Spesialitetsspesifikke læringsmål

• Ionisasjonskammer
• Scintilasjonsteller
• Filmdosimeter

• gammakamera: detektorteknologi, kollimatortyper
• SPECT: akkvirering, rekonstruksjon
• PET: akkvirering, rekonstruksjon
• CT
• MR
• ultralyd

• bilderekonstruksjon
• attenueringskorreksjon (Chang, CT-basert)
• halveringstidskorreksjon
• kvantitering (regions and volumes of interest)

• tracerprinsipp
• radiokjemi
• generatorsystemer
• syklotron
• radiokjemisk renhet
• regelverk

• planare opptak
• helkroppsscintigrafi
• dynamisk scintigrafi

• SPECT-rekonstruksjon
• attenueringskorrektur
• dynamisk SPECT
• semikvantitering

• positronemisjonstomografi med ulike typer attenueringskorrektur
• kvantitering (SUV)
• dynamisk PET

Ha kunnskap innen bildedanning og strålefysikk/-biologi innen konvensjonell/digital røntgendiagnostikk.

Ha kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen konvensjonell røntgendiagnostikk

Ha kunnskap om anvendelsesområder for konvensjonell røntgendiagnostikk.

Ha god kunnskap om generell relevant strålefysikk, herunder røntgenstrålers effekt/vekselvirkning på vev.

Ha kunnskap om anatomi av lunger, hjerte, mediastinum og thoraxveggen på røntgen, CT og MR.

Ha kunnskap om beskrivelse av frakturer i skjelettet.

Ha kunnskap om vurdering av postoperativ status og komplikasjoner ved osteosyntese/protese.

Ha kunnskap om degenerative sykdommer i muskel-/skjelettsystemet og deres radiologiske manifestasjon.

Ha kunnskap om muskel-/skjelettanatomi, inkludert normalvarianter i skjelett.

Under supervisjon kunne tolke og beskrive resultatet av røntgendiagnostikk av skjelettet.

Ha kunnskap innen bildedanning og strålefysikk ved CT.

Ha kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen CT.

Ha kunnskap om normal anatomi i abdomen på CT, ultralyd, MR og konvensjonell radiologi.

Ha kjennskap til aktuelle bildediagnostiske metoder og funn etter tidligere operasjoner eller intervensjoner i abdomen.

Ha kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved primære og sekundære tumores i solide organer, øsofagus, ventrikkel, tynntarm, kolon og rectum.

Under supervisjon kunne tolke CT av bekkenorganer.

Ha kunnskap om patologi i thorax.

Ha kunnskap om normal anatomi av hjertet og de store kar på røntgen, CT, MR og ultralyd.

Under supervisjon kunne tolke og beskrive CT av skjelett og ledd.

Under supervisjon kunne tolke CT thorax og CT abdomen. 

Kjenne til normalanatomi i hjerne, medulla, nerverøtter, caput med skallebasis og spinalkanal.

Kjenne til de vanligste akutte tilstandene i hjernen som infarkt, forskjellig typer blødning, hypoksi og hernieringstegn.

Under supervisjon kunne tolke CT caput ved de vanligste problemstillingene som infarkt, blødning og tumor.

Ha kunnskap om normalanatomi i kvinnelige og mannlige urogenitale organer

Ha kunnskap om CT-funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i nyrer og samlesystemet.

Ha kunnskap om CT-funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i binyrer.

Ha kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i ovarier, uterus og vagina.

Ha kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i prostata, vesiculae seminales og testes/scrotum.

Ha kunnskap om normalanatomi i hode-, hals- og kjeveregionen.

Ha kunnskap om bildedanning innen ultralyd og valg av prober.

Ha kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen ultralyd.

Ha kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning av ultralydbilder.

Ha kunnskap om anvendelsesområder for ultralyd.

Ha kunnskap om dosering av kontrastmidler innen radiologi og bruk av faser for best mulig bildeframstilling ut fra diagnostisk problemstilling.

Ha kunnskap om indikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger og eventuell forbehandling ved bruk av kontrastmidler innen radiologi.

Ha kunnskap om ultralydfunn ved sykdommer i glandula thyreoidea, parathyreoidea og spyttkjertler.

