Kliniske læringsmål
Velg tema
Selvstendig kunne gjøre vurdering av pasienter med akutte buksmerter, stille tentativ diagnose, starte utredning og vurdere hastegrad av behandling. Under supervisjon kunne utføre behandling av pasienter med lokalisert og generalisert peritonitt, blødning fra gastrointestinaltraktus og obstruksjonstilstander.
Ha kunnskap om de vanligste årsaker til og initial vurdering / utredning av akutte buksmerter hos barn.
Ha kunnskap om gynekologiske tilstander i differensialdiagnostikk hos pasienter med buksmerte og under supervisjon kunne gjøre vurdering av behov for videre utredning.
Ha kunnskap om akutte tilstander i store kar samt symptomer og tegn ved hjertetamponade og ha kjennskap til tiltak for behandling.
Ha god kunnskap om indikasjoner for avlastning av nyrebekken.
Selvstendig kunne diagnostisere blæretamponade og sørge for at rett behandling iverksettes.
Selvstendig kunne gjøre vurdering av akutt scrotum og akutt penis og kjenne hastegrad for behandling.
Under supervisjon kunne vurdere brannskader, kuldeskader og etseskader, beregne grad og omfang av skaden. Under supervisjon kunne iverksette behandling og vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse.
Selvstendig kunne gjøre vurdering av infeksjoner i hud og underhud og kunne behandle bløtvevsabscesser. Under supervisjon kunne vurdere og sette i gang behandlingstiltak ved mistanke om nekrotiserende fasciitt.
Ha kunnskap om tilstander som gir risiko for utvikling av kompartmentsyndrom i ekstremiteter og buk. Under supervisjon kunne gjøre klinisk vurdering av tilstanden, måle buktrykk og vurdere indikasjon for behandling.
Selvstendig kunne vurdere bevissthetsnivå og gradere dette hos pasienter med isolerte hodeskader.Under supervisjon kunne vurdere behov for utredning, behandling og observasjon samt behov for å ta kontakt med teamleder eller nevrokirurg for overføring av ansvar ved behov for observasjon eller behandling på høyere behandlingsnivå.
Selvstendig kunne utføre systematisk undersøkelse av pasienter med skader i rygg og nakke og mistenke nerveskade og nivå basert på nevrologiske utfall.
Ha kunnskap om pasienthåndtering i pre-, per- og postoperativt forløp samt operative rutiner og oppfølging. Under supervisjon kunne anvende kunnskapen i det praktiske arbeidet. Under supervisjon kunne bidra i intensivmedisinsk behandling av kirurgiske pasienter.
Viser til anbefale kurs. CCrISP-kurset bør gjennomføres før andre anbefalte læringsaktiviter. Læringsmålet bør ikke vurderes før etter minimum 2 ukers tjeneste under supervisjon ved en intensivavdeling.
Selvstendig kunne innhente relevant preoperativ pasientinformasjon. Under supervisjon kunne utføre risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi.
Under supervisjon kunne stille korrekt indikasjon for radiologiske, biokjemiske, mikrobiologiske, histologiske og kliniskfysiologiske undersøkelser og prøvetakning. Under supervisjon kunne tolke dette på en helhetlig måte.
Ha kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer. Under supervisjon kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi.
Må ses i sammenheng med FKM LM-33 og FKM LM-34: Ha kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer. Under supervisjon kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi.
Ha kunnskap om postoperativ oppfølging av pasienter som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi. Ha kunnskap om potensielle komplikasjoner ved vanlige kirurgiske inngrep og behandling av disse.
Ha kunnskap om og forstå betydningen av melderutiner ved uønsket hendelse i forbindelse med kirurgi og under supervisjon kunne møte pårørende og pasienter på en støttende, respektfull og informativ måte i oppfølging etter slike hendelser.
Må ses i sammenheng med FKM LM 42.
Ha kunnskap om langtidskomplikasjoner ved vanlige kirurgiske prosedyrer og under supervisjon kunne rådgi ved henvendelser fra primærhelsetjenesten omkring pasienter som har gjennomgått kirurgi.
Under supervisjon kunne behandle døende pasienter og bidra i diskusjon omkring livsforlengende behandling. Under supervisjon kunne samtale med pasient og pårørende ved terminal sykdom. Ha kunnskap om formalitet og rutiner ved HLR/respirator minus. Ha kunnskap om rutiner ved organdonasjon.
Må ses i sammenheng med FKM LM-22, FKM-LM-23, FKM LM-59: Under supervisjon kunne samtale med pasient og pårørende ved terminal sykdom.
