Kliniske læringsmål
Velg tema
Beherske møtet med pasienten og pårørende respektfullt og fordomsfritt, i tråd med god brukermedvirkning. Selvstendig kunne:
- tilpasse kommunikasjon til situasjon, pasientens forståelsesramme og forutsetninger
- håndtere og ha bevissthet om generelle og spesielle forhold som påvirker pasientens reaksjon på / relasjon til legen og legens reaksjon på pasienten
- etablere terapeutisk allianse som grunnlag for videre behandling
- håndtere relasjon til traumatiserte pasienter, pasienter med personlighetsforstyrrelser og pasienter med utfordrende atferd
Dette læringsmålet beskriver basale ferdigheter i møte med pasienter og pårørende. Man skal ha bevissthet om ulike kommunikasjonsutfordringer og forståelsesrammer og lære ulike kommunikasjonsstrategier. Dette gjelder i alle mottakssituasjoner og alle pasient kategorier og alder. Mottak av pasienter i akuttforløp og elektive pasienter til avrusning, poliklinikk og døgnbehandling vil være læringsarenaer.
Selvstendig kunne fremme brukermedvirkning i pasientens egen behandling og endringsprosess. Selvstendig kunne anvende:
- motivasjonsfremmende metoder som Motiverende intervju (MI)
- systematisk bruk av planer som tiltaksplaner, handlingsplaner, behandlingsplaner, individuell plan og kriseplan
- systematisk bruk av tilbakemeldingsverktøy
Dette henger sammen med LM 001, men fremhever ferdigheter som kan anvendes for å etablere terapeutisk allianse og pasientens eierskap til den terapeutiske prosess.
Selvstendig kunne involvere pårørende og nettverk i pasientbehandlingen i tråd med god brukermedvirkning.
Dette omhandler pårørende og pasientens private nettverk. LM påpeker ferdigheter i å bruke pasientens nettverk som et ledd i behandlingen og mestre de utfordringer som kan oppstå i denne prosessen.
Ha god kunnskap om rusmidler:
- utbredelse og bruk av rusmidler og legemidler
- rusmidlenes virkemåte, farmakologi og interaksjoner (farmakodynamisk og farmakokinetisk)
- effekten av rusmidler (toksikologi) - i ulike livsfaser - for foster - kvinne/mann - på kort og lang sikt
Dette er et kunnskapsmål som dekkes gjennom kurs og selvstudier, men som det er viktig at det også knyttes til klinisk praksis med ulike aldersgrupper og gravide. Det er også viktig å bygge klinisk erfaring med langtidseffekter av bruk.
Selvstendig kunne vurdere pasientens funksjonsnivå og ressurser innenfor ulike livsområder og endringsmotivasjon, grad av avhengighet og rusmestring.
Man skal kunne vurdere ulike ADL funksjoner og hvilke ressurser pasienten har. Hvordan dette er påvirket av rusmiddelbruk og tilhørende levesett og lære å finne motivasjon for endring ut fra pasientens egne mål for funksjonsendring
Selvstendig kunne ta opp rus-anamnese og bruke systematisk samtale.
Rus-anamnesen kan også brukes som en systematisk samtale for kartlegging av forhold som rusens funksjon, motivasjon osv.
Selvstendig kunne bruke anerkjente kartleggingsverktøy.
Det finnes en rekke validerte kartleggingsverktøy, slik som EropASI ol.
Selvstendig kunne vurdere sosial bakgrunn og tilknytning, og kulturell ramme herunder religiøs tilhørighet.
Vurderingene her handler om å se etter forhold som kan forklare en sosial utvikling, underliggende verdi- eller interessekonflikter, manglene læringarenaer osv. Man skal samtidig se etter verdier og ressurser som viktige for pasienten og som brukes i den videre endringsprosess.
Selvstendig kunne anvende og integrere utredning/kartlegging som er utført av annet tverrfaglig personell.
TSB er tverrfaglig og en rekke ulike yrkesgrupper bidrar inn i tverrfaglige team. Spesialisten i rus- og avhengighetsmedisin har en oppgave i å sikre det medisinske og biologiske perspektiv i en helhetlig forståelse.
Selvstendig kunne vurdere tidligere journalopplysninger.
Her er det viktig å se etter hva som har vært nyttig i ulike faser og også lete etter tiltak som kan hindre at endringsprosesser stopper opp.
