Du må ha autorisasjon før du søker om spesialistgodkjenning
Før du søker om spesialistgodkjenning, må du ha norsk autorisasjon som tannlege.
Norsk autorisasjon er et vilkår for å kunne søke om norsk spesialistgodkjenning. Har du ikke norsk autorisasjon, kan du søke om det her.
Hvis du har spesialistgodkjenning fra annet EU/EØS-land eller Sveits
Tannleger med spesialistgodkjenning fra annet EU/EØS-land eller Sveits kan søke om konvertering til norsk spesialistgodkjenning (automatisk anerkjennelse), jf. Forskrift om helsepersonell fra EØS-land og Sveits kapittel 2. Merk at forskriftens vedlegg II punkt 5.3.3 for spesialist innen en avgrenset del av de odontologiske fagområder regulerer hvilke spesialiteter dette gjelder. Det er noen spesialiteter fra noen EU/EØS-land som ikke er oppført her og disse er ikke harmoniserte. I Altinn vil du da ikke få mulighet til å krysse av "ja" under at du ønsker konvertering. Dette gjelder for Norges del følgende spesialiteter:
- Endodonti
- Kjeve- og ansiktsradiologi
- Pedodonti
- Periodonti
- Oral protetikk
Se EØS-forskriften: Spesialistgodkjenning på grunnlag av kvalifikasjonsbevis
Spesialiteter som ikke er oppført i forskriftens vedlegg, og dermed ikke harmoniserte, skal vurderes etter det generelle systemet, jf. EØS-forskriftens kapittel 3. Det skal i slike tilfeller foretas en konkret og individuell vurdering av utdanningen opp mot de norske kravene.
Slik søker du: Bruk søknadsskjemaet nedenfor.
Hvis du søker om å konvertere en spesialistgodkjenning uten å ha norsk autorisasjon, vil søknaden bli avslått uten at øvrige vilkår vil bli vurdert.
Hvis du er utdannet utenfor et EU/EØS-land eller Sveits
Spesialistutdanning gjennomført helt eller delvis i land utenfor EU/EØS-land og Sveits kan søkes godkjent etter norske spesialistregler. Helsedirektoratet vil i slike saker foreta en jevngodhetsvurdering. Dette innebærer at spesialistutdanningen og eventuell senere erfaring som spesialist i utlandet vil bli vurdert opp mot norske krav. Det vil foretas en vurdering av det faktiske innholdet, omfanget og nivå av gjennomført utdanning opp mot de norske kravene i den aktuelle spesialitet. Helsedirektoratet vil på dette grunnlag vurdere om hele eller deler av den utenlandske utdanningen kan telle ved norsk spesialistgodkjenning.
Slik søker du: Bruk søknadsskjemaet nedenfor.
Søknadsskjema og -veiledning
Gjelder alle søkere, uavhengig av hvilket land du har spesialistutdanningen fra.
Søknader sendes elektronisk i Altinn.
Bekreftelse på mottatt søknad, eventuelle henvendelser om manglende dokumentasjon og vedtak vil bli sendt til deg i Altinn.
Brukerveiledning Altinn: Søknadsskjema om spesialistgodkjenning etter gammel ordning (PDF)
- Vedlegg lastes opp som PDF.
- Alle originaldokumenter som ikke er på norsk, svensk, dansk eller engelsk må oversettes til ett av disse språkene av statsautorisert translatør. Oversettelsen skal legges i samme fil som originaldokumentet.
Vær nøye med utfylling av skjemaene og bruk standardattester, som bidrar til raskere saksbehandling.
Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning
Dokumentasjon som skal legges ved søknad om spesialistgodkjenning:
- kopi av diplom for gjennomført spesialistutdanning
- kopi av eventuell spesialistdiplom fra annet land
- kopi av navneendringsbevis ved skifte av navn
Er du søker med utdanning fra utenfor EU/EØS eller har en spesialistutdanning fra EU/EØS som ikke er konverterbar i henhold til yrkeskvalifikasjonsdirektivet (hvilke spesialiteter som er konverterbare står i forskrift om helsepersonell fra EØS og Sveits, vedlegg II), må du, i tillegg til listen ovenfor, også legge ved følgende dokumentasjon:
- bekreftelse på minimum 2 års allmennpraksis før opptaket til spesialistutdanningen
- utfyllende studieprogram og dokumentasjon på veiledning og klinisk tjeneste i spesialiteten
- oversikt over pasientbehandling gjennomført i studiet
- omfattende dokumentasjon av pasientbehandlingen (se under regelverket for spesialiteten og under vedleggene til det generelle regelverket for informasjon om type pasientbehandlinger og hvordan de skal dokumenteres)
- skriftlig spesialistarbeid - se generelle regler for krav til det vitenskapelige arbeidet
Sett deg godt inn i det generelle regelverket og regelverket for den aktuelle spesialitet før du søker slik at du sender inn riktig og tilstrekkelig dokumentasjon.
