Kliniske læringsmål
Velg tema
- Alt Bein og ledd Binyre Bløtvev Brystpatologi Cervix og vaginalcytologi Generell diagnostisk patologikompetanse Hjerte- og karsystemet Hud Ikke-gynekologisk exfoliativ og finnålsaspirasjonscytologi Kvinnelige genitalia Lever, galleveier og pankreas Lunge og pleura Lymfoid og bloddannende organ Mage- og tarmsystemet Mannlige genetalia Molekylærpatologi Munnhule og øre, nese og hals Nyrer og urinveier Obduksjoner Placenta med fosterhinne og navlesnor Sentralnervesystemet Thyreoidea og parathyreoidea Øye
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere et variert utvalg av histologipreparater og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Ha ervervet praktisk erfaring og diagnostiske ferdigheter gjennom minimumskrav angitt i prosedyre.
Ha god kunnskap om ulike tilleggsundersøkelsesmetoder som er aktuelle ved de forskjellige vevsprøver og ha teoretisk innsikt i disse.
Selvstendig kunne bedømme mikroskopiske forandringer i frysesnitt.
Kjenne til hvilke begrensninger som ligger i tolkning av frysesnitt
Selvstendig kunne formulere en skriftlig rapport om de makro- og mikroskopiske funn, drøfte dem og konkludere med en så presis diagnose som omstendighetene tillater.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne beskjære og utføre makroskopiske undersøkelser av preparater fra de sentrale organsystemer innenfor faget.
Beherske bruk av maler og anbefalte retningslinjer for beskjæring av ulike typer preparater.
Selvstendig kunne behandle fiksert og ufiksert vev på en adekvat måte med henblikk på videre håndtering/undersøkelser.
Ha god kunnskap om histologisk prepareringsteknikk, herunder fremstilling av frysesnitt.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i hud og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i hud.
Eksempelvis dermatitter og bulløse hudsykdommer, samt vaskulitter, pannikulitter og granulomatøse betennelser.
Selvstendig kunne diagnostisere epiteliale prekankroser i hud.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne epiteliale neoplasier og hyperplasier i hud.
Selvstendig kunne diagnostisere benigne nævi og melanocyttproliferasjoner i hud.
Selvstendig kunne diagnostisere benigne mesenchymale neoplasier i hud.
Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende maligne epiteliale neoplasier i hud.
Selvstendig kunne diagnostisere ulike varianter av malignt melanom/maligne melanocyttproliferasjoner i hud inkludert vaktpostlymfeknutediagnostikk.
Under supervisjon kunne diagnostisere de hyppigste forekommende maligne mesenchymale neoplasier, lymfoide og myeloproliferative sykdommer.
Selvstendig kunne diagnostisere metastaser til hud.
Ha kjennskap til sjeldne dermatitter og dermatoser.
Ha kjennskap til sjeldne benigne og maligne neoplasier i hud utgått fra epidermis og dermis inkludert adneksale strukturer og subkutis.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i bryst og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere ikke-neoplastiske forandringer i bryst.
Inflammatoriske forandringer, fremmedlegemereaksjoner og gynekomasti.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne epiteliale neoplasier i bryst.
Epitelproliferasjoner, adenomer og papillomer.
Selvstendig kunne diagnostisere premaligne og maligne epiteliale neoplasier i bryst, herunder klassifikasjon, malignitetsgradering, relevante prognostiske og prediktive faktorer og vaktpostlymfeknutediagnostikk.
Selvstendig kunne diagnostisere benigne og maligne fibroepiteliale neoplasier i bryst.
Under supervisjon kunne diagnostisere benigne og maligne stromale neoplasier i bryst.
Ha kjennskap til metastaser i bryst.
Ha kjennskap til sjeldne ikke-epiteliale maligne neoplasier i bryst.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i bein og ledd og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere reaktive, inflammatoriske og degenerative forandringer i ben og ledd.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere skjelettmetastaser.
