Kliniske læringsmål
Velg tema
- Alt Akuttnevrologi Arbeidsbetingede nevrologiske lidelser Autonome forstyrrelser, nevrourologi og seksuelle funksjonsforstyrrelser Bevegelsesforstyrrelser Bildetolkning Cerebrovaskulære sykdommer Epilepsi og andre anfallssykdommer Grunnleggende kunnskap og ferdigheter Hodepine Infeksjoner i nervesystemet Jus og trygdemessige aspekter Kliniske studier, nevrologi Muskel-/skjelettlidelser Nevroanatomi Nevrodegenerative lidelser Nevrofysiologi Nevrohabilitering/-rehabilitering Nevroimmunologi Nevrointensiv behandling Nevrokirurgi Nevrologisk tjeneste ved annen enhet Nevrologiske manifestasjoner og komplikasjoner til primært ikke nevrologiske tilstander Nevromuskulære lidelser og sykdommer i det perifere nervesystem Nevrooftalmologi Nevroonkologi Nevrootologi Nevrotoksikologi Palliasjon Psykiatri Smertetilstander Spesifikke prosedyrer og undersøkelser Spinale lidelser Sykdomsspesifikke læringsmål Søvnsykdommer
Beherske mottak, utredning, behandling og oppfølging av nevrologiske pasienter, herunder ha god kunnskap og selvstendig kunne utføre nevrologisk anamneseopptak, klinisk nevrologisk undersøkelse med tolking av funn og utføre standardiserte kognitive tester. Ha god kunnskap i skriving av innkomstjournal, journalnotater og epikrise.
Ha god kunnskap om de ulike pasientgruppene ved en nevrologisk sengepost, og selvstendig kunne fungere som postansvarlig lege.
Ha god kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av polikliniske nevrologiske pasienter.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttnevrologiske tilstander i, herunder:
- akutt hjerneslag og hjerneslagimitatorer
- status epileptikus
- nevroimmunologiske tilstander
- hyperakutt hodepine inklusive subaraknoidal blødning
- synkope og kramper
- redusert bevissthet
- akutt økt intrakranialt trykk
- akutte perifere pareser
- infeksjoner
- tverrsnittslesjoner
- akutte nevrotoksiske tilstander
- akutte nevrometabolske tilstander
Ha god kunnskap om både sjeldne nevrologiske lidelser og generell nevrologi.
Med sjeldne nevrologiske lidelser menes lidelser som blir diagnostisert og behandlet ved universitetssykehus. Med generell nevrologi menes lidelser som blir diagnostisert og behandlet ved generelle nevrologiske avdelinger, eventuelt i spesialistpraksis.
Ha god kunnskap om det sentrale, perifere og autonome nervesystemet.
Selvstendig kunne tyde vanlige forandringer på MR og CT og kunne identifisere blødninger, tidlige infarktforandringer og romoppfyllende prosesser på bildeundersøkelse av hjernen.
Ha god kunnskap om begrensninger og nytte ved ulike bildeundersøkelser.
Ha god kunnskap om nevrofysiologiske undersøkelser av nervesystemet, herunder EEG, EMG og nevrografi, fremkalte responser og søvnundersøkelser. Selvstendig kunne gjenkjenne de vanligste patologiske forandringene i et voksen EEG (skarp aktivitet). Selvstendig kunne forstå detaljer i svarrapportene fra kliniske nevrofysiologer, og forstå hvilken betydning resultatene har for videre behandling.
Kan oppnås gjennom hospitering ved avdeling/seksjon for klinisk nevrofysiologi
Ha god kunnskap om indikasjon og kontraindikasjon for lumbal spinalpunksjon. Beherske lumbalpunksjon med trykkmåling. Selvstendig kunne tolke resultatet av spinalvæskeundersøkelse.
Ha god kunnskap om enkle autonome tester som ortostatisk blodtrykksmåling. Ha kunnskap om når det er nødvendig å henvise til andre spesialundersøkelser av det autonome nervesystemet.
Ha god kunnskap om og beherske kvantifisering av nevrologiske symptomer og utfall. Selvstendig kunne bruke de hyppigst brukte skåringsskjema.
Ha kunnskap om nevropsykologiske tester og selvstendig kunne utføre enkle nevropsykologiske tester.
Ha god kunnskap om indikasjon og prinsippet for de vanligste nevrofarmakologiske diagnostiske tester. Selvstendig kunne utføre nevrofarmakologiske tester.
For eksempel tensilontest og levodopatest.
Ha god kunnskap om indikasjon for muskelbiopsi. Selvstendig kunne vurdere patologens tolkning av muskelbiopsi og hvilken betydning dette har for videre oppfølging/behandling.