Kjenne til prinsipper for MR-fysikk og -bildedanning.

Ha kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen MR, herunder MR-sikkerhet for pasient og personale.

Kjenne til valg av MR-sekvenser og spoler.

Kjenne til muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen MR.

Selvstendig kunne planlegge og tolke planar skjelettscintigrafi, flerfase-scintigrafi, SPECT og F-18-NaF-PET.

• 1-dags/2-dagsprotokoller
• semikvantitering (bullseye-plot, scores)
• SPECT-CT Ha kunnskap om referansedatabaser.

Ha god kunnskap om thyreoideafysiologi og -sykdommer samt de ulike sporstoffene i thyreoideadiagnostikk. Selvstendig kunne velge ut riktig undersøkelsesprotokoll og tolke thyreoideaundersøkelse.

Ha god kunnskap om radioaktivitet, strålefysikk og strålebiologi.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere hvordan stråleeksponering for pasienter, personale, pårørende og besøkende kan minimaliseres i henhold til ALARA-prinsippet.

Ha god kunnskap om strålevernloven og strålevernforskrifter relevant for nukleærmedisinsk virksomhet.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere og prioritere henvisninger i henhold til vanlig praksis, og gjeldende nasjonale og internasjonale anbefalinger.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre måling av radioaktivitet med de vanligste typene måleinstrumenter, inkludert dosekalibrator.

Ha god kunnskap om teknologi for de forskjellige nukleærmedisinske kameratypene.

Ha god kunnskap om akkvirering og selvstendig kunne utføre rekonstruksjon av nukleærmedisinske undersøkelser. Ha god kunnskap om attenuasjonskorreksjon ved SPECT/CT og PET/CT. Ha kjennskap til attenuasjonskorreksjon ved PET/MR.

Ha kunnskap om de grunnleggende prinsippene for produksjon av radionuklider, herunder syklotron med forskjellige targets og de vanligste generatorsystemene.

Ha kunnskap om arbeidet i hot-lab. Under supervisjon kunne delta i tillaging av de vanligste radiofarmasøytiske legemidlene.

Ha kunnskap om kvalitetskontroll av radiofarmasøytiske legemidler.

Ha kunnskap om kvalitetskontroll av nukleærmedisinske kameratyper.

Ha kunnskap om de grunnleggende prinsippene innen radiokjemi og radiofarmasi.

Ha god kunnskap om bruk av semikvantitative og kvantitative målinger ved nukleærmedisinske undersøkelser.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinsk undersøkelse av skjelett og benmarg.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre ergometri og farmakologisk belastning, samt selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinsk myokardperfusjonsundersøkelse.

Ha god kunnskap om EKG-styrt hjertefunksjonsundersøkelse basert på merking av autologe erytrocytter (MUGA), inkludert indikasjon for undersøkelsen. Ha kjennskap til alternative utredningsmetoder, slik som ekkokardiografi og MR hjerte.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinsk undersøkelse for påvisning av amyloid avleiring i hjertet og andre organer.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinsk lungeventilasjons- og lungeperfusjonsundersøkelse, herunder både planare bilder og SPECT/CT.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser for benigne sykdommer i tyreoidea. Ha kunnskap om bruk av ultralydundersøkelse og finnålscytologi som supplement til nukleærmedisinsk tyreoideaundersøkelse.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske paratyreoideaundersøkelser. Ha kunnskap om bruk av ultralydundersøkelse og CT som supplement til nukleærmedisinsk paratyreoideaundersøkelse.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske miltundersøkelser.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske nyreundersøkelser.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive clearance-målinger (GFR).

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske sentinel node (SN) undersøkelser.

Selvstendig kunne foreta injeksjon og kutan markering ved nukleærmedisinsk sentinel node (SN) undersøkelse. Ha kjennskap til praktisk bruk av gammaprobe for lokalisering av sentinel node (SN) peroperativt.

Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved nevrodegenerative sykdommer. Ha kunnskap om nukleærmedisinske undersøkelser ved avleiringssykdommer i hjernen.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved sykdommer i det dopaminerge systemet.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved lokale og systemiske inflammasjons- og infeksjonstilstander.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser av lymfesystemet ved spørsmål om lymfødem.

Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne anvende TNM-klassifikasjon og stadieinndeling av kreft relevant for nukleærmedisinske undersøkelser. Ha god kunnskap om internasjonal terminologi for angivelse av lokalisasjon av lymfeknuter ved forskjellige krefttyper.

Ha kunnskap om PET-undersøkelse ved maligne hjernesvulster.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved primærdiagnostikk og oppfølging av øre-nese-hals (ØNH)-kreft.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved kreft i tyreoidea.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved feokromocytom, paragangliom og nevroblastom.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved primærdiagnostikk og oppfølging av lungekreft.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging ved brystkreft.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved primærdiagnostikk og oppfølging av kreft i fordøyelsessystemet.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved nevroendokrin neoplasi.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging ved gynekologisk kreft.

Ha god kunnskap om og selvstendig tolke/beskrive PET-undersøkelse ved urogenital kreft.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging ved prostatakreft.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved lymfom, herunder i primærdiagnostikk, interim responsevaluering, sluttevaluering, ved residivmistanke og ved mistanke om transformert lymfom.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging ved malignt melanom.

Ha kunnskap om PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging av sarkomer.

Ha god kunnskap om bruk av PET-undersøkelse i planlegging av ekstern strålebehandling.

Ha god kunnskap om de vanligste typer radionuklidbehandlinger.

Ha kunnskap om og under supervisjon kunne anvende dosimetri til radionuklidbehandling, herunder vurdering av både doseberegning for kritiske organer og tumordosimetri.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre behandling med ¹³¹I av benigne sykdommer i tyreoideakjertelen.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre behandling med ¹³¹I av maligne sykdommer i tyreoideakjertelen.

Ha god kunnskap om målrettet radionuklidbehandling ved differensierte nevroendokrine tumores.

Ha god kunnskap om målrettet radionuklidbehandling ved metastasert prostatakreft.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser av barn.

Ha god kunnskap om praktisk tilrettelegging og gjennomføring av nukleærmedisinske undersøkelser av barn.

Ha god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT i caput.

Ha god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT av collum.

Ha god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT av thorax.

Ha god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT av abdomen/bekken.

Ha god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT av ekstremitetene.

Ha kunnskap om bildedanning, strålefysikk og strålebelastning ved CT-undersøkelser med kontrastmiddel.

Ha kunnskap om indikasjoner, kontraindikasjoner, feilkilder og protokoller ved CT-undersøkelser med kontrastmiddel.

Ha kunnskap om organdiagnostikk (patologi og normalvarianter) ved CT-undersøkelser med kontrastmiddel (caput/collum/thorax/abdomen/bekken).

Under supervisjon kunne tolke/beskrive CT-undersøkelser med kontrastmiddel.

Ha kunnskap om bivirkninger og eventuell forbehandling ved bruk av kontrastmidler innen radiologi.

Ha kunnskap om dosering av kontrastmidler innen radiologi og bruk av ulike faser for best mulig bildeframstilling ut fra diagnostisk problemstilling

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre medikamentadministrasjon ved konstrastmiddelreaksjon.

Ha kjennskap til indikasjoner, kontraindikasjoner, feilkilder, protokoller/sekvenser ved MR-undersøkelser.

Ha god kunnskap om sikkerhet for pasienter og personalet ved MR-undersøkelser.

Ha kjennskap til normal anatomi fremstilt ved MR-undersøkelser.

Ha kjennskap til organdiagnostikk (patologi og normalvarianter) ved MR-undersøkelser.

Under supervisjon tolke/beskrive MR-undersøkelser.

Ha kjennskap til indikasjoner, kontraindikasjoner, feilkilder og valg av prober ved UL-undersøkelser.

Ha kjennskap til normal anatomi fremstilt ved UL-undersøkelser.

Ha kjennskap til organdiagnostikk (patologi og normalvarianter) ved UL-undersøkelser.

Under supervisjon tolke/beskrive UL-undersøkelser.

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser av fordøyelsessystemet.