Ha kjennskap til benigne og maligne ben- og bruskneoplasier.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i bløtvev og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere benigne fibroblastiske og myofibroblastiske proliferasjoner.
Eksempelvis nodulær fasciitt.
Selvstendig kunne diagnostisere benigne fibrohistiocytære neoplasier.
Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne lipomatøse neoplasier.
Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne og maligne leiomyomatøse neoplasier.
Selvstendig kunne diagnostisere benigne karneoplasier.
Selvstendig kunne diagnostisere benigne nerve- og nerveskjedeneoplasier.
Selvstendig kunne diagnostisere gastrointestinal stromal tumor (GIST).
Ha kjennskap til maligne fibrohistiocytære neoplasier.
Ha kjennskap til maligne karneoplasier og karmalformasjoner.
Ha kjennskap til maligne nerve- og nerveskjedeneoplasier.
Ha kjennskap til maligne lipomatøse neoplasier.
Ha kjennskap til sjeldne benigne og maligne leiomyomatøse neoplasier.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer og tilstander i lunger, bronkier og pleura og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne tilstander i lunge og pleura, inkludert metastaser.
Selvstendig kunne diagnostisere infarkt i lunge og pleura.
Selvstendig kunne diagnostisere granulomatøs betennelse i lunge og pleura og diskutere aktuelle differensialdiagnoser.
Sarkoidose, hypersensitivitetspneumoni og infeksjoner.
Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier inkludert metastaser.
Ha kjennskap til klassifikasjon av interstitiell lungesykdom og de ulike reaksjonsmønstrene ved de vanligste formene for interstitiell pneumoni.
Ha kjennskap til avleiringssykdommer og pneumokonioser.
Asbestose.
Ha kjennskap til de hyppigst forekommende vaskulittene.
Granulomatøs polyangitt, Churg Strauss sykdom og lunge/pleura affeksjon ved bindevevssykdommer.
Ha kjennskap til akutte lungeskader.
Diffus alveolær skade (DAD), aspirasjonspneumoni og interstitielle lungesykdommer.
Ha kjennskap til arbeidsrelaterte lungesykdommer.
Pneumokonioser.
Selvstendig kunne diagnostisere tilstander som ofte sees ved obduksjon.
Infarkt, akutt pneumoni, pneumoni i organisering og diffus alveolær skade.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i munnhulen og øre-, nese-, halsregionen og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende inflammatoriske og reaktive tilstander i slimhinne og hud i munnhule, øre, nese og hals.
Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier utgått fra slimhinne og hud i munnhule, øre, nese og hals, herunder relevant virusdiagnostikk.
Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende spyttkjertelneoplasier.
Ha kjennskap til hyppigst forekommende odontogene cyster.
Ha kjennskap til sjeldne typer neoplasier inkludert odontogene neoplasier.
Ha kjennskap til utviklingsavvik/misdannelser som ektopisk vev og halscyster.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i lever, galleveier og pankreas, samt kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i lever, galleveier og pankreas.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier i lever.
Selvstendig kunne diagnostisere levermetastaser.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier i pankreas.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier i galleblære.
Under supervisjon kunne diagnostisere dysplasi og in situ lesjoner i galleveier og pankreasganger.
Ha kjennskap til sjeldne infeksiøse og inflammatoriske tilstander i lever.
Ha kjennskap til toksiske og metabolske leverskader.
Ha kjennskap til transplantasjonspatologi i lever, galleveier og pankreas.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i mage- og tarmsystemet, og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere inflammatoriske tilstander i mage- og tarm, inkludert inflammatorisk tarmsykdom (IBD).
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende infeksiøse tilstander i mage og tarm.
Selvstendig kunne diagnostisere sirkulasjonsforstyrrelser i mage og tarm.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i mage- og tarmsystemet.
Ha kjennskap til vaskulære lesjoner i mage- og tarmsystemet.
