlandet er fastsatt av HOD 4.7.2008, jf. rutiner og prosedyrer for etablering og utsendelse av helseteam ved kriser i utlandet (regjeringen.no).
Helseteamenes primære oppgave er å bistå ambassaden med å gi hjelp til nordmenn. Ved behov skal de behandle syke og skadde og klargjøre disse for transport til Norge. Ambassadøren er den øverste administrativt ansvarlige for arbeidet, mens det medisinske ansvaret ivaretas av helseteamet og helsemyndighetene.