Kliniske læringsmål
Velg tema
- Alt Akademisk kompetanse Annen spesifikk kompetanse – Helsefremmende arbeid og sosialpsykiatri Annen spesifikk kompetanse – Juridisk arbeid Annen spesifikk kompetanse – Kommunikasjon og undervisning Annen spesifikk kompetanse – Ledelse og administrasjon Annen spesifikk kompetanse – Samarbeid Biologisk behandling av psykiske lidelser Diagnostikk Generell klinisk kompetanse innen ulike tjenesteområder Psykoterapeutisk behandling Somatisk differensialdiagnostikk Sosiale behandlingstiltak Spesifikk klinisk kompetanse
Selvstendig kunne møte alle pasienter og pårørende respektfullt og fordomsfritt, herunder tilpasse kommunikasjon til situasjon og pasientens forståelsesramme og forutsetninger, skape god relasjon og etablere terapeutisk allianse som grunnlag for videre behandling.
Selvstendig kunne motta akuttpsykiatriske pasienter i en lukket akuttavdeling, vurdere/diagnostisere, iverksette umiddelbare tiltak og behandling, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne gjennomføre døgnbehandling i lukket døgnpost av pasienter i akuttfase, og deretter sammenfatte og videreformidle relevant informasjon for videre behandling av pasienter. I dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne motta, utrede, diagnostisere, planlegge, gjennomføre, avslutte, sammenfatte og videreformidle relevant informasjon for videre behandling av pasienter i allmenpsykiatrisk poliklinikk. I dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne gjennomføre tilsyn på pasienter innlagt på somatisk avdeling, vurdere pasientens psykiske helse, inkludert somatiske faktorer og deres betydning for psykiatrisk problemstilling, foreslå tiltak og gi tilbakemelding til henviser.
Ha kunnskap om hvordan personlighetstrekk og somatisk og psykiatrisk samsykelighet påvirker og utfordrer utredning, diagnostisering og behandling.
Selvstendig kunne anvende relevante strukturerte diagnostiske intervjuverktøy.
Eksempler på slike verktøy er gjeldende versjon av kulturformuleringsintervjuet, MINI, PRISM og SCID.
Selvstendig kunne anvende relevante psykometriske kartleggingsverktøy.
Eksempler på slike verktøy er gjeldende versjon av MADRS, BDI, YMRS, AUDIT, DUDIT, PANSS, CDSS, MMS og klokketesten.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for henvisning til og forstå klinisk betydning av MR caput, CT caput og EEG.
Ha kunnskap om nevropsykologisk utredning og kunne anvende testresultat som ledd i utredning, behandling og oppfølging.
Eksempelvis MMPI, WAIS og andre nevrokognitive tester
Ha kunnskap om psykologiske spesialundersøkelser/tester og kunne anvende resultatene i behandlingsforløp.
Selvstendig kunne vurdere somatisk undersøkelse og differensialdiagnostikk hos pasienter henvist til psykisk helsevern.
Selvstendig kunne følge opp igangsatt somatisk behandling og ivareta komorbiditetsproblematikk hos pasienter i psykisk helsevern.
Ha kunnskap om, forstå konsekvensen av og selvstendig kunne håndtere somatiske helseutfordringer for pasienter med spesifikke psykiske lidelser, samt tilby relevante livsstilsintervensjoner.
Særlig fysisk inaktivitet, røyking, kosthold og alkoholbruk.
Ha god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske lidelser, herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering. Selvstendig kunne håndtere og utføre slik behandling, og i dette sikre pasientens samvalg.
Innebærer å beherske psykofarmakologisk behandling av alle psykiske lidelser
Selvstendig kunne utrede behov for, tilrettelegge for og utføre elektrostimulerende behandling (ECT), og i dette sikre pasientens samvalg. Selvstendig kunne monitorere effekt og bivirkninger.
Ha kjennskap til andre biologiske metoder.