Selvstendig kunne innhente og vurdere opplysninger, eventuelt komparentopplysninger om påvirkningsfaktorer i oppvekst og utviklingshistorie, skolegang/arbeid, ressursfaktorer, sårbarhet, risikofaktorer og forhold til rettsvesenet, herunder faktorer som:
- familiær disposisjon
- pasientens styrke og motstandskraft
- vold og seksuelle overgrep
- omsorgssvikt
Det skal her forstås en bred kartlegging av hvordan pasientens ressurser og sårbarhet har kommet til uttrykk. Man skal gjennom utviklingshistorien og en vurdering av alvorlige påvirkningsfaktorer forstå hvordan det har påvirket pasienten i forhold til sårbarhet og styrker.
Selvstendig kunne vurdere pasientens tidligere behandlingserfaring.
Vurdere tidligere behandlingserfaring handler om å vurdere hvilke tiltak og tilnærminger som tidligere er prøvet, hva har bidratt til positive og negative erfaringer for pasienten. Er det er noen erfaringer det kan bygges videre på? Er det funksjonsområder eller tilstander som har vært til hinder for positive resultater og som må inkluderes i videre behandling?
Selvstendig kunne vurdere pasientens livssituasjon og familiesituasjon inkludert:
- omsorg for barn
- sosialt nettverk
- økonomisk situasjon
- arbeidsevne/yrkesutøvelse
- boforhold og boevne
- språk og språkfunksjon
Det legges her vekt på den aktuelle situasjon. Samtidig skal man vurdere realistiske tiltak og ressurser i forhold til endring, og vurdering av evt. begrensende faktorer.
Selvstendig kunne vurdere psykisk status, kognitiv fungering og relasjonelle evner.
Psykisk status inngår i alle kliniske vurderinger, men det er viktig med en vurdering av kognitiv fungering. Denne vurderingen kan eventuelt resultere i en videre kognitiv utredning. Tilsvarende for relasjonelle evner.
Selvstendig kunne vurdere somatisk status ved tegn og symptomer på sykdommer/skader.
Selvstendig kunne skille mellom rusmiddelrelaterte og ikke-rusmiddelrelaterte symptomer, tilstander, sykdommer og skader.
Selvstendig kunne vurdere livsstilsfaktorer:
- fysisk aktivitetsgrad
- ernæringsstatus
- røykevaner
- døgnrytme
Det er her lagt vekt på livsstilsfaktorer som for pasientgruppen kan ha store helsemessige konsekvenser. En vurdering av dette innebærer og eventuelle tiltak for å motivere til bedret livsstil.
Selvstendig kunne anvende resultatet av klinisk intervju og undersøkelse til å sette diagnoser med tanke på pasientens rusproblematikk. Herunder selvstendig kunne anvende validerte diagnostiske verktøy.
Eksempler på slike verktøy er gjeldende versjon av kulturformuleringsintervjuet, MINI, PRISM og SCID.
Selvstendig kunne vurdere:
- avhengighetstilstander og følgetilstander som skyldes rusmiddelinntak, herunder også nikotin og løsemidler
- avhengighetslidelser som ikke skyldes bruk av psykoaktive stoffer
- avhengighetslidelser som skyldes prestasjonsfremmende midler, herunder AAS
Dette må sees i sammenheng med LM 18
Selvstendig kunne gjenkjenne og forstå de nevrobiologiske endringer pasientens bruk av rusmidler har ført til.
Man skal gjenkjenne de nevrobiologiske endringene pasienten har utviklet og kunne følge endringer i både bedringsprosesser og ved vedvarende bruk.
Selvstendig kunne anvende og tolke rusmiddeltester i biologisk materiale.
Man skal kunne bruke rusmiddeltester både diagnostisk, og som støtte i terapi. Spesialisten skal ha kunnskaper og ferdigheter også i bruk av saksjonære prøver.
Selvstendig kunne vurdere henvisninger i henhold til prioriteringsforskriften og veileder til TSB, og sikre medisinsk perspektiv og helhetlig forståelse i tverrfaglige team.
Rettighetsvurderinger gjøres i tverrfaglig team og det er en legeoppgave å sikre den biologiske og medisinske forståelsen og integrere de andre fagpersonenes innspill i et helhetlig perspektiv og sikre forsvarlighet og pasientens rettigheter. Dette krever en viss mengdetrening.
