Kliniske læringsmål
Velg tema
Selvstendig kunne vurdere pasientens funksjonsnivå og ressurser innenfor ulike livsområder og endringsmotivasjon, grad av avhengighet og rusmestring.
Man skal kunne vurdere ulike ADL funksjoner og hvilke ressurser pasienten har. Hvordan dette er påvirket av rusmiddelbruk og tilhørende levesett og lære å finne motivasjon for endring ut fra pasientens egne mål for funksjonsendring
Selvstendig kunne ta opp rus-anamnese og bruke systematisk samtale.
Rus-anamnesen kan også brukes som en systematisk samtale for kartlegging av forhold som rusens funksjon, motivasjon osv.
Selvstendig kunne bruke anerkjente kartleggingsverktøy.
Det finnes en rekke validerte kartleggingsverktøy, slik som EropASI ol.
Selvstendig kunne vurdere sosial bakgrunn og tilknytning, og kulturell ramme herunder religiøs tilhørighet.
Vurderingene her handler om å se etter forhold som kan forklare en sosial utvikling, underliggende verdi- eller interessekonflikter, manglene læringarenaer osv. Man skal samtidig se etter verdier og ressurser som viktige for pasienten og som brukes i den videre endringsprosess.
Selvstendig kunne anvende og integrere utredning/kartlegging som er utført av annet tverrfaglig personell.
TSB er tverrfaglig og en rekke ulike yrkesgrupper bidrar inn i tverrfaglige team. Spesialisten i rus- og avhengighetsmedisin har en oppgave i å sikre det medisinske og biologiske perspektiv i en helhetlig forståelse.
Selvstendig kunne vurdere tidligere journalopplysninger.
Her er det viktig å se etter hva som har vært nyttig i ulike faser og også lete etter tiltak som kan hindre at endringsprosesser stopper opp.
Selvstendig kunne innhente og vurdere opplysninger, eventuelt komparentopplysninger om påvirkningsfaktorer i oppvekst og utviklingshistorie, skolegang/arbeid, ressursfaktorer, sårbarhet, risikofaktorer og forhold til rettsvesenet, herunder faktorer som:
- familiær disposisjon
- pasientens styrke og motstandskraft
- vold og seksuelle overgrep
- omsorgssvikt
Det skal her forstås en bred kartlegging av hvordan pasientens ressurser og sårbarhet har kommet til uttrykk. Man skal gjennom utviklingshistorien og en vurdering av alvorlige påvirkningsfaktorer forstå hvordan det har påvirket pasienten i forhold til sårbarhet og styrker.
Selvstendig kunne vurdere pasientens tidligere behandlingserfaring.
Vurdere tidligere behandlingserfaring handler om å vurdere hvilke tiltak og tilnærminger som tidligere er prøvet, hva har bidratt til positive og negative erfaringer for pasienten. Er det er noen erfaringer det kan bygges videre på? Er det funksjonsområder eller tilstander som har vært til hinder for positive resultater og som må inkluderes i videre behandling?
Selvstendig kunne vurdere pasientens livssituasjon og familiesituasjon inkludert:
- omsorg for barn
- sosialt nettverk
- økonomisk situasjon
- arbeidsevne/yrkesutøvelse
- boforhold og boevne
- språk og språkfunksjon
Det legges her vekt på den aktuelle situasjon. Samtidig skal man vurdere realistiske tiltak og ressurser i forhold til endring, og vurdering av evt. begrensende faktorer.
Selvstendig kunne vurdere psykisk status, kognitiv fungering og relasjonelle evner.
Psykisk status inngår i alle kliniske vurderinger, men det er viktig med en vurdering av kognitiv fungering. Denne vurderingen kan eventuelt resultere i en videre kognitiv utredning. Tilsvarende for relasjonelle evner.
Selvstendig kunne vurdere somatisk status ved tegn og symptomer på sykdommer/skader.
Selvstendig kunne skille mellom rusmiddelrelaterte og ikke-rusmiddelrelaterte symptomer, tilstander, sykdommer og skader.
Selvstendig kunne vurdere livsstilsfaktorer:
- fysisk aktivitetsgrad
- ernæringsstatus
- røykevaner
- døgnrytme
Det er her lagt vekt på livsstilsfaktorer som for pasientgruppen kan ha store helsemessige konsekvenser. En vurdering av dette innebærer og eventuelle tiltak for å motivere til bedret livsstil.
Selvstendig kunne anvende resultatet av klinisk intervju og undersøkelse til å sette diagnoser med tanke på pasientens rusproblematikk. Herunder selvstendig kunne anvende validerte diagnostiske verktøy.
Eksempler på slike verktøy er gjeldende versjon av kulturformuleringsintervjuet, MINI, PRISM og SCID.
Selvstendig kunne vurdere:
- avhengighetstilstander og følgetilstander som skyldes rusmiddelinntak, herunder også nikotin og løsemidler
- avhengighetslidelser som ikke skyldes bruk av psykoaktive stoffer
- avhengighetslidelser som skyldes prestasjonsfremmende midler, herunder AAS
Dette må sees i sammenheng med LM 18
Selvstendig kunne gjenkjenne og forstå de nevrobiologiske endringer pasientens bruk av rusmidler har ført til.
Man skal gjenkjenne de nevrobiologiske endringene pasienten har utviklet og kunne følge endringer i både bedringsprosesser og ved vedvarende bruk.
Selvstendig kunne anvende og tolke rusmiddeltester i biologisk materiale.
Man skal kunne bruke rusmiddeltester både diagnostisk, og som støtte i terapi. Spesialisten skal ha kunnskaper og ferdigheter også i bruk av saksjonære prøver.
Selvstendig kunne vurdere henvisninger i henhold til prioriteringsforskriften og veileder til TSB, og sikre medisinsk perspektiv og helhetlig forståelse i tverrfaglige team.
Rettighetsvurderinger gjøres i tverrfaglig team og det er en legeoppgave å sikre den biologiske og medisinske forståelsen og integrere de andre fagpersonenes innspill i et helhetlig perspektiv og sikre forsvarlighet og pasientens rettigheter. Dette krever en viss mengdetrening.