Kliniske læringsmål
Velg tema
Selvstendig kunne utføre undersøkelse av øynenes leie og retrobulbær resistens, herunder exoftalmometri.
Selvstendig kunne utføre undersøkelse av øyelokksfunksjonen.
Selvstendig kunne utføre undersøkelse av øynenes stilling ved "covertest" med og uten prismestaver.
Selvstendig kunne utføre tester på stereopsis og simultan persepsjon.
Selvstendig kunne undersøke øynenes motilitet, herunder undersøkelse av dobbeltsyn med rødglass.
Ha kunnskap om undersøkelse med Lee/Hess skjerm.
Selvstendig kunne undersøke øynenes evne til akkomodasjon og konvergens.
Selvstendig kunne utføre Donders prøve og andre relevante manuelle og automatiske undersøkelser av sentrale og perifere synsfelt.
Selvstendig kunne bestemme brillestyrke med linsestyrkemåler.
Selvstendig kunne utføre undersøkelse av tåreveier hos voksne med gjennomskylling og sondering.
Selvstendig kunne utføre Schirmers test samt farge hornhinnen og bindehinnen med fluorescein og lissamingrønt.
Selvstendig kunne undersøke hornhinnens krumning med keratometer og topograf samt vurdere resultatene.
Selvstendig kunne teste hornhinnens sensibilitet.
Selvstendig kunne utføre farging av hornhinnen med fluorescein.
Selvstendig kunne fjerne fastsittende fremmedlegemer på hornhinnen.
Selvstendig kunne utføre undersøkelse av hornhinnens tykkelse (pachymetri).
Selvstendig kunne utføre spaltelampeundersøkelse av fremre og bakre segment med og uten kontaktglass (3 speil-gonioskop) og forskjellige non-kontaktlinser.
Selvstendig kunne utføre direkte og indirekte oftalmoskopi.
Selvstendig kunne utføre øyetrykkmåling med Goldmann applanasjonstonometri og andre relevante målemetoder. Selvstendig kunne kvalitetssikre målemetodene.
Selvstendig kunne utføre akselengdemåling med optiske og ultralydbaserte metoder.
Selvstendig kunne undersøke pupillene og deres reaksjoner på lys og nærinnstilling.
Selvstendig kunne utføre elementær undersøkelse av øyet med ultralyd (B-scan).
Selvstendig kunne tolke OCT bilder av papiller og maculae.
Selvstendig kunne tolke fluoresceinangiografiske bilder og vurdere indikasjonsstilling for slik undersøkelse.
Ha god kunnskap om ICG bilder og når det er indikasjon for å ta disse.
Ha god kunnskap om oftalmologisk relevante undersøkelser med røntgen, CT og MR.
Ha kunnskap om ERG og VEP og kjenne indikasjonsstillingen for slike undersøkelser.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke bildene.
Ha kunnskap om mørkeadaptasjonskurven.
Ha kunnskap om anomalier av øyeregionen og når dette er en del av et syndrom.
Ha god kunnskap om de vanligste ervervede stillingsforandringene av øyelokk, kjenne årsaken til endringene og de vanligste kirurgiske prosedyrene, samt vite når en skal henvise til kirurgisk behandling.
Ha god kunnskap om allergiutløst utslett på øyelokk og dets omgivelser.
Selvstendig kunne gjenkjenne de vanligste betennelser i øyelokkene og behandle disse.
Selvstendig kunne utføre kirurgisk behandling av chalazion.
Ha god kunnskap om benigne og maligne tumores på øyelokk og vite når det skal henvises til behandling.
Ha god kunnskap om tårekjertelen og dens betennelser og tumores.
Selvstendig kunne diagnostisere disse og vite når en skal henvise til bildediagnostikk.
Ha god kunnskap om symptomer og årsak til tørt øye og selvstendig kunne gi relevant behandling.
Ha god kunnskap om tåreveisanomalier og vite når det skal henvises til behandling.
