Kliniske læringsmål - spesialisthelsetjenesten
Velg tema
Kunne gjøre en grunnleggende psykiatrisk vurdering under supervisjon.
Basert på psykiatrisk sykehistorie og undersøkelse gjennom innkomst-/åpningssamtale, gjøres diagnostiske overveielser med tentativ(e) diagnose(r) og differensialdiagnostiske vurderinger, vurdering av selvmords- og voldsrisiko, samt vurdering av evt. akutte somatiske tilstander, også inkludert rusrelaterte tilstander. Dette dokumenteres i journal. Gjennomgang av journaler av psykiater/erfaren LIS, evt. psykologspesialist. Bør først vurderes etter minst 10 journaler.
Kunne utarbeide en behandlingsplan under supervisjon.
I samarbeid med pasienten, arbeidsplassens øvrige ansatte og helst pårørende, kunne utarbeide behandlingsplan som strekker seg over noe tid (fra en uke til et par uker), og faglig overordnet eller veileder gir tilbakemelding og innspill til planen. Behandlingsplanen drøftes i det løpende arbeidet med faglig overordnet, og veileder vurderer kvaliteten i samarbeid med faglig ansvarlig ved arbeidsplassen.
Kjenne til og kunne bruke psykiatrisk diagnosekodeverk og enkelte psykiatriske graderingsskalaer under supervisjon.
Opplæring på arbeidsplassen etter lokale rutiner, enten individuell lesing, e-læringskurs eller kurs i gruppe/forelesning. Gjennom løpende arbeid, anvende diagnostiske kriterier i gjeldende versjon av diagnosekodeverket ICD, gradere symptomtrykk ved hjelp av verktøy som MADRS. Gjennom løpende arbeid, vinne kunnskap om at det finnes strukturerte diagnostiske verktøy. Veileder vurderer gjennom daglig arbeid, inkludert journalnotater og veiledningssamtaler. Utskrivningsdiagnoser drøftes med faglig overordnet.
Kjenne til de viktigste psykoterapiformene - kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, gruppeterapi - og deres vesentligste anvendelsesområder.
Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av angst-/tvangslidelser under supervisjon.
Godkjenning: LIS skal under supervisjon kunne gjenkjenne kliniske karakteristika, ha kjennskap til differensialdiagnostiske overveielser jfr. gjeldende versjon av ICD. LIS skal ha kjennskap til relevante behandlingsretningslinjer, ha kjennskap til relevant samtalebehandling og eksponeringsbehandling, herunder psykoedukasjon, støttesamtaler, kognitiv, gruppebehandling, kurs i angstmestring. LIS skal ha kjennskap til relevant biologisk (medikamentell) behandling av angstlidelser herunder kjenne til indikasjon, effekt, bivirkninger og andre ulemper ved biologisk behandling.
Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av kognitiv svikt under supervisjon.
LIS skal under supervisjon kunne gjenkjenne kliniske karakteristika, ha kjennskap til differensialdiagnostiske overveielser jfr. gjeldende versjon av ICD. LIS skal ha kjennskap til relevante retningslinjer for utredning og behandling av kognitiv svikt.
Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av kriser og traumer under supervisjon.
Godkjenning: LIS skal under supervisjon kunne gjenkjenne kliniske karakteristika, ha kjennskap til relevante intervensjoner ved kriser og psykiske traumer. LIS skal ha kjennskap til relevante retningslinjer for håndtering av kriser og psykiske traumer samt kjennskap til hvordan samtale med tolk foregår.
Ha kunnskap om metabolske bivirkninger av antipsykotisk medisin og viktigheten av å forebygge dette, og anvende denne kunnskapen på konkrete pasienter under supervisjon.
LIS skal kjenne til hvilke undersøkelser som skal gjøres for å monitorere utvikling av metabolsk syndrom og hvilke forebyggingstiltak som er aktuelle.
Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av personlighetsforstyrrelser under supervisjon.
LIS skal under supervisjon kunne gjenkjenne kliniske karakteristika, ha kjennskap til differensialdiagnostiske overveielser jfr. gjeldende versjon av ICD. LIS skal ha kjennskap til relevante behandlingsretningslinjer og ha kjennskap til relevant samtalebehandling ved personlighetsforstyrrelser.
Kjenne til grunnleggende diagnostikk og behandling av psykoser.