Selvstendig kunne planlegge behandling av ruslidelser
- sammen med pasienten
- sammen med tverrfaglig team
- sammen med pårørende/nettverk
- i samhandling med annen spesialisthelsetjeneste
- i samhandling med kommunale aktører
Spesialisten skal kunne bidra med sin fagekspertise både behandlingsmessig, men også som en viktig motiverende faktor i planleggingen slik at pasienten føler eierskap til tiltak og at alle samarbeidspartnere trekker i samme retning.
Selvstendig kunne vurdere oppfølgingsbehov og iverksette tiltak overfor barn som pårørende.
Barn av rusmiddelbrukere og avhengige har ofte spesielle oppfølgingsbehov. Dette kan dreie seg om meldinger til barnevern, men også involvering i behandling og pårørendesamtaler.
Ha god kunnskap om og beherske basale elementer i lege-pasient-forholdets dynamikk, rasjonelle og irrasjonelle sider av forholdet og hvordan tidligere relasjonelle- og andre livserfaringer påvirker forholdet. Selvstendig kunne bruke denne dynamikken diagnostisk og terapeutisk.
Disse forhold er tema og læres gjennom psykoterapiveiledning hvor man står i prosess over tid. Viser til prosedyreliste.
Beherske basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk samtalebehandling av ulike pasienter over kortere og lengre tid, og forstå den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen.
Viser til prosedyreliste.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for psykoterapi ved ulike lidelser, herunder selvstendig kunne utføre:
- motiverende intervju
- teknikker hentet fra kognitiv terapi
- psykoedukative metoder
- stabiliserende traumebehandling
Viser til prosedyreliste.
Ha kunnskap om og under veiledning kunne utføre to av følgende terapimetoder:
- familieterapi
- kognitivt terapi
- mentaliseringsbasert terapi
- nettverksintervensjoner
- forsterkningsbehandling
- psykodynamisk behandling
- 12-trinnsbehandling
- gruppeterapi
- traumebehandling
Psykoterapiutdanningen oppnås gjennom systematisk veiledning av godkjent(e) veileder(e) innenfor de aktuelle metodene. Eksempler på aktuelle metoder er psykodynamisk orientert psykoterapi, gruppepsykoterapi, kognitive terapiformer,Viser til prosedyreliste.
Ha kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet, treningsterapi og andre terapiformer herunder musikkterapi og dyreassistert terapi.
Man skal ha kunnskaper om ulike terapiretninger og kjenne til indikasjoner og kunnskapsgrunnlaget for de ulike tilnærmingene.
Selvstendig kunne vurdere indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjoner, og iverksette farmakologiske behandlingstiltak for rus- og avhengighetslidelser:
- substitusjonsbehandling (LAR)
- aversiv behandling
- blokkerende behandling
- tenningsreduserende behandling
- bruk av vanedannende legemidler
- placebo-effekter og medikamenters psykologiske betydning
Dette LM beskriver ulike farmakologiske tiltak og man skal ha kunnskapsmessig grunnlag for vurdering av bruken. Farmakologiske tiltak er ett virkemiddel som må vurderes sammen med andre tiltak. Eksempel er substitusjonsbehandling som den medikamentelle siden ved legemiddelassistert behandling. Det er her viktig å følge pasienter over tid.
Selvstendig kunne tilpasse behandling til ressurser og problemer inkludert alder, kjønn, kultur og religiøs tilknytning.
Alle behandlingstiltak bør være individuelt tilpasset. Det er her trukket frem noen viktige faktorer som man må et bevisst forhold til.
Selvstendig kunne vurdere og behandle abstinenstilstander med hensyn til alvorlighet ved bruk av:
- systematisk observasjon
- miljøterapeutiske tiltak
Omfatter mottak, undersøkelse og behandling av pasienter i avrusning, alle typer rusmidler. og legemidler, samt AAS. I læringsmålet ligger å beherske behandling gjennom miljøterapeutiske tiltak, motiverende tiltak og bruke systematisk observasjon for styring av behandling. Behandlingen kan skje i døgnenhet eller poliklinisk. Det er viktig med mengdetrening.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for og iverksette medikamentell behandling, herunder:
- abstinensbehandling
- nedtrappinger
- krampeprofylakse
Dette LM er knyttet til LM 32 og omhandler den medikamentelle behandlingen og anvendelse av systematisk bruk av observasjonsinstrumenter til styring av behandling som f. eks CIWA-ar og COWS.
