Regler for gammel spesialistutdanning - patologi

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger (PDF)

Krav til tjeneste

De generelle bestemmelsene krever full deltagelse i avdelingens vaktplan. Tjenestegjør man ved en avdeling med vaktordning, må man gjennom hele utdanningen delta i denne for å få tjenesten godkjent som spesialistutdanning.

1. HOVEDUTDANNING

1.1. Tjeneste i hovedspesialitet

5 års tjeneste i patologi

I minst ½ år av tjenesten skal cytologisk diagnostikk være hovedarbeidsfelt for kandidater. Praktisk og teoretisk arbeid med cytologi skal utgjøre det alt vesentlige av kandidatens arbeidstid i minst et halvt år. I inntil 1 år kan utdanningen skje ved enhet for en patologisk-anatomisk spesialfunksjon eller rettsmedisin.

1.2 Annen relevant tjeneste
Inntil 1 år kan erstattes av:

a) forskningstjeneste

eller

b) tjeneste i relevante spesialiteter

eller

c) tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling eller i allmennmedisin.

Ved søknad om spesialistgodkjenning kreves utfylt og attestert skjema for hvor mye kandidaten har gjort av diagnostikk under veiledning; antall biopsiprøver, cytologiske prøver og obduksjoner.

Kursutdanning (obligatorisk fra 01.01.2020)

200 timer, herav ca. 90 timer obligatoriske kurs og 80 kurstimer innen emner fra den spesielle patologi, fortrinnsvis med snittseminar.

Følgende kurs er obligatoriske:

• Rettsmedisin
• Eksfoliativ cytologi med punksjonscytologi 
• Obduksjonspatologi med ikke-neoplastisk nevropatologi
• Klinisk molekylærpatologi

Det fremgår av kursgodkjenningen hvilke kurs som gir tellende kurstimer innen "emner fra den spesielle patologi." Slik godkjenning gis til kurs som inneholder praktisk patologisk-anatomisk diagnostikk, med hovedvekt på makroskopisk og/eller mikroskopisk undersøkelse eller alternative diagnostiske metoder inklusive molekylærpatologiske teknikker.

For å oppfylle kravet om minimum 200 timer, skal det suppleres med ca. 30 timer valgfrie kurs godkjent for spesialiteten.

I tillegg kreves gjennomført obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse og obligatorisk nettkurs i sakkyndighetsarbeid. Legeforeningens kurs for tillitsvalgte kan erstatte obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse.

Merknader

MERKNAD TIL 1.2a

Målene med forskning i spesialistutdanningen er at legen har kompetanse til:

• Kritisk å kunne vurdere og ta i bruk resultatet fra vitenskapelige artikler i eget arbeid.
• Å kunne med vitenskapelig metodikk evaluere arbeidsstedets eller egne resultater i diagnostikk og behandling (kvalitetssikring).
• Å kunne kritisk vurdere og utarbeide systematiske oversikter over vitenskapelige arbeider som har sett på diagnostikk, behandling og prognostisk vurdering av de sentrale sykdommer innen spesialiteten.
• Å formidle forskningsresultater til pasienter, pårørende, helsepersonell, beslutningstakere og allmennheten på egnet måte.

Med forskningstjeneste tellende for spesialistutdanningen menes tjeneste som lege i stipendiatstilling, i fordypningsstilling (forskningsdelen) eller tilsvarende, eller arbeid med kvalitetsforbedringsprosjekter under veiledning i minst 50% stilling.

Forskningstjenesten vil gi tellende tjeneste i forhold til stillingsbrøk. Tjenesten må ha relevans til medisinen og må dokumenteres med attest som beskriver det vitenskapelige arbeidet og attesterer tilfredsstillende utført tjeneste, herunder at målsettingen for forskningstjenesten er oppfylt. 

Det gjøres følgende presiseringer:

1. Nordisk medisinsk doktorgrad (Ph.d) eller tilsvarende teller med 1 år.
2. Øvrig medisinsk forskning, medisinsk relevant forskning innenfor andre fakulteter eller etablerte forskningsmiljøer, herunder mastergrad eller lignende, og medisinsk doktorgrad fra land utenfor Norden, må vurderes individuelt. Denne type forskningsarbeid må dokumenteres med veiledererklæring og et vitenskapelig arbeid som enten må være publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (peer review) eller er vedlagt søknaden for vurdering.
   
   Av veiledererklæringen må det fremgå tid brukt til aktiv forskning, at legen har nødvendig kjennskap til forskningsmetoder og fortolkning av forskningsresultater, og at legen kritisk kan vurdere å ta i bruk resultater i vitenskapelige artikler.
3. Forskningstjeneste relevant for medisin gjennomført før autorisasjon som lege, kan også telle for dette punktet i reglene, men må ha ført frem til en akademisk grad (doktorgrad, mastergrad eller lignende). Vedr. tellende tjeneste for doktorgrad gjelder punkt 1. For de øvrige grader gjelder reglene under punkt 2.
   
   Fullført forskerlinje under cand.med. studiet i Norge teller med 1 år.

MERKNAD TIL 1.2 b

Med tjeneste i relevante spesialiteter menes:

• akutt- og mottaksmedisin
• barnesykdommer
• fødselshjelp og kvinnesykdommer
• generell kirurgi
• hud- og veneriske sykdommer
• immunologi og transfusjonsmedisin
• indremedisin
• klinisk farmakologi
• maxillofacial kirurgi
• medisinsk biokjemi
• medisinsk genetikk
• medisinsk mikrobiologi
• nevrokirurgi
• nevrologi
• onkologi
• radiologi
• øre-nese-halssykdommer
• øyesykdommer

Etter særskilt søknad kan spesialitetskomiteen i spesielle tilfeller vurdere å godkjenne også tjeneste i andre spesialiteter

Målbeskrivelse

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for patologi (legeforeningen.no)

Godkjente utdanningsinstitusjoner

Godkjente utdanningsinstitusjoner for patologi (legeforeningen.no)