LIS skal under supervisjon kunne gjenkjenne kliniske karakteristika, ha kjennskap til differensialdiagnostiske overveielser jfr. gjeldende versjon av ICD. LIS skal ha kjennskap til relevante behandlingsretningslinjer for behandling av psykose og ha kjennskap til relevant medikamentell behandling. LIS skal ha kjennskap til relevant samtalebehandling ved psykose, herunder psykoedukasjon, støttesamtaler, kognitiv behandling og familiebehandling.
Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av rus- og avhengighetslidelser under supervisjon.
LIS skal under supervisjon kunne gjenkjenne kliniske karakteristika, ha kjennskap til differensialdiagnostiske overveielser jfr. gjeldende versjon av ICD. LIS skal ha kjennskap til relevante behandlingsretningslinjer for behandling av rus- og avhengighetslidelser og kjennskap til relevant samtalebehandling ved rus- og avhengighetslidelser - motiverende intervju.
Kunnskap om de vanligste somatiske helseutfordringer hos pasienter med psykiske lidelser og rus- og avhengighetslidelser under supervisjon.
Ha kunnskap om økt dødelighet og årsaker til dette hos pasienter med psykiske lidelser.
LIS skal ha kunnskap om metabolske bivirkninger av antipsykotisk medisin og viktigheten av å forebygge dette, og under veiledning kunne anvende denne kunnskapen på konkrete pasienter. LIS skal kjenne til hvilke undersøkelser som skal gjøres for å monitorere utvikling av metabolsk syndrom og aktuelle forebyggingstiltak. Bør anvende i praksis hos minst 2 pasienter.
Kjenne til relevante livsstilsintervensjoner (røykestopp, kosthold og fysisk aktivitet) tilpasset pasienter med psykiske lidelser.
Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av stemningslidelser (bipolaritet og unipolare depresjoner) under supervisjon.
LIS skal under supervisjon kunne gjenkjenne kliniske karakteristika ved stemningslidelser. LIS skal ha kjennskap til differensialdiagnostiske overveielser jfr. gjeldende versjon av ICD, herunder differensialdiagnostiske overveielser i forhold til bipolare og unipolare depresjoner. LIS skal ha kjennskap til relevante behandlingsretningslinjer. LIS skal ha kjennskap til relevant samtalebehandling ved stemningslidelser, herunder psykoedukasjon, støttesamtaler, kognitiv terapi og kurs i depresjonsmestring. LIS skal ha kjennskap til relevant biologisk behandling, herunder medikamentell behandling og ECT samt kjenne til indikasjon, effekt, bivirkninger og andre ulemper ved biologisk behandling.
Selvstendig kunne ta opp sykehistorie, foreta klinisk undersøkelse og føre opplysningene inn i pasientens journal.
Med sykehistorie menes også kartlegging av pasientens medikamentbruk; og i tillegg kartlegging av ernæringsstatus og risiko for feilernæring, når dette er indisert.
Selvstendig kunne vurdere tentativ diagnose og relevante differensialdiagnoser. Kunne ordinere relevante supplerende undersøkelser underveis i utredningen i samråd med mer erfarne kollegaer. Selvstendig kunne bruke gjeldende diagnosekodeverk.
Ha kunnskap om risiko og mulige komplikasjoner ved sykdom, utredning og behandling. Selvstendig kunne vurdere aktuelle behandlingsalternativer og drøfte disse med spesialister og pasienten.
Selvstendig kunne starte primærbehandling der dette er indisert, samt under supervisjon kunne følge opp pasientens tilstand og effekt av behandlingen.
Med primærbehandling menes initial behandling, i samsvar med sykehusets rutiner, ved mottak/innleggelse av pasienter med vanlige medisinske og kirurgiske problemstillinger.
Under supervisjon kunne lage og journalføre en utrednings-, behandlings- og oppfølgingsplan ved kompliserte tilstander og pasientforløp, i samråd med pasient, erfarne kollegaer og andre fagpersoner.
Selvstendig kunne utstede sykmeldinger, resepter og attester for pasienter i spesialisthelsetjenesten. Under supervisjon kunne vurdere førerrett for pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ha kunnskap om skjemaer for meldepliktige sykdommer, herunder MSIS-meldinger, og innmelding til relevante registre.
Selvstendig kunne utføre legeundersøkelse ved dødsfall, konstatere død og fylle ut legeerklæring.