Ha kjennskap til nevromuskulære tarmsykdommer.
Ha kjennskap til parasitter og innvollsorm.
Ha kjennskap til misdannelser/anomalier i mage- og tarmsystemet.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i nyrer og urinveier og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier i nyrer hos voksne.
Selvstendig kunne diagnostisere infeksiøse forandringer i nyre.
Selvstendig kunne diagnostisere benign nefrosklerose, hypertensiv nefropati og diabetisk nefropati.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i nyrebekken, ureteres, urinblære og urethra.
Selvstendig kunne diagnostisere benigne, premaligne og maligne neoplasier i nyrebekken, ureteres, urinblære og urethra.
Ha kjennskap til sjeldne neoplasier i nyrer og urinveier hos voksne.
Ha kjennskap til neoplasier i nyrer og urinveier hos barn.
Ha kjennskap til misdannelser i nyrer og urinveier.
Ha kjennskap til vanlige forandringer i nyrebiopsier, inkludert glomerulonefritter, tubulointerstitielle sykdommer og systemsykdommer.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i mannlige genitalia og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende varianter av prostatitt.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i prostata.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander, herunder sirkulasjonsforstyrrelser i testis.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i testis.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander på penis inkludert virusrelaterte lesjoner.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier på penis.
Under supervisjon kunne subklassifisere non-seminomer.
Ha kjennskap til sjeldnere neoplasier i mannlige genitalia.
Ha kjennskap til medfødte misdannelser i mannlige genitalia.
Ha kjennskap til fertilitetsbedømmelse i testisbiopsier.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i kvinnelig genitalia og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander inkludert virusrelaterte lesjoner i vulva og vagina.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i vulva og vagina.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander inkludert virusrelaterte lesjoner i cervix.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i cervix.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i uterus.
Selvstendig kunne diagnostisere corpusutskrap med tanke på fasebestemmelse og graviditetsinduserte forandringer.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i uterus.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende ikke-neoplastiske forandringer i tube.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, intraepiteliale og maligne neoplasier i tube.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende ikke-neoplastiske forandringer i ovariet.
Varianter av ikke-neoplastiske cyster, endometriose og vanlige inflammatoriske tilstander.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende premaligne og maligne neoplasier i ovariet.
Under supervisjon kunne diagnostisere de viktigste variantene av andre neoplasier i kvinnelig genitalia, herunder sex cord-stromale svulster og andre sjeldne neoplasier.
Ha kjennskap til medfødte misdannelser i kvinnelig genitalia.
Ha kjennskap til placentas normale utvikling og funksjon, samt hvordan fysiologi og patofysiologi hos mor og foster/barn påvirker placenta. Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste forandringer i placenta, fosterhinner og navlesnor.
Selvstendig kunne diagnostisere sirkulasjonsforstyrrelser, inflammatoriske tilstander og modnings-/utviklingsforstyrrelser i placenta, fosterhinner og navlesnor, og relatere dette til tilstander hos mor og foster/barn.
Ha kjennskap til trofoblastsykdom, herunder mola og choriokarsinom.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i binyrer og kjenne til relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere atrofi og hyperplasi i binyre.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne binyrebark- og binyremargneoplasier.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere metastaser i binyre.
Ha kjennskap til sjeldnere typer neoplasier i binyre.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i thyreoidea og parathyroidea og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigste forekommende thyreoiditter.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigste forekommende årsaker til struma.
Selvstendig kunne diagnostisere follikulært adenom og de hyppigste maligne neoplasier i thyreoidea.
Selvstendig kunne diagnostisere hyperplasier og adenomer i parathyreoidea.
Ha kjennskap til sjeldnere varianter av thyreoiditter.
Ha kjennskap til sjeldnere typer neoplasier i parathyreoidea.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i sentralnervesystemet og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere cerebrovaskulære sykdommer og hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i hjerne og hinner.