Generelle regler for spesialistutdanning av tannleger
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 5. februar 2014. Revidert 11. oktober 2016
For å søke om spesialistgodkjenning må du:
- ha gjennomført og fått godkjent utdanning/tjeneste med bestått eksamen i vedkommende spesialitet ved institusjon med godkjent utdanningsprogram
- ha utenlandsk utdanning/tjeneste som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk spesialitet
- ha utenlandsk spesialitetsgodkjenning som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning, jf. helsepersonelloven § 52, eller
- på annen måte har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet
Søknad om spesialistgodkjenning
Helsedirektoratet gir spesialistgodkjenning for gjennomført spesialistutdanning etter søknad. Helsedirektoratet kan fastsette at det skal søkes på en bestemt måte.
Krav om allmennpraksis
For å bli godkjent som spesialist forutsettes det at kandidaten før opptaket til spesialistutdanningen i to år har hatt allmennpraksis som hovedvirksomhet. Inntil ett år kan erstattes med utført vitenskapelig arbeid, eller for dobbeltkompetanseutdanning planlagt vitenskapelig arbeid.
Utdanningens innhold/elementer
Fulltids spesialistutdanning inneholder obligatoriske kurs i kjernepensum, støttefag og fagspesifikke kurs. Utdanningen omfatter teoretisk undervisning, veiledet praksis, pedagogisk trening, prosjektarbeid og selvstudier.
Utdanningens varighet
Fulltids spesialistutdanning normeres til 36 timer pr. uke i 40 uker per år i 3 år (5 år for oral kirurgi og oral medisin). Spesialistutdanningen skal som hovedregel være gjennomført i løpet av en treårsperiode (fem år for oral kirurgi og oral medisin). I henhold til EU-direktiv nr. 2005/36/EF kan utdanningen gjennomføres på deltid. Hvis gjennomføringen går ut over seks år (åtte år for oral kirurgi og oral medisin), skal det fremlegges særskilt begrunnelse.
Vitenskapelig kompetanse
Spesialistutdanningen skal bidra til at kandidaten utvikler kompetanse til å vurdere kritisk og å ta i bruk resultater fra vitenskapelig arbeid i egen praksis, og til å formidle vitenskapelige resultater og å utføre eget forskningsarbeid.
Pedagogisk kompetanse og trening
Utdanningen skal gi kompetanse til å veilede andre utøvere i helsetjenesten både når det gjelder individrettede og systemrettede tiltak. Kandidaten skal kunne planlegge og gjennomføre undervisning, og skal kunne bidra til etterutdanning innen fagdisiplinen.
Pedagogisk trening kan bestå av instruktør/veiledertjeneste og/eller deltakelse i teoretisk undervisning av studenter og helsepersonell. Slik trening skal som hovedregel ikke overskride 10 % av normert studietid.
Ansvar for undervisningen
Spesialistutdanning for tannleger skal gis ved universitet eller ved institusjon med godkjent utdanningsprogram. Helsedirektoratet skal godkjenne institusjonens utdanningsprogram innenfor de enkelte spesialiteter. Dette gjelder ikke spesialistutdanning som foregår ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Institusjonen har det faglige ansvar for undervisningen, både den akademiske, teoretiske og kliniske. Deler av undervisningen kan finne sted utenfor institusjonen etter dennes godkjennelse.
Det legges til grunn at spesialistutdanning av tannleger etter hvert blir organisert som en integrert samarbeidsmodell mellom universitetene og de aktuelle regionale odontologiske kompetansesentre.
Desentralisert spesialistutdanning
Ved desentralisert spesialistutdanning har institusjon med godkjent utdanningsprogram det overordnete ansvaret for undervisningen og står ansvarlig for at kravene oppfylles.
Tannleger som er under spesialistutdanning skal ha kvalifisert veiledning, enten som direkte veiledning eller fjernveiledning. Institusjonen må ha veiledere som har klinisk, vitenskapelig og pedagogisk kompetanse. Kliniske veiledere skal være godkjente spesialister i den aktuelle fagdisiplin (jf. punkt 2.11). Ved desentralisert utdanning skal veilederen holde jevnlig kontakt med de klinikker der utdanningen foregår og påse at den kliniske virksomheten tilfredsstiller kravene.