Ha god kunnskap om tåreveisstenoser hos voksne og selvstendig kunne utføre gjennomskylling av tårekanalen, ha en formening om hvor stenosen sitter, samt vite når det skal henvises til behandling.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere betennelsestilstander i tåreveiene, og beherske behandlingen av disse.
Ha god kunnskap om akutte og kroniske betennelsestilstander i konjunktiva og selvstendig kunne diagnostisere og behandle disse.
Beherske konjunktival prøvetaking ved betennelser.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere pinguecula og pterygium, og vite når det skal henvises til behandling.
Ha god kunnskap om tumores på konjunktiva og vite når det skal henvises til behandling.
Ha kunnskap om skleras anatomi og fysiologi.
Ha god kunnskap om behandling av skleras sykdommer.
Ha kunnskap om medfødte misdannelser av kornea.
Ha god kunnskap om diagnostikk, klinikk og forskjellige behandlingsalternativer ved keratokonus.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av keratitt. Selvstendig kunne håndtere prøvetaking.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av komplikasjoner ved kontaktlinser.
Ha god kunnskap om behandling av degenerative og dystrofiske lidelser.
Ha god kunnskap om keratopatier ved systemsykdommer.
Ha god kunnskap om immunologiske forandringer i kornea.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere misdannelser i linsen, herunder medfødt katarakt og leieforandringer.
Ha god kunnskap om årsaker til og forskjellige typer katarakt og deres klinikk.
Ha god kunnskap om operasjonsmetoder av katarakt samt deres fordeler, ulemper, bivirkninger og komplikasjoner.
Selvstendig kunne utføre diagnostikk og vurdere indikasjon for operasjon av katarakt.
Selvstendig kunne utføre biometri og IOL kalkulasjon, samt foreta postoperative kontroller av kataraktopererte.
Ha god kunnskap om etterstæren og andre kapselproblemers klinikk, samt selvstendig kunne ta stilling til indikasjon for og utføre YAG-laserbehandling.
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, diagnostikk og behandling av medfødt glaukom.
Ha god kunnskap om glaukomformer og deres diagnostikk, herunder avanserte undersøkelser av synsfelt, papille og kammervinkel.
Ha god kunnskap om glaukombehandling og oppfølging av ervervet glaukom, herunder medisinering, laserbehandling og kirurgi.
Selvstendig kunne utføre ALT og/eller SLT samt YAG-laser.
Ha god kunnskap om uveale misdannelser og degenerasjoner.
Ha god kunnskap om svulster i uvea og deres diagnostikk, herunder selvstendig kunne utføre basal ultralydundersøkelse (B-scan).
Ha god kunnskap om de forskjellige uveitter (fremre, intermediære, bakre), deres etiologi, diagnostikk og behandling.
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer og diagnostikk av endoftalmitter, herunder prøvetaking og akuttbehandling. Selvstendig kunne utføre prøvetaking fra og medikamentinjeksjoner i corpus vitreum.
Ha god kunnskap om misdannelser og degenerative forandringer i corpus vitreum.
Ha god kunnskap om årsaker til og behandling av korpusblødninger og andre uklarheter i corpus vitreum.
Ha god kunnskap om netthinnens anatomi og fysiologi.
Ha kunnskap om misdannelser i retina og choroidea.
Ha god kunnskap om diabetes og god kunnskap om diabetisk retinopati og behandling av denne.
Ha kunnskap om prematuritetsretinopati.
Ha god kunnskap om årsaker til og forskjellige typer netthinneavløsning og deres klinikk. Ha god kunnskap om operasjonsmetoder, samt deres fordeler, ulemper og komplikasjoner. Selvstendig kunne utføre diagnostikk, vurdering av operasjonsindikasjon samt foreta postoperative kontroller.
Ha god kunnskap om de forskjellige degenerative lidelsene i retina og choroidea.
Ha god kunnskap om de forskjellige degenerative retinale og choriodale sykdommer. Ha kunnskap om når det skal henvises til genetisk veiledning.