Selvstendig kunne diagnostisere blødning i hjerne og hjernehinner, og årsaker til blødning.
Selvstendig kunne diagnostisere metastaser i sentralnervesystemet.
Under supervisjon kunne diagnostisere hypoksiforandringer i hjernen.
Ha kjennskap til de hyppigst forekommende primære neoplasier i sentralnervesystemet, herunder meningeomer.
Ha kjennskap til de hyppigste forekommende nevrodegenerative tilstander inkludert demenstilstander.
Ha kjennskap til typiske forandringer ved demyeliniserende sykdommer som multippel sklerose.
Ha kjennskap til de hyppigst forekommende nevromuskulære sykdommene samt de vanligste perifere nervesykdommer.
For eksempel nevrogen og dystrofisk myopati.
Ha kjennskap til de hyppigst forekommende misdannelser i sentralnervesystemet.
Ha god kunnskap om normal biologi og histologi i lymfoid og hematopoietisk vev, og selvstendig kunne diagnostisere benigne og reaktive tilstander samt hovedgrupper av maligne sykdommer.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forkommende infeksiøse og inflammatoriske tilstander i lymfeknute/lymfoid vev/beinmarg, herunder granulomatøse forandringer.
Selvstendig kunne diagnostisere benign lymfoid hyperplasi og identifisere lymfom og plasmacelleneoplasi.
Selvstendig kunne diagnostisere metastaser til lymfoide organer.
Ha kjennskap til subklassifisering av de hyppigst forekommende lymfomer og leukemier.
Ha kjennskap til molekylærgenetiske teknikker i lymfomdiagnostikk.
Ha kjennskap til subklassifikasjon av sjeldne lymfomer og leukemier.
Ha kjennskap til reaktive tilstander, myeloproliferative sykdommer og myelodysplasi i beinmarg.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i hjerte- og karsystemet og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere hjertesykdom ved obduksjon, herunder iskemisk hjertesykdom, kardiomyopatier og inflammatoriske/infeksiøse tilstander.
Ha kjennskap til klaffesykdom og hjertemisdannelser.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende vaskulitter, herunder arteritt.
Selvstendig kunne diagnostisere og bedømme grad av aterosklerose.
Ha kjennskap til benigne og maligne neoplasier i hjertet, herunder metastaser og kunne diagnostisere disse under supervisjon.
Ha kunnskap om de vanligste sykdommer i øyet og relevante differensialdiagnoser.
Ha kunnskap om intraokulære svulster, herunder melanom og retinoblastom.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre cervixcytologisk diagnostikk.
Det vises til prosedyre.
Selvstendig kunne vurdere en cytologisk prøve fra cervix og vagina, herunder vurdere representativitet og egnethet.
Selvstendig kunne diagnostisere en normal cytologisk prøve fra cervix og vagina med sykliske og postmenopausale forandringer.
Selvstendig kunne diagnostisere inflammatoriske og infeksiøse tilstander, metaplasier og atrofiske forandringer i cytologisk prøve fra cervix og vagina.
Selvstendig kunne diagnostisere suspekte forandringer, herunder ASC-US, ASC-H og AGUS.
Selvstendig kunne diagnostisere lavgradige og høygradige celleforandringer, herunder LSIL, HSIL og AIS samt inkorporering av Humant Papilloma Virus (HPV)-resultat i henhold til gjeldende nasjonalt screeningsprogram.
Selvstendig kunne diagnostisere maligne neoplasier i vagina og cervix.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere ikke-gynekologisk cytologi.
Det vises til prosedyre.
Ha god kunnskap om ulike måter å ta cytologiske prøver, og selvstendig kunne vurdere en celleprøves representativitet og egnethet.
Ha kjennskap til ulike preparerings- og fargemetoder og supplerende undersøkelser som kan brukes på cytologiske prøver.
For eksempel immuncytokjemi.