Institusjonen, eller den klinikk utdanningen delegeres til, må sikre et tilstrekkelig og variert pasientgrunnlag, dvs. pasienter med tilsvarende behandlingspanorama som kandidatene vil få henvist i fremtiden. Det må legges til rette for at kandidatene får klinisk trening i et tverrfaglig miljø (jf. punkt 2.10).
Veiledere på den desentraliserte klinikken bør delta på seminarer som arrangeres for kandidatene.
Tverrfaglighet og interdisiplinært samarbeid
Utdanningen skal gi tilstrekkelig innsikt i tilgrensede fagdisipliner, slik at den gir grunnlag for å kunne delta i samarbeid om behandling av pasienter som krever tverrfaglig kompetanse. For alle spesialitetene er det obligatorisk med klinisk arbeid i et tverrfaglig miljø. Dette gjelder samarbeid både innenfor de odontologiske disipliner og med andre spesialiteter (eller faglige miljø).
Veiledning
All klinisk virksomhet skal være spesialistrettet og foregå under veiledning. Institusjonen skal sørge for at spesialistkandidaten får kvalifisert veiledning for å sikre kvalitet og fremdrift i utdanningsforløpet. Veilederen skal være spesialist i den enkelte fagdisiplin og godkjennes av institusjonen. Veiledning foregår dels pasientnært, dels ved gjennomgang av pasientkasuistikker og mappevurdering i avtalte veiledningsmøter. Dette kan også foregå som fjernveiledning.
Dokumentasjon av utdanningen
Kandidaten må kunne dokumentere hele studieforløpet.
Dokumentasjon av pasientbehandling
All pasientbehandling skal dokumenteres i en læringsmappe (se vedlegg) som skal kunne fremlegges.
Skriftlig arbeid
Kandidaten skal legge frem et skriftlig arbeid som skal være godkjent av ansvarlig organ for spesialistutdanningen ved institusjonen. Det skriftlige arbeidet skal fortrinnsvis være relatert til spesialiteten det søkes om godkjenning i, og kan være et vitenskapelig arbeid basert på egen forskning, et kompilatorisk arbeid eller en særlig verdifull, dokumentert innsats av pedagogisk art. Ved samarbeidsprosjekter må det gå frem hvilken del av arbeidet kandidaten har utført. Arbeidet skal være på et nivå som gjør det publiseringsverdig. Avlagt doktorgrad innen relevant fag skal godkjennes som det skriftlige arbeidet. Annet vitenskapelig arbeid kan godkjennes som det skriftlige arbeidet etter søknad til utdanningsinstitusjonen.
Eksamen
Spesialisteksamen skal avlegges for en kommisjon på tre medlemmer oppnevnt av ansvarlig organ ved institusjonen, hvorav ett medlem skal være eksternt. Til eksamen skal det legges fram en vurderingsmappe (se vedlegg) som fyller de krav som fremgår av reglene for den enkelte spesialitet.
Vedlegg
Læringsmappe
Dette er en oversikt over all pasientbehandling spesialistkandidaten har utført som en del av sin utdanning. Læringsmappen inkluderer anamnestisk informasjon, diagnose, behandlingsplan og registrering av behandlingsforløp, herunder behandlingsresultat for den enkelte pasient. Læringsmappen inkluderer også den dokumentasjon som er innhentet i form av røntgenbilder, fotografier, modeller og annet, og gir en oversikt over den kliniske læringsprosessen kandidaten har gjennomgått. I praksis samles disse opplysningene i pasientjournalen.
Det skal foreligge et register over hvilke pasienter som inngår i læringsmappen.
Vurderingsmappe
Vurderingsmappen inneholder en presentasjon av et definert antall pasientbehandlinger hentet fra læringsmappen. Det stilles krav til sammensetningen av kasus når det gjelder type diagnose, alvorlighetsgrad og behandlingstilnærming. Vurderingsmappen skal dokumentere at kandidaten har vært eksponert for den kliniske spennvidden som fagområdet representerer.
I tillegg til å gi en systematisert oversikt over diagnose, indikasjon, behandling og resultat skal det for hvert kasus foreligge en vurdering av behandlingsprosessen og utfallet av denne. Alternative behandlingsplaner skal diskuteres der dette er aktuelt, og kandidaten skal gi en oppsummering av læringsutbyttet. Hensiktene med vurderingsmappen er at kandidaten skal vise klinisk modenhet ved å reflektere over egne erfaringer. Samtidig gis fagmiljøet et grunnlag for vurdering av kandidatens kompetanse. Alle pasientdata skal være anonymisert.