Ha god kunnskap om de forskjellige vaskulære sykdommene og årsakene til disse.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk samt ha god kunnskap om sykdomsforløp og indikasjon for behandling av ervervede makulopatier.
Ha kunnskap om retinale og choroideale tumores.
Ha kunnskap om retinale manifestasjoner ved andre sykdommer.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere papilleanomalier. Ha god kunnskap om årsaker til papilleødem og selvstendig kunne diagnostisere tilstanden.
Ha god kunnskap om sykdommer i nervus optikus og selvstendig kunne diagnostisere disse. Ha god kunnskap om behandling av slik sykdom og selvstendig kunne starte behandling hvis indisert.
Ha god kunnskap om tilstander med affeksjon av hjernenerver relatert til øynene og selvstendig kunne diagnostisere og utrede disse. Ha god kunnskap om indikasjonen for behandling.
Ha god kunnskap om cerebrale tilstander med øyeaffeksjon og aktuell utredning av disse.
Ha kunnskap om de vanligste misdannelsene av orbita og vite når det skal henvises til behandling.
Ha god kunnskap om symptomene på infeksiøse og inflammatoriske lidelser i orbita og vite når det skal henvises til behandling.
Ha god kunnskap om endokrin oftalmopati, symptomer og behandling.
Ha god kunnskap om tumores i orbita og vite når en skal utrede med bildediagnostikk, og når en skal henvise videre.
Ha god kunnskap om de vanligste typer strabisme inklusive hos barn. Selvstendig kunne måle skjelevinkel.
Ha god kunnskap om diplopi og bevegelsesforstyrrelser. Selvstendig kunne iverksette adekvat utredning og starte behandling hvis det er indisert.
Ha god kunnskap om perforerende skader med og uten intraokulært fremmedlegeme. Selvstendig kunne diagnostisere perforasjonsskade. Ha god kunnskap om pre- og postoperativ behandling.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere ikke-perforerende mekaniske øyeskader, herunder etseskader, kornealt fremmedlegeme og kontusjonsskader.
Ha god kunnskap om skade på øyelokk og i tåreveier.
Ha god kunnskap om diagnostikk og pre- og postoperativ behandling av skade på øyelokk og i tåreveier.
Selvstendig kunne utføre kirurgi på mindre øyelokkskader.
Ha kunnskap om generelle ansiktsskader, herunder "blow out"-fraktur.
Selvstendig kunne bestemme synsstyrke (visus) hos voksne og hos barn i alle aldre. Selvstendig kunne foreskrive briller til alle aldersgrupper.
Ha god kunnskap om refraksjonsfeil og deres symptomer.
Selvstendig kunne utføre refraksjonering med foropter/brillekasse, herunder kryssylinderteknikk samt skiaskopi.
Selvstendig kunne tilpasse briller og ha god kunnskap om tilpassing av kontaktlinser.
Ha god kunnskap om refraktiv kirurgi, herunder laserbehandling, implantasjon av fake linser og linseinngrep.
Ha god kunnskap om presbyopi og selvstendig kunne tilpasse lesebriller.
Ha god kunnskap om årsaker til, og behandling av amblyopi.
Ha god kunnskap om de viktigste årsaker til svaksynthet/blindhet nasjonalt og internasjonalt. Ha god kunnskap om aktuelle synshjelpemidler og synsrehabilitering. Ha kunnskap om WHOs klassifikasjon.
Ha god kunnskap om synskrav for de forskjellige førerkortklasser.
Ha god kunnskap om funksjonelt synstap og om teknikker for å kunne påvise dette.
Ha god kunnskap om medfødte og ervervede fargesynsdefekter samt tester for å kunne påvise disse.
Ha kunnskap om kontrastfølsomhet og hvordan denne undersøkes.
Ha kunnskap om lese- og skrivevansker.
Ha kunnskap om medfødte misdannelser i øyet og dets omgivelser, og vite når man skal henvise til genetisk veiledning.