Selvstendig kunne vurdere intoksikasjon, inkludert differensialdiagnostiske vurderinger. Selvstendig kunne vurdere behandlingsbehov, hvilket behandlingsnivå og hvilken avdeling som bør benyttes.
Spesialisten skal ha gode kunnskaper og ferdigheter i å vurdere effekter av ulike rusmidler på kliniske parametere slik at man kan skille rusmiddelpåvirkning og annen sykdom og skade som trenger nødvendig helsehjelp av andre.
Selvstendig kunne vurdere psykiske lidelser og følgetilstander hos pasienter med rus- og avhengighetslidelser. Selvstendig kunne vurdere rus- og situasjonsrelaterte psykiske symptomer versus psykisk sykdom.
Ha god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske lidelser herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering. Selvstendig kunne håndtere og utføre slik behandling i TSB i samvalg med pasienten.
Selvstendig kunne diagnostisere og vurdere behandlingsbehov ved:
- psykoselidelser
- rusutløste psykoselignende tilstander
Selvstendig kunne diagnostisere og vurdere behandlingsbehov for:
- affektive lidelser
- bipolar type 1
- bipolar type 2
- depresjon (ulike typer)
Selvstendig kunne diagnostisere angsttilstander, vurdere behandlingsbehov og initiere behandling av disse, herunder:
- tvangslidelser
- sosial fobi
- andre fobier
- panikkangst
- posttraumatiske lidelser
Selvstendig kunne utrede og diagnostisere voksne med ADHD, inkludert initiere behandling og oppfølging.
Selvstendig kunne vurdere
- utviklingsforstyrrelser
- psykisk utviklingshemming
- autismespekterforstyrrelser
- ervervet svekket kognitiv fungering
Selvstendig kunne vurdere og diagnostisere personlighetsforstyrrelser.
Spesialisten skal kunne gjøre en klinisk vurdering av personlighetsstruktur, men også mestere verktøy som SCID II eller andre validerte.
Selvstendig kunne vurdere og diagnostisere søvnforstyrrelser, og kunne iverksette adekvate ikke-medikamentelle og medikamentelle tiltak.
Selvstendig kunne kartlegge og vurdere behandlingstiltak ved:
- spiseforstyrrelser
- selvdestruktiv atferd
- selvskading
Selvstendig kunne vurdere somatisk helsetilstand og kunne vurdere behandlingsalternativer ved:
- somatiske lidelser
- følgetilstander ved bruk av rusmidler
- følgetilstander ved bruk av prestasjonsfremmende midler
Selvstendig kunne vurdere ernæringsstatus og mangeltilstander hos pasienten og initiere behandlingstiltak, herunder:
- BMI
- elektrolyttforstyrrelser
- vitaminmangel
- refeeding syndrome
Selvstendig kunne vurdere munnhelse og behov for videre undersøkelser.
Selvstendig kunne gjennomføre en orienterende nevrologisk undersøkelse med tanke på å identifisere rusrelaterte nevrologiske skader og følgetilstander herunder:
- nevropatier
- degenerative cerebrale tilstander
- perifere skader
- ataxier
Selvstendig kunne utrede og gjenkjenne endokrinologiske sykdommer og følgetilstander relatert til:
- kjønnshormoner
- stoffskifte
- diabetes
- bruk av anabole androgene steroider
Selvstendig kunne vurdere skader som følge av injiserende atferd, herunder:
- endokarditt
- venetromboser
- karskader
- lokale infeksjoner og abscesser
- systemiske infeksjoner
- organskader
Selvstendig kunne vurdere og behandle hjerte- og karlidelser på grunn av rusmiddelbruk eller medikamenter, herunder effekter på blodtrykk og karskader. Selvstendig kunne vurdere effekter på hjerterytme, herunder forlenget QT-tid.
Selvstendig kunne vurdere rusrelaterte skader på mage- og tarmsystemet, herunder:
- alkoholiske leverskader
- mage-tarmskade
Selvstendig kunne vurdere lungefunksjon og hyppig forekommende og ofte rusrelaterte lungelidelser herunder KOLS, TBC, og kunne anvende funn fra spirometri og O2 metning.