Spesialistregelverk
Endodonti
Læringsmål
- Kunne stille nøyaktig diagnose og gi effektiv behandling av infeksjoner og andre endodontiske sykdommer i pulpa og det periapikale området
- Kunne gjennomføre utredning og diagnostisering av ekstraordinære orale smertetilstander der dentale årsaker ikke kan utelukkes
Klinisk utdanning
Pasientbehandling skal foregå kontinuerlig i alle tre studieår. Læringsmappen skal inneholde minst 135 kasus. Det skal dokumenteres stor variasjonsbredde blant de behandlede kasus.
Eksamen
Til eksamen fremlegges en vurderingsmappe med 20 ferdigbehandlede og varierte kasus fra læringsmappen. Minst halvparten av behandlingene skal foregå i minst et halvt år.
Kjeve- og ansiktsradiologi
Læringsmål
- Kunne bruke avanserte radiologiske bildemodaliteter optimalt ved diagnostikk av pasienter med odontologiske problemstillinger, dvs. tilstander i tenner, kjever og tilgrensende strukturer
- Kjenne godt til validitetstesting av diagnostiske radiologiske metoder
- Kjenne godt til ioniserende stråling og strålebelastningen ved radiologiske undersøkelser av kjever og ansiktsskjelett med bløtvev
Klinisk utdanning
Pasientutredning under veiledning skal foregå kontinuerlig i alle tre studieår. Kandidaten skal i løpet av studiet gjennomføre sideutdanning ved medisinsk institusjon/sykehus, dels i radiologi med vekt på øre-nese-hals og nevroradiologi og dels i oral-/kjevekirurgi.
Læringsmappen skal dokumentere diagnostiske utredninger av i alt 600 pasienter med et bredt spekter av problemstillinger. Minimum 75 av pasientene skal være utredet med avanserte radiologiske modaliteter og ytterligere 15 med projeksjonsradiografiske undersøkelser av kjeve- og ansiktsskjelettet.
Eksamen
Til eksamen fremlegges en vurderingsmappe med 60 selekterte kasus fra læringsmappen, hvorav 20 med avansert utredning som viser både nivået og bredden i pasientutredningene.
Kjeveortopedi
Læringsmål
- Ha inngående kjennskap til ansiktets vekst og tannsettets utvikling
- Kunne diagnostisere og behandle alle former for malokklusjoner som opptrer i befolkningen
Klinisk utdanning
Pasientbehandling under veiledning skal foregå kontinuerlig i alle tre studieår. Pasientene skal representere et bredt spekter av malokklusjoner og behandlingsstrategier. Kandidaten skal delta i behandling av barn med leppe/kjeve/ganespalte ved spesialenhet. De skal også delta ved ortognatisk kirurgiske inngrep på egne pasienter. Læringsmappen skal inneholde 100 kasus, hvorav minst 60 nye pasienter.
Eksamen
Til eksamen fremlegges en vurderingsmappe som skal inneholde dokumentasjon av 10 ferdigbehandlede kasus fra læringsmappen. Eksamenskasusene skal representere stor variasjon med hensyn til både malokklusjonsproblem og behandlingsstrategi.
Oral kirurgi og oral medisin
Læringsmål
- Kunne beherske utredning og diagnostikk samt kirurgisk og medisinsk behandling og rehabilitering av pasienter med sykdommer, skader, smerter og misdannelser i munnhule, kjever og tilgrensende områder i ansiktet
Klinisk utdanning
Hovedutdanning
- Klinisk tjeneste og veiledning ved utdanningsinstitusjon for oral kirurgi og oral medisin
- Klinisk tjeneste og veiledning ved oral-/kjevekirurgisk avdeling/seksjon ved universitetssykehus Klinisk tjeneste og veiledning ved oral-/kjevekirurgisk avdeling/seksjon på somatisk sykehus
Medisinsk sideutdanning
- Denne delen av utdanningen skal til sammen omfatte 10 måneders tjeneste ved sykehusavdelinger for øre-nese-hals, plastisk kirurgi, anestesi, generell medisin og generell kirurgi/ortopedi.
Annen fagkrets kan godkjennes etter søknad.