Ha kunnskap om indikasjon for nervebiopsi. Under supervisjon kunne tolke et resultat av nervebiopsi og hvilken betydning dette har for videre oppfølging/behandling.
Ha god kunnskap om indikasjon for intramuskulær behandling med botulinumtoksin. Selvstendig kunne diagnostisere fokale tonusforstyrrelser og vurdere om disse kan behandles med botulinumtoksin.
Fokale tonusforstyrrelser er for eksempel spastisitet, spasmer og dystonier.
Ha god kunnskap om nevroimmunologiske undersøkelser og indikasjon for disse. Selvstendig kunne tolke resultater og, sammenholdt med det kliniske bildet, beslutte videre behandling og oppfølging.
Ha god kunnskap om nevrogenetisk utredning, metoder og etiske dilemmaer.
Ha kjennskap til urodynamiske undersøkelser, indikasjon og tolkning av resultater. Selvstendig kunne beslutte videre behandling og oppfølging.
Ha god kunnskap om indikasjon for blood patch.
Ha kunnskap om indikasjon for nerveblokader ved kroniske smertetilstander.
Kroniske smertetilstander er for eksempel nervus trigeminus, nervus occipitalus major.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling/behandlingsmuligheter ved tilstander som gir bevissthetsforstyrrelser.
Tilstander som gir bevissthetsforstyrrelser er for eksempel metabolsk koma, koma ved forgiftninger, delir og locked-in-syndrom.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre klinisk vurdering ved hjernedødsdiagnostikk. Selvstendig kunne utføre og tolke hjernestammereflekser.
Ha god kunnskap om, og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av cerebrovaskulære sykdommer. Ha god kunnskap om behandling og medikamentenes virkningsmekanisme.
Dette læres ved slagenhet, inkludert nevrologisk overvåkingsenhet.
Ha god kunnskap om forebygging og beherske behandling av komplikasjoner ved hjerneslag.
Selvstendig kunne behandle pasienter med akutt hjerneinfarkt og akutt hjerneblødning i en nevrologisk overvåkingsenhet. Ha god kunnskap om indikasjon for kirurgisk behandling.
Ha god kunnskap om morfologi og hemodynamikk i halskar samt indikasjon for transkranial Doppler.
Beherske grunnleggende ultralydundersøkelse inkludert farge-Doppler og spektral hastighets-Doppler av halskar.
Selvstendig kunne identifisere arteria carotis communis, carotis bifurkatur, ekstrakraniale del av arteria carotis interna og arteria carotis eksterna og vertebralisarterier.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre trombolysevurderinger og behandling. Ha god kunnskap om indikasjon for endovaskulær behandling.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av andre cerebrale vaskulære sykdommer.
Med andre cerebrale vaskulære sykdommer menes for eksempel stenoser i pre- og intrakraniale arterier, cerebral vaskulitter, cerebrale venetromboser, PRES og monogenetiske sykdommer.
Ha god kunnskap om indikasjon for rehabilitering etter skade i nervesystemet eller ved kronisk sykdom i nervesystemet.
Ha god kunnskap om indikasjon for nevrohabilitering.
Ha god kunnskap om årsaker, utredning og behandling av akutt hodepine. Ha kjennskap til spesifikke kliniske funn herunder temporal ømhet, stasepapiller, relevante nevrologiske symptomer. Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av migrene, spenningshodepine, klasehodepine, trigeminusnevralgi og idiopatisk intrakranial hypertensjon. Ha god kunnskap om injeksjonsbehandling ved hodepine. Selvstendig kunne identifisere symptomer som kan representere alvorlig sekundær hodepine.
Ha god kunnskap om symptomer, utredning, behandling og oppfølging av svulster i nervesystemet.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av epilepsi og anfallssykdommer. Ha god kunnskap om ulike anfallstyper og -syndromer.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av status epileptikus.
Ha kunnskap om typiske EEG-forandringer ved epileptisk anfall hos voksne (skarp aktivitet), og om indikasjon for langtids-EEG.
Ha kunnskap om immunsystemets oppbygning og funksjon. Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av nevroimmunologiske/inflammatoriske tilstander i nervesystemet.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere og starte behandling av MS attakker. Ha god kunnskap om og selvstendig kunne initiere sykdomsmodulerende behandling og planlegge videre oppfølging av dette. Ha god kunnskap og selvstendig kunne initiere symptomatisk behandling ved MS. Ha god kunnskap om differensialdiagnoser, immunmodulerende behandling og virkningsmekanismen for de viktigste behandlingsformene.