Under supervisjon kunne vurdere behov for undersøkelse som kan ha potensielle skadevirkninger, herunder stråling og bruk av kontrastmiddel.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt urinretensjon og legge transuretralt kateter hos menn og kvinner. Ha god kunnskap om indikasjonene for suprapubisk kateter.
Selvstendig kunne legge ned ventrikkelsonde ved indikasjon.
Beherske prøvetaking for mikrobiologisk undersøkelse.
Selvstendig kunne ta blodprøver fra vene og arterie, sette inn venekanyle, samt foreta subkutan, intramuskulær og intravenøs injeksjon av legemidler.
Under supervisjon kunne undersøke og vurdere pasienter med uavklarte smertetilstander.
Under supervisjon kunne undersøke og vurdere pasienter med mistenkt kreftsykdom. Ha kunnskap om pakkeforløp og kreftmeldinger.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne delta i vurdering av hastegrad, herunder anvendelse av triageringssystem.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling ved blødningstilstander fra øvre og nedre gastrointestinal traktus, herunder hematemese, melena, rektalblødning, hemorroider og okkult blod i avføring. Selvstendig kunne vurdere alvorlighetsgrad og foreta initial utredning og behandling av disse tilstandene.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjenkjenne pasienter med sjokk. Ha kunnskap om sannsynlig årsak til hypovolemt sjokk, kardiogent sjokk, anafylaktisk sjokk, septisk sjokk og nevrogent sjokk basert på sykehistorie og klinisk undersøkelse. Under supervisjon kunne iverksette livreddende strakstiltak ved sjokkutvikling basert på sannsynlig årsak.
Ha kunnskap om særskilte behov og diagnostiske utfordringer ved somatisk sykdom hos pasienter med psykiske lidelser.
Under supervisjon kunne diagnostisere, vurdere og eventuelt starte tiltak/behandling av pasienter med psykiske lidelser i somatiske sykehus, herunder depresjon, psykose, angst, forvirringstilstander, agitasjon og utagering, risiko for selvmord/selvskade, intoksikasjoner og rus.
Selvstendig kunne vurdere indikasjonen for og starte livreddende behandling, inkludert AHLR, ved hjerte- og respirasjonsstans, anafylaksi, sirkulatorisk kollaps, og livstruende forgiftninger.
Selvstendig kunne undersøke og vurdere pasienter med akutte brystsmerter, herunder forårsaket av akutt koronarsyndrom (akutt hjerteinfarkt og ustabil angina pectoris), lungeemboli og hjerterytmeforstyrrelser. Selvstendig kunne starte akuttbehandling av disse sykdommene og gjennomføre videre behandling under supervisjon. Ha god kunnskap om andre differensialdiagnoser, herunder pneumothorax, aortadisseksjon, hjertetamponade, pleuritt, perikarditt og akutt gastrointestinal sykdom.
Vurderingen inkluderer taking og tolking av EKG og arteriell blodgass samt kunnskap om indikasjoner for ulike billeddiagnostiske undersøkelser.
Selvstendig kunne undersøke og vurdere pasienter med akutt dyspnoe, herunder forårsaket av astma, forverring av KOLS, lungeemboli, pneumoni, akutt koronarsyndrom, hjertesvikt og hjerterytmeforstyrrelse. Selvstendig kunne starte akuttbehandling av disse sykdommene og gjennomføre videre behandling under supervisjon. Ha god kunnskap om andre differensialdiagnoser, herunder pneumothorax og pleuravæske.
Vurderingen inkluderer taking og tolking av EKG og arteriell blodgass, kunnskap om indikasjoner for ulike billeddiagnostiske undersøkelser og kjenne til indikasjon for ventilasjonsstøtte.
Ha kunnskap om symptombildet og selvstendig kunne undersøke pasienter med ulike infeksjonssykdommer. Selvstendig kunne vurdere alvorlighetsgrad ved akutte infeksjoner herunder pneumoni, sepsis, meningitt, gastroenteritter, UVI og bløtvevsinfeksjoner. Kunne utføre relevant diagnostikk og kunne ta stilling til indikasjon for antibiotikabehandling og eventuelt andre tiltak under supervisjon.
Under supervisjon kunne vurdere hvilke vanlige infeksjoner som bør eller ikke bør behandles med antibiotika i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus.