Eksempelvis lysbehandling og nervus vagus-stimulering (NVT)
Ha god kunnskap om og beherske basale elementer i lege-pasient-forholdets dynamikk, rasjonelle og irrasjonelle sider av forholdet og hvordan tidligere relasjonelle- og andre livserfaringer påvirker forholdet. Selvstendig kunne bruke denne dynamikken diagnostisk og terapeutisk.
Viser til anbefalte prosedyrer (Psykoterapiveiledning).
Beherske basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk samtalebehandling av ulike pasienter over kortere og lengre tid, og forstå den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen.
Oppnåelse av basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk samtalebehandling og forståelse av den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen gjennom systematisk regelmessig psykoterapiveiledning.Viser til anbefalte prosedyrer (Psykoterapiveiledning).
Ha god kunnskap om det teoretiske grunnlaget for de mest anvendte psykoterapeutiske metoder i individuell-, gruppe- og familiebehandling, herunder psykodynamiske, kognitive og gruppeterapeutiske metoder.
Selvstendig kunne anvende elementer og intervensjoner fra minst to anerkjente spesifikke psykoterapimetoder, herunder selvstendig kunne vurdere indikasjon for psykoterapi ved ulike lidelser.
Psykoterapiutdanningen oppnås gjennom systematisk psykoterapiveiledning innenfor de aktuelle metodene. Eksempler på aktuelle metoder er psykodynamisk orientert psykoterapi, gruppepsykoterapi, kognitive terapiformer. Viser til anbefalte prosedyrer (Psykoterapiveiledning).
Selvstendig kunne benytte psykoedukative metoder overfor pasienter og pårørende.
Ha god kunnskap om betydningen av sosiale forhold for sykdomsforløp (forebygging, behandling og rehabilitering), og kunne oppta relevant sosial anamnese inkludert sosioøkonomiske forhold, familie og nettverk.
Ha kjennskap til og kunne ta initiativ til nødvendige sosiale intervensjoner og bidra til samhandling med andre helse- og sosialinstanser, herunder primær helse- og sosialtjeneste, arbeid, bolig, utdanning, barnevern og politi.
Ha god kunnskap om ambulante arbeidsmetoder, fordeler og utfordringer ved å møte pasienter på deres arenaer.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle psykoselidelse, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle nysyke med mistenkt psykoselidelse, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne ta ansvar for og bidra til aktiv rehabilitering av pasienter med psykoselidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med rusutløste psykoser, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med affektive symptomer som gir mistanke om bipolar lidelse, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med alvorlig affektiv lidelse med psykose, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med depresjon, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med personlighetsforstyrrelser i alle faser av behandlingsforløpet, og i dette sikre pasientens samvalg.
Eksempler på faser i behandlingsforløpet: akutte kriser hos pasienter med emosjonellt ustabil personlighetsforstyrrelse, faser med suicidalitet, stabiliseringsfaser, oppfølging over tid.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med angstlidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med stress- og traumerelaterte lidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
Ha kunnskap om utredning, diagnostisering og behandling av pasienter med somatoforme lidelser.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tvangslidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med spiseforstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle voksne pasienter med ADHD, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle utviklingsforstyrrelser hos voksne pasienter, og i dette sikre pasientens samvalg.
Ha kjennskap til psykiske lidelser hos voksne pasienter med psykisk utviklingshemming.
Under supervisjon kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med demens, og i dette sikre pasientens samvalg.
Under supervisjon kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med øvrige alderspsykiatriske tilstander, herunder eldre med angst, psykose og depresjon, og i dette sikre pasientens samvalg.
Ha kunnskap om medikamentelle og andre spesifikke utfordringer hos alderspsykiatriske pasienter, inkludert medikamentinteraksjoner og somatiske forhold.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter som trenger avrusing og abstinensbehandling, og i dette sikre pasientens samvalg.