Selvstendig kunne vurdere cytologiske prøver fra luftveier, urin, serøse væsker, punktater fra cyster og fra solide tumores/noduli.
Selvstendig kunne vurdere ulike celletyper og skille normale og reaktive celler fra maligne og mulig maligne celler i cytologiske prøver.
Selvstendig kunne vurdere de hyppigst forekommende tilstander fra finnålsaspirasjonscytologiske prøver fra spyttkjertel, lunge, lymfeknute og thyreoidea.
Ha kjennskap til de hyppigst forekommende tilstandene fra finnålsaspirasjonscytologiske prøver fra bryst-, bein- og bløtdelssvulster.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre voksenobduksjon, inkludert patologisk undersøkelse av hjernen, herunder likåpning, organuttak og organdisseksjon. Selvstendig kunne utforme en obduksjonsrapport og formidle resultatet på en hensiktsmessig og meningsfull måte for rekvirenten.
Det vises til prosedyre.
Ha god kunnskap om gjeldende lover og forskrifter for håndtering av dødsfall og obduksjonsvirksomhet, herunder krav til informasjon og samtykke, bruk og oppbevaring av biologisk materiale tatt ut ved obduksjon og meldeplikter ved mulig unaturlige dødsfall.
Ha god kunnskap om legeerklæring om dødsfall (dødsattest) og oppbyggingen av denne, herunder ha kjennskap til forskjellen mellom dødsårsak og dødsmåte.
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet lovverk.Eksempler på dødsmåte: naturlig død, ulykke, selvmord, drap og død av ukjent årsak.
Ha god kunnskap om aktuelle meldeplikter, herunder ved smittsomme sykdommer (MSIS) og legemiddelbivirkninger (RELIS).
Selvstendig kunne gi råd til klinikere i og utenfor sykehus med hensyn til behov for obduksjon, meldeplikt og rutiner for rekvisisjon.
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet kommunikasjon.
Selvstendig kunne evaluere en klinisk journal og oppsummere informasjonen slik at denne kan danne grunnlag for vurdering av patologisk-anatomiske funn ved obduksjon.
Ha kunnskap om spesielle teknikker som anvendes ved uttak av sentralnervesystemet og foster- og barneobduksjoner.
Ha kjennskap til indikasjoner for, og fremgangsmåte ved, ulike typer tilleggsundersøkelser ved obduksjon.
Eksempler: postmortale radiologiske undersøkelser, toksikologiske og aktuelle biokjemiske/klinisk-kjemiske undersøkelser, mikrobiologiske prøver og prøver til genetisk undersøkelse.
Ha kjennskap til prinsippforskjeller mellom rettsmedisinske og medisinske obduksjoner, og ha kjennskap til vurdering av dødstegn for dødstidspunktbestemmelse og vurdering av skader (utvendig og innvendig).
Ha kjennskap til rettspatologisk sakkyndighetserklæring, samt ha kjennskap til den sakkyndiges rolle i retten og den rettsmedisinske kommisjon (DRK) og dennes funksjon.
Ha kunnskap om barne- og fosterobduksjon, og kjennskap til prinsippene for gjennomføring av fosterobduksjon samt kjenne til de hyppigst forekommende misdannelser og årsaker til intrauterin fosterdød.
Ha oppdatert kunnskap om anvendelse, tolkning og klinisk betydning av molekylære analyser i diagnostikk av ulike neoplasier.
For eksempel lymfom, melanom, sarkom, gliom og karsinom.
Under supervisjon kunne formulere en skriftlig rapport med molekylærpatologiske funn.
Ha kjennskap til ulike molekylærgenetiske metoder som brukes i rutinediagnostikk.
Selvstendig kunne bedømme mikroskopiske forandringer i frysesnitt. Selvstendig kunne avgi muntlig rapport om frysesnittet til den rekvirerende legen.
Kjenne til hvilke begrensninger som ligger i tolkning av frysesnitt.