Selvstendig kunne vurdere muskel– og skjelettlidelser, inkludert rabdomyolyse.
Selvstendig kunne vurdere og behandle smertetilstander.
Selvstendig kunne vurdere nyresykdommer og begynnende nyresvikt.
Selvstendig kunne vurdere rusrelaterte infeksjonssykdommer og sikre adekvat behandling.
Selvstendig kunne vurdere rusrelaterte hudsykdommer og veneriske sykdommer og sikre adekvat behandling.
Selvstendig kunne gjøre akuttvurderinger og kriseintervensjoner, herunder:
- selvstendig vurdere behov for innleggelse i somatisk akuttmottak
- selvstendig kunne vurdere pasientens samtykkekompetanse etter pasientrettighetsloven
- selvstendig vurdere behov for frivillig innleggelse i psykisk helsevern
- selvstendig vurdere behov for innleggelse etter tvungent psykisk helsevern (TPH)
- selvstendig kunne vurdere behov for anbefaling til sosialtjenesten om å fremme tvangssak etter Helse og omsorgstjenesteloven
Med akuttpasient menes ikke-planlagt pasient til spesialisthelsetjeneste for vurdering av akutt oppstått krisesituasjon knyttet til bruk av rusmidler. Mottak av akuttpasient kan skje både i poliklinikk eller døgnavdeling. Det er ikke forutsatt at pasienten innlegges i forbindelse med vurderingen. Vurdering av samtykkekompetanse er sentralt der pasienten ikke ønsker behandling og det er fare for liv eller helse.
Selvstendig kunne bruke evalueringer av behandlingsresultater og vurdere endring/justering av behandlingsplan.
Pasienter som mottar behandling vil være i endringsprosesser og evalueringer og pasientens tilbakemeldinger er et redskap for til enhver tid å optimalisere behandlingen slik at behandlingsutbytte sikres over tid.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende
- lovverk som regulerer virksomhet i tverrfaglig spesialisert behandling for rus- og avhengighetslidelser (TSB), psykisk helsevern og kommunale tjenester
- pasientrettigheter, herunder refusjonsordninger med mer
- forskrifter med betydning for førerkort, omsorg for barn, smittevern og yrkesutøvelse
- regelverk for bruk av kontrollprøver og sanksjonære prøver
- nasjonale faglige retningslinjer
Ha god kunnskap om
- organisering av helsevesen og sosialtjeneste
- helsetilsyn og andre helsemyndigheter
Kjenne til likemannsarbeid, selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner.
Må ses i sammenheng med FKM LM 55
Selvstendig kunne fremme kompetanse i pasientens nettverk.
Må ses i sammenheng med FKM LM 55
Selvstendig kunne samarbeide med andre tjenesteytere i spesialisthelsetjenesten, herunder:
- utføre konsultasjon- og liaisontjeneste
- samarbeide med somatikken
- samarbeide med psykisk helsevern
Ha god kunnskap om legerollen i TSB.
Selvstendig kunne samarbeide med og ha kunnskaper om andre tjenesteytere på tvers av nivåer, herunder:
- kommunale tjenester
- NAV
- barnevern
- fastlegen
- ansvarsgruppe
- fengselshelsetjenesten
- fylkesmannen
Selvstendig kunne fylle rollen som sakkyndig, herunder skrive spesialistvurderinger og sakkyndigvurderinger.
Selvstendig kunne anvende forebyggende tiltak på individnivå, herunder:
- kartlegge vaksinasjonsstatus og ved behov sikre vaksinering mot blant annet hepatitter
- mot uønskede svangerskap ved å gi adekvat prevensjonsveiledning
Selvstendig kunne iverksette systematiske kvalitetssikrede metoder og tiltak mot
- overdoser
- selvmord
- vold
Ha kunnskap om og kunne iverksette skadereduserende og sekundærforebyggende tiltak.
Ha kunnskap om effekten av generelle forebyggende tiltak på gruppenivå, kjenne til ulike arenaer for forebyggende tiltak og ha kunnskap om verdien av generell kunnskapsspredning om rusmidler og folkehelse.
Selvstendig kunne fungere som faglig ansvarlig i det tverrfaglige teamet.
Selvstendig kunne lede samarbeidsmøter i primærhelsetjenesten.
Selvstendig kunne prioritere og disponere tid og ressurser på en effektiv og forsvarlig måte.