I dette ligger å utrede, diagnostisere og behandle pasienter med avrusning og abstinensproblematikk (alkohol, benzodiazepiner, sentralstimulerende rusmidler, opiater og lignende) og i dette sikre pasienten samvalg.
Ha kunnskap om legemiddelassistert rehabilitering.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med samtidig alvorlig psykisk lidelse og rusproblematikk, herunder pasienter på legemiddelbasert rehabilitering, og i dette sikre pasientens samvalg.
Beherske differensialdiagnostisk utredning og behandling av ulike spesifikke lidelser og/eller tilstander hos voksne pasienter knyttet til transkulturelle problemstillinger, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med annen kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn og psykiske lidelser, og ha kunnskap om hvordan kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn kan påvirke og gi følger for samarbeid med pasient og pårørende.
Beherske kunnskapsbasert differensialdiagnostisk utredning og behandlingmed fokus på kulturelt mangfold, inkludert måter kulturelle og etniske faktorer påvirker pasienters uttrykk for lidelse og psykiatriske symptomer, og hvordan de forholder seg til disse. Dette omfatter også en forståelse av hvordan kultur og migrasjon kan ha betydning for psykiatrisk diagnostikk og behandling, og i dette sikre samvalg".
Ha kjennskap til psykiatriske følgetilstander hos asylsøkere og flyktninger eksponert for krig, tortur og andre brudd på menneskerettighetene.
Selvstendig kunne gjennomføre vurdering av selvmordsfare og håndtere suicidfare hos pasienter med ulike psykiske lidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne gjennomføre vurdering av voldsrisiko ved hjelp av anerkjent kartleggingsverktøy og håndtere økt voldsrisiko hos pasienter med ulike psykiske lidelser. Eksempelvis BVC og HCR-20
Ha god kunnskap innenfor et valgfritt fagområde.
LIS skal være i stand til fordypning innen et nærmere bestemt fagområde uten å miste helheten av syne når det gjelder tilstøtende fagområder, det sammenhengende tjenestetilbudet, pasientens behov og samvalg. Fagområder kan være både definerte sykdomsgrupper, pasientgrupper og behandlingsmetoder. Eksempler er alderspsykiatri, sikkerhetspsykiatri, spiseforstyrrelser, transkulturell psykiatri. TIPS/nysykeutredning, personlighetspsykiatri, korttidsintervensjon døgn, OCD, C/L-psykiatri, affektive lidelser og gruppeterapi.
Selvstendig kunne reflektere over og forvalte etiske aspekter i anvendelsen av Psykisk helsevernloven.
Selvstendig kunne vurdere og fatte vedtak for pasienter henvist til tvungent psykisk helsevern etter Psykisk helsevernloven.
Gjelder Psykisk helsevernloven kap 3 og 4, alle punkter, 3 måneders vurdering, forlengelse etter ett år, konvertering og bruk av nødrett.
Selvstendig kunne utferdige uttalelser til kontrollkommisjonen i klagesaker, inkludert fremlegging/presentasjon.
Ha kjennskap til rettspsykiatrisk sakkyndighetsarbeid og gjeldende lovverk.
Ha kunnskap om spesielle forhold knyttet til oppfølging av pasienter med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern.
Ha kunnskap om nødrett.
Nødrett (§17 i Straffeloven), samt §§ 4, 9 og 10 i Lov om Helse og omsorgstjenestene, dvs kunne vurdere behov for anbefaling til sosialtjenesten om å fremme tvangssak etter helse-og omsorgstjenesteloven.
Selvstendig kunne utføre ulike typer samtaler i undersøkelses- og behandlingsøyemed ved hjelp av tolk.
Selvstendig kunne disponere og styre en pasientsamtale/ pårørendesamtale.
Formål og med ivaretakelse av pasient-/pårørendeperspektiv, hensyn til rammer (inkludert juridiske forhold som taushets- vs. informasjonsplikt) og tid.
Selvstendig kunne rapportere en klinisk psykiatrisk problemstilling fokusert, kort og strukturert til kollegaer eller til andre samarbeidspartnere.
