Ha kunnskap om kjemisk og morfologisk urinundersøkelse og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Ha kjennskap til spinalvæskeundersøkelser ved diagnostikk av sykdommer i CNS.
Eksempelvis infeksjoner og nevrodegenerative sykdommer.
Selvstendig kunne vurdere spektrofotometrisk undersøkelse av spinalvæske ved mistanke om subaraknoidalblødning.
Selvstendig kunne vurdere biokjemiske analyser for diagnostikk av intratekal immunglobulinsyntese og nedsatt blod-hjernebarriere, herunder isoelektrisk fokusering av spinalvæske.
Ha god kunnskap om de viktigste plasmaproteiner til bruk for å diagnostisere aktiv prosess og kunnskap om hvordan akuttfasereaksjonen påvirker ulike plasmaproteiner.
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av hjertesykdommer. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av lidelser i gastrointestinaltraktus. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av nyrefunksjon og nyresykdommer. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av leverfunksjon og leversykdommer. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om sentrale enzymer, proteiner og vevsskademarkører brukt i medisinsk biokjemisk diagnostikk og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Først publisert: 31.08.2020
Siste faglige endring: 31.08.2020