Spesialitetsspesifikke læringsmål
Velg tema
- Alt Akademisk kompetanse Allergologi Analyse og måleprinsipper Diagnostisk nøyaktighet Elektrolytter, blodgasser og syre-base Endokrinologi Enzymer, proteiner og vevsskademarkører Farmakologi Feilkilder Helse, miljø og sikkerhet Hematologi Hemostase og koagulasjon IKT Immunologi Implementere ny analyse i laboratoriet Kvalitetskontroll Lipider Medfødte stoffskiftesykdommer Medisinsk biokjemi i klinisk virksomhet Organisering og drift av laboratoriet Pasientnære analyser (PNA) Tumormarkører og elektroforese Vitaminer og sporelementer
Ha god kunnskap om sentrale enzymer, proteiner og vevsskademarkører brukt i medisinsk biokjemisk diagnostikk og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av leverfunksjon og leversykdommer. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av nyrefunksjon og nyresykdommer. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av lidelser i gastrointestinaltraktus. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av hjertesykdommer. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om de viktigste plasmaproteiner til bruk for å diagnostisere aktiv prosess og kunnskap om hvordan akuttfasereaksjonen påvirker ulike plasmaproteiner.
Selvstendig kunne vurdere biokjemiske analyser for diagnostikk av intratekal immunglobulinsyntese og nedsatt blod-hjernebarriere, herunder isoelektrisk fokusering av spinalvæske.
Selvstendig kunne vurdere spektrofotometrisk undersøkelse av spinalvæske ved mistanke om subaraknoidalblødning.
Ha kjennskap til spinalvæskeundersøkelser ved diagnostikk av sykdommer i CNS.
Eksempelvis infeksjoner og nevrodegenerative sykdommer.
Ha kunnskap om kjemisk og morfologisk urinundersøkelse og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.