Instruktør/veiledningstjeneste gjennomføres når kandidaten har poliklinisk tjeneste og utfører utredninger, operasjoner og annen behandling som en del av den ordinære uketjenesten i utdanningsplanen.
Læringsmappen skal dokumentere at kandidaten har deltatt i et bredt spekter av oralkirurgiske og oralmedisinske prosedyrer. Det må gå frem i hvilken grad kandidaten selv har utført inngrepet eller vært assistent. Læringsmappen skal minst inneholde 100 varierte kasus. Valg av kasus gjøres i henhold til lærestedets retningslinjer.
Eksamen
Til eksamen fremlegges en vurderingsmappe som skal inneholde 30 kasus hentet fra læringsmappen. Kasusene skal utførlig dokumentere variasjon i kompleksitet.
Oral protetikk
Læringsmål
- Kunne planlegge helhetlig behandling og rehabilitere pasienter som krever særlig omfattende og kompliserte protetiske løsninger
- Kunne utrede og behandle pasienter med smertetilstander knyttet til tyggeapparatet
Klinisk utdanning
Pasientbehandling skal foregå kontinuerlig under alle tre studieår. Det tverrfaglige aspektet skal vektlegges. Behandlingen skal primært konsentreres om pasienter som trenger vurdering og/eller behandling av tannleger med spesialkompetanse i andre kliniske disipliner. Læringsmappen skal inneholde i alt 50 kasus. Det skal dokumenteres stor variasjonsbredde blant de behandlede kasus.
Eksamen
Til eksamen fremlegges en vurderingsmappe med 20 kasus fra læringsmappen. Det skal dokumenteres variasjon i kompliserte og spesielle behandlinger.
Pedodonti
Læringsmål
- Kunne behandle særlig kompliserte eller sjeldne pedodontiske kasus som henvises fra tannleger, pediatriske og barnepsykiatriske klinikker eller andre instanser
- Kunne beherske behandling av pasienter under sedasjon og anestesi
- Kunne planlegge forebyggende programmer for enkeltindivider og grupper av individer
- Kunne organisere ettersyn og nødvendig behandling for spesielle grupper av barn og ungdom
Klinisk utdanning
Pasientbehandling skal foregå kontinuerlig under alle tre studieår og bestå av pasientbehandling ved utdanningsinstitusjonen, klinisk utdanning ved andre fagavdelinger og klinisk virksomhet i den offentlige tannhelsetjenesten. Kandidaten skal ha gjennomgått kurs i sedasjon og anestesi (lystgass). Læringsmappen skal inneholde til sammen 90 kasus.
Eksamen
Til eksamen fremlegges en vurderingsmappe med 10 kasus hentet fra læringsmappen. Disse skal vise bredden i fagområdet.
Periodonti
Læringsmål
- Kunne diagnostisere, vurdere prognose og behandle sykdom i tennenes støttevev
- Kunne behandle alle former for og grader av periodontal sykdom, inklusive særlig kompliserte eller uvanlige kasus
- Kunne diagnostisere og eventuelt behandle tilstander og sykdommer i gingiva og de orale slimhinner som ikke går inn under diagnosene periodontal sykdom og gingivitt
- Kunne foreta innsetting, etterkontroll og vedlikehold etter behandling med transmucosale orale implantater og kunne diagnostisere og behandle peri-implantitt i alle sine former
Klinisk utdanning
Pasientbehandling skal foregå kontinuerlig under alle tre studieår, og omfatte behandling av pasienter med varierende grad av periodontal sykdom. Kandidatene skal i læringsmappen kunne dokumentere at de på egen hånd har gjennomført pasientutredning, akuttkirurgiske inngrep og systematisk periodontal behandling av pasienter med ulike kliniske problemstillinger.
Læringsmappen skal inneholde i alt 50 kasus. Det skal dokumenteres stor variasjonsbredde blant de behandlede kasus.
Eksamen
Til eksamen fremlegges en vurderingsmappe med 10 ferdigbehandlede kasus fra læringsmappen. Kasusene skal utførlig dokumentere variasjon i kompleksitet.
Saksbehandlingstid, gebyr og søknadsprosess
Les om saksbehandlingstid, gebyr, søknadsprosess og hvordan du kan klage på avslagsvedtak.
Relevante lenker
Den norske tannlegeforening (tannlegeforeningen.no)
Universitetet i Oslo – Det odontologiske fakultet (uio.no)
Universitetet i Bergen – Det medisinsk-odontologiske fakultet (uib.no)
Universitetet i Tromsø – Institutt for klinisk odontologi (uit.no)