Selvstendig kunne bidra til kompetanseoverføring og veiledning av helse- og omsorgspersonell i primærhelsetjenesten.
Selvstendig kunne samarbeide med andre instanser som førstelinjen, politi, barnevern, NAV og andre vedrørende enkeltpasienter.
Ha kunnskap om og anerkjenne andre profesjoners kompetanse og selvstendig kunne delta i et gjensidig samarbeid om enkeltpasienter, samt selvstendig kunne bidra og delta aktivt i forskjellige typer teamarbeid og tverrfaglig samarbeid.
Selvstendig kunne utforme spesialisterklæringer til offentlig trygde- og sosialvesen, samt redegjørelse til tilsynsmyndigheter og Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
Lege i spesialisering må utarbeide spesialisterklæring under veiledning av spesialist. Spesialisten må kontrasignere erklæringen. Jf. rundskriv R21-00 til Folketrygdloven kap. 21.
Selvstendig kunne samarbeide med pårørende om utredning, behandlingsvalg og behandlingsforløp.
Ha kunnskap om konflikthåndtering og -løsning overfor interne og eksterne samarbeidspartnere.
Selvstendig kunne kartlegge og følge opp barn som pårørende til pasienter med psykisk sykdom.
Selvstendig kunne utarbeide og gjennomføre undervisning/generell informasjon om psykiske lidelser hos voksne i et forebyggende folkeopplysningsperspektiv.
Ha kjennskap til relevante internasjonale konvensjoner og traktater og mulige konsekvenser av brudd på menneskerettigheter for psykisk helse i den voksne befolkningen og for den enkelte.
Gjelder særlig Istanbulkonvensjonen, jf Helsedirektoratets retningslinjer for undersøkelse av flyktninger
Ha kjennskap til utfordringer og problemstillinger innenfor mental helse i et globalt perspektiv.
Ha kunnskap om særlige forhold og utfordringer for barn av psykisk syke.
Selvstendig kunne vurdere henvisninger i henhold til prioriteringsforskriftene for psykisk helsevern.
Ha kjennskap til organisering og ressurser på kommunalt nivå og hos andre samarbeidspartnere innen psykisk helse-området.
Ha kjennskap til hvordan nasjonale særtrekk og lokale forutsetninger kan gi variasjon i behandlingstilnærminger, både ønsket og uønsket.
Selvstendig kunne lede tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid om enkeltpasienter.
I dette ligger å kunne lede samarbeid med primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Selvstendig kunne reflektere og forvalte sin faglighet i overensstemmelse med lovgivning, profesjonsetikk, personlig integritet, rolleforståelse og eget verdigrunnlag.
I dette læringsmålet siktes til at det i spesialiteten i større grad enn i andre spesialiteter presses på grenser og engasjement slik at stødig refleksjon rundt og trygghet på egen integritet og posisjon er av særskilt betydning. Vesentlig for oppnåelse av læringsmålet er ukentlig klinisk veiledning.
Ha kunnskap om relevante fagområder og forskning fra tilstøtende akademiske fag som psykologi, sosiologi og filosofi.
Kunnskap om psykiatriens biopsykososiale forståelsesmodell og ha kjennskap til forskjellige andre disipliner som er relevante for både kliniske utøvelse av faget og for forståelsen av faget, som nevrovitenskap, psykologi, samfunnsvitenskapelige fag.
Ha kjennskap til forskningsetiske problemstillinger rundt forskning på pasienter underlagt tvungen psykisk helsevern og/eller manglende samtykkekompetanse.
Ha kunnskap om hvordan sosiokulturelle forhold har betydning for anvendelsen av forskningsresultater, planleggingen og gjennomføringen av forskningsprosjekter.
Ha god kunnskap om fagets vitenskapsteoretiske grunnlag inkludert fagets historie, forståelsesmodeller, behandlingstilnærminger og fagkritikk.