Symptomatisk behandling ved MS for tilstander som for eksempel spastisitet, nevropatisk smerter og blæredysfunksjon.
Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging ved nevroimmunologiske tilstander utover MS.
Med nevroimmunologiske tilstander utover MS menes for eksempel nevromyelitis optica, ADEM.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, diagnostisere, behandle og følge opp pasienter med bevegelsesforstyrrelser.
Ha god kunnskap om, og ferdigheter i, utredning, behandling og oppfølging av pasienter med Parkinsons sykdom og annen parkinsonisme. Ha god kunnskap om differensialdiagnoser og håndtering av disse.
Ha god kunnskap om utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med ulike former av tremor, dystoni, ataksi, restless legg og andre former for bevegelsesforstyrrelser.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med nevrodegenerative lidelser. Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med motornevronsykdommer og tilstander med kognitiv svikt.
Ha god kunnskap om og beherske utredning av, behandling og oppfølging av pasienter med myopatier og andre muskelsykdommer.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med nevromuskulære transmisjonssykdommer.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med nevropatier.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med sykdommer i hjernenerver.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med spinale lidelser. Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med cauda equina, tverrsnittslesjon og nerverotsaffeksjon. Ha god kunnskap om indikasjon for kirurgi og annen behandling.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med muskel-/skjelettlidelser.
Ha god kunnskap om pasienter med ulike smertetilstander og beherske utredning, behandling og oppfølging av disse.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med infeksjoner i nervesystemet.
Eksempelvis virusencefalitter, nevroborreliose, opportunistiske infeksjoner og abscesser.
Ha god kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av pasienter med autonome forstyrrelser. Ha kunnskap om nevrourologi og seksuelle funksjonsforstyrrelser. Ha kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av urogenitale forstyrrelser.
Ha god kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av pasienter med nevrooftalmologiske tilstander. Ha kunnskap om differensialdiagnoser.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med nevrootologiske tilstander. Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av svimmelhet. Ha god kunnskap om differensialdiagnoser. Selvstendig kunne utføre Dix-Hallpike test. Selvstendig kunne bruke Frenzell brille.
Ha kunnskap om og beherske vurdering av pasienter med endret stemningsleie, forstyrrelser i tanke, tale, atferd og persepsjon. Ha kunnskap om dissosiative lidelser og behandling av disse.
Ha god kunnskap om nevrointensiv overvåkning og behandling.
Ha god kunnskap om regelverk for bruk av tvang i somatisk institusjon. Ha god kunnskap om førerkortforskriften og kunne utføre førerkortvurderinger. Ha kunnskap om veiledning av nevrologiske pasienter og pårørende om ulike trygdeytelser og pasientforeninger. Ha kunnskap om pasientrettighetsloven. Ha god kunnskap om og beherske utarbeidelse av spesialist- og sakkyndighetserklæringer.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med søvnsykdommer.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter ved toksisk påvirkning av nervesystemet ved forgiftning, rus og medikamenter.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk og behandling av nevrologiske komplikasjoner til indremedisinske, svangerskapsrelaterte og autoimmune lidelser.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med arbeidsbetingede nevrologiske lidelser.
Ha god kunnskap om etiske problemstillinger og behandling ved livet slutt. Ha god kunnskap i kommunikasjon om nevrologiske sykdommer med alvorlig prognose.
Ha god kunnskap om de vanligste nevrokirurgiske problemstillinger og inngrep, inkludert nevrologisk vurdering av traumepasienter i akuttfasen. Ha god kunnskap om oppfølging av nevrokirurgisk behandlede pasienter.
Ha god kunnskap om CNS-shunt og beherske kliniske tegn på over- eller underdrenasje (shuntsvikt). Ha kunnskap om avlesning av eventuell ventilmotstand.
Ha kunnskap om nevrofysiologiske undersøkelser av nervesystemet, herunder EEG, EMG og nevrografi, fremkalte responser og søvnundersøkelser. Under supervisjon kunne gjenkjenne de vanligste patologiske forandringene i et voksen EEG (skarp aktivitet). Selvstendig kunne forstå detaljer i svarrapportene fra kliniske nevrofysiologer, og forstå hvilken betydning resultatene har for videre behandling.
Kan oppnås gjennom hospitering ved avdeling/seksjon for klinisk nevrofysiologi.
Ha kunnskap om urodynamiske undersøkelser, indikasjon og tolkning av resultater. Selvstendig kunne beslutte videre behandling og oppfølging.
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.
Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
Med begrepet klinisk studie menes en utprøving av et medisinsk utstyr, en teknologi, et legemiddel, eller en behandlings- eller rehabiliteringsmetode på mennesker, jf. nasjonal handlingsplan for kliniske studier.