Ha kjennskap til respirasjonsfremmende tiltak, non-invasiv respirasjonsstøtte (NIV) og respiratorbehandling.
Beherske tolkning av blodgassanalyse.
Ha kunnskap om hemodynamikk i forbindelse med kirurgi. Under supervisjon av spesialisert fagperson kunne gjenkjenne unormale endringer i hemodynamikken. Ha kunnskap om spesielle hensyn i vurdering av hemodynamikk hos gravide og hos barn.
Spesialisert fagperson vil vanligvis være anestesilege, anestesisykepleier eller perfusjonist.
Under supervisjon kunne vurdere pasienter med blødningssjokk, ha kunnskap om årsaker og behandlingsprinsipper. Ha kjennskap til prinsipper for transfusjon av blodprodukter, også ved massiv blødning.
Under supervisjon kunne foreta diagnostikk og behandling av pasienter med septisk sjokk.
Ha kunnskap om kardiogent sjokk. Under supervisjon kunne gjenkjenne vanlige arytmier og bidra i behandling og utredning av årsak.
Ha kunnskap om væskebalanse, ernæringsstatus og indikasjoner for ernæringsstøtte. Under supervisjon kunne iverksette korrekt væskebehandling og ernæringsmessige tiltak.
Selvstendig kunne bruke nasjonale retningslinjer ved oppstart av antibiotikabehandling hos pasienter med vanlige kirurgiske tilstander og komplikasjoner til kirurgi, og ha god kunnskap om prinsipper for antibiotikaprofylakse ved kirurgi.
Ha kunnskap om smertebehandling og symptomlindrende behandling og selvstendig kunne iverksette dette. Under supervisjon kunne benytte kartleggingsverktøy og gjenkjenne komplekse smertesituasjoner samt bidra til avansert smertebehandling og palliasjon i samarbeid med spesialisert fagperson.
Spesialisert fagperson er vanligvis anestesilege eller person fra smerteteam.
Ha kunnskap om hvordan blodfortynnende behandling påvirker blødningsrisiko og ha kjennskap til rutiner for eventuelt opphold i slik behandling i forbindelse med kirurgiske prosedyrer. Ha kunnskap om tromboserisiko i forbindelse med kirurgi. Under supervisjon kunne stille indikasjon for tromboseprofylakse i forbindelse med kirurgiske inngrep.
Selvstendig kunne videreformidle nødvendig informasjon til kollega ved annet sykehus ved håndtering av kompliserte tilstander som krever rådgivning og eventuell henvisning/overføring av pasientansvar/ overflytting til annet sykehus.
Ha god kunnskap om eget kompetansenivå og når rådføring med mer erfaren kollega er nødvendig, herunder kunne ta instruksjon fra overordnet lege.
Ha kunnskap om rutinene ved diagnostisering og behandling av kreftpasienter innenfor kirurgiske fagområder, og kjenne til pakkeforløpene for vanlige kreftformer.
Ha kjennskap til rollen til multidisiplinære team og ha forståelse for tverrfaglig samarbeid i utredning og behandling av pasienter med kreftsykdom.
Selvstendig kunne bruke ATLS prinsippet til systematisk undersøkelse av multitraumepasient og selvstendig kunne bidra i traumemottak som undersøkende kirurg.
Under supervisjon kunne vurdere skadeomfang, planlegging av videre tiltak og utredning og eventuell stabilisering før overflytting til annet sykehus.
Ha kjennskap til "damage control"-prinsippet ved store traumer.
Ha kunnskap om rutiner for smittevern, herunder:
- prinsipper omkring sterilitet ved kirurgi
- vanlige sykehusinfeksjoner og forebygging av disse
- blodbårne virussykdommer
- rutiner og tiltak ved risiko for smitteoverføring
Ha kunnskap om prinsipper ved lokal, regional og generell anestesi ved kirurgiske prosedyrer og kunne bidra i diskusjon om valg av hensiktsmessig anestesi avhengig av prosedyren og pasientens komorbiditet.
Beherske bruk av sjekkliste ved alle kirurgiske inngrep samt formidling av annen relevant informasjon til operasjonsteamet der dette er nødvendig.
Ha god kunnskap om vanlige kirurgiske instrumenter og anvendelse av disse. Ha god kunnskap om forskjellige typer suturmateriale og bruksområder samt når suturmaterialet skal fjernes.
Beherske basale kirurgiske ferdigheter, herunder incisjon, disseksjon, sutur, ligatur, omstikning og anleggelse av dren. Beherske mindre inngrep som fjerning av tumores i hud og underhud og ha kunnskap om metode og margin ved mistanke om malignitet.
