Ha kjennskap til det humane mikrobiom, hvilken betydning mikrobiomet har for helse og sykdom, og bioinformatiske metoder for analyse av metagenomdata.
Ha kjennskap til bioinformatiske metoder for analyse og sammenligning av mikrobielle genomer.
Ha kunnskap om prinsippene for oppbygning og organisering av mikrobers genomer.
Selvstendig kunne vurdere nytten av fremvoksende teknologier innen diagnostikk sett i sammenheng med logistikk og kostnader i laboratoriet.
Selvstendig kunne anbefale relevante molekylærbiologiske tester ved ulike infeksjonsmedisinske problemstillinger og kjenne styrker og svakheter ved de ulike testene.
Ha kunnskap om aktuelle molekylærbiologiske teknikker som benyttes innenfor utbruddskartlegging. Ha kjennskap til styrker og svakheter ved de mest brukte metodene.
Ha kjennskap til mindre brukte og nye molekylærbiologiske- og andre teknikker, som kan være relevante for diagnostiske mikrobiologiske laboratorier.
Eksempelvis DNA-hybridisering, microarray, kloning og biosensorteknologi.
Ha kunnskap om prinsippene for tolkning av nukleinsyresekvens og selvstendig kunne tolke slike.
Ha kunnskap om design og validering av nukleinsyre amplifikasjonstester.
Ha god kunnskap om prinsipper og problemstillinger knyttet til isolering av nukleinsyrer.
Ha god kunnskap om sentrale teknikker herunder nukleinsyre amplifikasjonstester og DNA-sekvensering og deres anvendelse i mikrobiologisk diagnostikk.
Først publisert: 31.08.2020
Siste faglige endring: 31.08.2020