Ha kunnskap om, selvstendig kunne diagnostisere og under supervisjon behandle akutte endokrinologiske tilstander, herunder diabetisk ketoacidose og hypoglykemi. Ha kunnskap om andre akutte endokrinologiske tilstander som akutt binyrebarksvikt, thyreotoksisk krise, alvorlig hypotyreose og indikasjoner for henvisning til spesialist.
Ha kunnskap om utredning og behandling av pasienter med inflammatoriske tarmsykdommer, leversvikt, galleveislidelser som håndteres ved medisinsk avdeling og ulcussykdom.
Se også læringsmål om akutt abdomen.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling ved akutt og kronisk nyresvikt.
Ha kunnskap om og selvstendig kunne bedømme bevissthetsnivå og gjøre innledende diagnostikk hos pasienter med akutt svekket bevissthet eller motorikk. Selvstendig kunne vurdere aktuelle differensialdiagnoser, herunder intoksikasjon, akutt hjerneslag, TIA, alvorlige infeksjonssykdommer, diabetisk koma, epileptisk anfall og hypotensjon. Kjenne til aktuelle behandlingsopplegg for nevnte tilstander.
Selvstendig kunne ta opp sykehistorie og utføre klinisk undersøkelse av pasienter (barn og voksne) med akutt abdomen, vurdere differensialdiagnoser og stille tentativ diagnose. Ha kunnskap om utredning og behandling, og kunne foreslå videre oppfølging.
Under differensialdiagnostikk inngår for eksempel galleveissykdommer, pankreatitt, appendicitt, ileustilstander, brokk og akutte gynekologiske tilstander.
Selvstendig kunne gjennomføre undersøkelse for blod i avføring og utføre anoskopi. Under supervisjon kunne utføre rektoskopi. Under supervisjon kunne vurdere alvorlighetsgrad og indikasjon for videre oppfølging.
Kjenne til diagnostikk og behandling av pasienter med pneumotoraks.
Kunne gjøre en selvstendig klinisk vurdering av pasienter med perifer karsykdom, herunder kunne utføre Dopplerundersøkelse og måle ankel-arm-indeks.
Ha god kunnskap om behandlingsprinsippene for hemostase ved ytre blødning. Selvstendig kunne utføre hemostase med kompresjon der dette er indisert.
Selvstendig kunne bruke lokalanestesi i slimhinne og hud, samt kunne gjøre enkel ledningsanestesi.
Selvstendig kunne utføre revisjon av enkle sår og suturering av hud.
Ha kunnskap om prinsippene for behandling av overfladiske abscesser, og under supervisjon kunne utføre incisjon og drenasje av disse.
Selvstendig kunne fjerne enkle lesjoner i hud og underhud.
For eksempel lipomer, ateromer og nevi.
Selvstendig kunne undersøke pasienter med ekstremitetsskader, herunder enkle brudd, sene- /muskelruptur, luksasjoner og forstuvninger, og iverksette nødvendig førstehjelp. Selvstendig kunne vurdere behov for videre utredning, rekvirere riktig undersøkelse ved hjelp av billeddiagnostikk. Under supervisjon kunne håndtere og følge opp kompliserte skader eller usikre funn.
Selvstendig kunne utføre behandling av enkle, ukompliserte kontusjons- og bruddskader, herunder anleggelse av gipslaske og sirkulær gips.
Under supervisjon kunne utføre kontrollundersøkelser av pasienter med ekstremitetsskader. Ha kunnskap om forventede funn ved normale forløp og kunne gjenkjenne komplikasjoner.
Selvstendig kunne ta opp en relevant sykehistorie og utføre klinisk undersøkelse ved hodeskader, og ut fra dette kunne vurdere alvorlighetsgrad og hastegrad. Under supervisjon kunne vurdere behov for videre utredning og behandling ved hodeskader.
Selvstendig kunne vurdere omfang og alvorlighetsgrad av brannskader. Ha god kunnskap om behandlingsprinsipper for førstehjelp ved ukompliserte brannskader. Ha kjennskap til akuttbehandling og indikasjon for videre henvisning ved alvorlige brannskader.
Ha kjennskap til systematisk undersøkelse av traumepasienter gjennom ABCDE-prinsippet.
Under supervisjon kunne vurdere pasienters komorbiditet og operabilitet.
Ha kjennskap til vanlige rutiner og prosedyrer på operasjonsstuen og under supervisjon kunne assistere ved operasjon. Ha kjennskap til vanlige rutiner og prosedyrer i anestesi. Kjenne til prinsippene for nedleggelse av endotrakeal tube.