Viser til anbefalte prosedyrer:
- 10 eksisjoner av hudtumor e.l. på modell
- 30 eksisjon av hudtumor e.l på pasient
- 10 godkjente ligaturer + 10 godkjente omstikninger på modell
- 15 godkjente ligaturer og 15 godkjente omstikninger på pasient
- 3 dren anlagt på modell
- 5 dren anlagt på pasient
- sy 20 anastomoser på preparat
- sy 5 anastomoser under supervisjon.
Beherske behandling av overfladiske abscesser med punksjon eller incisjon og drenasje der det er indisert.
Viser til anbefalte prosedyrer: 10 drenasjer av abscess eller serom.
Ha kunnskap om indikasjon for evakuering av hematom og vite når operatør eller annen erfaren kollega må tilkalles. Under supervisjon kunne evakuere hematom.
Viser til anbefalte prosedyrer: 10 drenasjer av abscess eller serom.
Ha god kunnskap om indikasjonene for tapping av postoperativt serom og selvstendig kunne gjennomføre prosedyren dersom det er indisert.
Viser til anbefalte prosedyrer: 10 drenasjer av abscess eller serom.
Beherske hemostase/få manuell kontroll ved overfladisk blødning.
Ha kunnskap om trygg bruk av vanlige kirurgiske spesialinstrumenter som diatermi, ultralydforsegling og staplere. Ha kunnskap om strålevern for pasient og helsepersonell ved bruk av radiologiske undersøkelser.
Ha kunnskap om vev og vevshåndtering, ha god anatomikunnskap og kunne bruke dette i praksis for å kunne gjenkjenne viktige strukturer i forbindelse med det kirurgiske inngrepet som skal utføres.
Ha god kunnskap om sårtilheling og prinsipper for behandling av akutte og kroniske sår, herunder selvstendig kunne gjøre vurdering og iverksette behandling ved akutte sårskader og kjenne til indikasjoner for tetanusvaksinasjon.
Viser til anbefalte prosedyrer: 20 sårrevisjoner.
Selvstendig kunne vurdere, behandle og kjenne indikasjoner for videre utredning ved infiserte og kroniske sår.
Viser til anbefalte prosedyrer: 20 sårrevisjoner.
Selvstendig kunne vurdere trykksår, og iverksette forebyggende tiltak og behandling.
Viser til anbefalte prosedyrer: 20 sårrevisjoner.
Selvstendig kunne gjøre tilfredsstillende revisjon av både akutte og kroniske sår.
Viser til anbefalte prosedyrer: 20 sårrevisjoner.
Ha kunnskap om prinsippene for komplisert sårbehandling med bruk av vakuumassistert behandling.
Viser til anbefalte prosedyrer: 20 sårrevisjoner.
Ha kjennskap til dekningsprosedyrer ved ulike vevsdefekter; direkte lukning, transplantater og vevslapper.
Viser til anbefalte prosedyrer: 20 sårrevisjoner.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt urinretensjon og kjenne indikasjonene for suprapubisk kateter.
Viser til anbefalte prosedyrer: 20 transuretrale kateter og 5 suprapubiskateter.
Selvstendig kunne undersøke pasienter med akutt og kronisk ischemi i ekstremitet. Beherske bruk av doppler for å måle ankel/arm trykk og regne ut index samt tolke svar.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med pneumothorax, inkludert trykkpneumothorax. Ha kunnskap om indikasjon for behandling av pleuravæske. Beherske innleggelse av thoraxdren ved pneumothorax.
Ha kunnskap om etablering av vanlige kirurgiske tilganger, kjenne til indikasjoner for valg av tilgang ved vanlige kirurgiske prosedyrer og kjenne til risikomomenter ved valgt tilgang. Under supervisjon kunne utføre laparoskopi eller thorakoskopi. Under supervisjon kunne utføre laparotomi eller thorakotomi.
Viser til anbefalte prosedyrer:
- 40 timer dokumentert skopisk trening i boks/på simulator
- 30 skopiske suturer inkl knuter i boks/på modell
- 20 skopiske operasjoner relevant for daglig virke på simulator
- assistere ved 10 skopiske inngrep
- 15 diagnostiske skopier som hovedoperatør
- etablere 5 åpne tilganger på modell
- assistere ved 10 åpne tilganger
- gjennomføre 10 åpne tilganger som hovedoperatør.
Beherske rollen som assistent under kirurgiske prosedyrer. Kunne utføre kirurgiske prosedyrer av lav og moderat vanskelighetsgrad som assistent og hovedoperatør under supervisjon.
Viser til anbefalte prosedyrer: 100 inngrep som assistent og 175 som hovedoperatør.