Ha god kunnskap om aldring og dens effekt på organfunksjon, funksjonsevne, selvstendighet og livskvalitet.
Ha god kunnskap om forekomst av sykdom ved høy alder. Ha god kunnskap om samspillet mellom normal aldring, akutt og kronisk sykdom og hvordan dette endrer sykdomsforløp hos eldre.
Ha god kunnskap om "frailty" og hvordan utredning og behandling bør tilrettelegges for å forebygge komplikasjoner og funksjonstap hos eldre.
«Frailty/frail" blir brukt i engelskspråklig faglitteratur, og det tilsvarende norske ordet er «skrøpelighet/skrøpelig»
Beherske samarbeid og ledelse av tverrfaglig team.
Ha god kunnskap om kulturelle forskjeller i forståelsen av sykdom hos eldre og betydningen dette har for utredning og behandling.
Ha god kunnskap om prognostiske faktorer. Beherske vurdering av funksjonsnivå og multimorbiditet. Selvstendig kunne sette riktig behandlingsmål og -nivå i samråd med andre, herunder pasient, pårørende og fastlege.
Ha god kunnskap om samspillet mellom aldersforandringer, sykdom, funksjonstap og sosiale forhold hos eldre.
Beherske utredning og behandling av hyppig forekommende indremedisinske sykdommer hos eldre. Ha kunnskap om og selvstendig kunne bidra til tverrfaglig utredning og behandling av kirurgiske, ortopediske og onkologiske problemstillinger.
Ha god kunnskap om atypisk sykdomspresentasjon hos eldre.
Beherske behandling og tiltak ved funksjonstap og selvstendig kunne gi råd om hensiktsmessig omsorgsnivå, vurdere rehabiliteringspotensiale og kjenne sentrale rehabiliteringsprinsipper.
Beherske samhandling med kommunehelsetjenesten og ha god kunnskap om kommunale tilbud.
Ha god kunnskap om akutt funksjonssvikt og beherske identifisering og utredning av dette. Beherske bruk av standardiserte utredningsverktøy i dette arbeidet.
Beherske identifisering av pasienter med "frailty" og selvstendig kunne forebygge komplikasjoner og funksjonstap hos disse.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk, utredning og behandling av delirium.
Ha god kunnskap om sammenhengen og forskjellen mellom demens og delirium.
Ha god kunnskap om ulike tilstander som kan gi demens og demenslignende klinisk bilde.
Ha god kunnskap om de vanligste demensformene:
demens ved Alzheimers sykdom
vaskulær demens
demens med Lewylegemer
frontotemporallappsdemens
alkoholisk demens
demens ved Parkinsons sykdom
Beherske utredning og behandling av alle vanlige, og ha kjennskap til mindre hyppig forekommende demenssykdommer. Beherske gradering av demens og skillet mellom mild kognitiv svikt og demens.
Beherske bruk og tolkning av vanlige kognitive tester, kartleggings- og skåringsskjema som brukes i demensutredning, inkludert utredning av funksjonssvikt og psykisk sykdom.
Ha kunnskap om demensutredning av fremmedspråklige ved hjelp av tolk.
Ha god kunnskap om bruk av aktuelle biomarkører i demensutredning.
Eksempler: bildediagnostikk, demensmarkører i spinalvæske.
Ha god kunnskap om sykdommer, medikamenter og tilstander som reduserer gangfunksjon og øker fallrisiko.
Ha god kunnskap om vanlige tester og utredningsverktøy ved fallutredning og kartlegging av fysisk funksjon.
Beherske gjennomføring og styring av fallutredning.
Beherske synkopeutredning, herunder korrekt ortostatisk blodtrykksmåling og carotismassasje med rytmeovervåkning.
Beherske vanlige undersøkelser for vestibulære lidelser og ha god kunnskap om enkle behandlingsprinsipper herunder Epleys manøver.
Ha god kunnskap om årsaker, konsekvenser, utredning og behandling av sarcopeni.
Ha god kunnskap om vanlige ledd- og muskellidelser hos eldre. Beherske utredning og behandling av disse, i samarbeid med relevant spesialist der det er aktuelt.
Ha god kunnskap om og beherske behandling av osteoporose.
Ha god kunnskap om samarbeid med andre relevante spesialiteter herunder ortogeriatrisk virksomhet.
Beherske akutt diagnostikk, utredning og behandling av hjerneslag og TIA, herunder differensialdiagnostiske vurderinger og bruk av skåringsverktøy.
Jf. nasjonal retningslinje om behandling av hjerneslag.
Ha god kunnskap om forekomst, årsaker og risikofaktorer for hjerneslag. Beherske utredning og behandling av bakenforliggende årsaker og risikofaktorer.
Ha god kunnskap om og beherske primær- og sekundærforebygging av hjerneslag og følgetilstander etter hjerneslag.
Selvstendig kunne utføre trombolysebehandling og ha god kunnskap om endovaskulær behandling ved akutt hjerneinfarkt.
Beherske nevrologisk undersøkelse og tolkning, inkludert å skille perifere fra sentrale utfall, skille globale og fokale utfall og vurdere lateralisering av utfall.
Ha god kunnskap om epilepsi hos eldre og i samarbeid med nevrolog beherske diagnostisering og behandling.
Ha god kunnskap om forskjeller på Mb Parkinson, parkinsonisme og essensiell tremor hos eldre. Beherske behandlingsprinsipper ved Parkinsons sykdom.
Ha god kunnskap om symptomer og utredning ved normaltrykkshydrocefalus.
Ha god kunnskap om diagnostikk og initial behandling av andre nevrologiske tilstander, herunder:
hodepinesyndromer inkludert sinusvenetrombose
akutt polyradikulitt
presentasjon og komplikasjoner av multippel sklerose og myastenia gravis
Ha god kunnskap om indikasjonen for nevroradiologiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om indikasjonen for og nytteverdien av EEG, EMG og nevrografi.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av blærefunksjonsforstyrrelser.
Ha god kunnskap om obstipasjon, utredning og behandling av dette.
Ha god kunnskap om søvnvansker, utredning og behandling av dette.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av depresjon og angst hos eldre.
Beherske utredning og behandling av atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens.
Ha god kunnskap om utredning av eldre med hallusinasjoner og vrangforestillinger.
Ha god kunnskap om behandling av psykotiske symptomer hos eldre, alternativer til medikamentell behandling og faremomenter med antipsykotika.
Ha god kunnskap om endringer i farmakokinetikk og farmakodynamikk ved økende alder.
Ha god kunnskap om vanlige legemiddelrelaterte problemer hos eldre.
Eksempelvis:
bivirkninger
interaksjoner
over- og underbehandling
behov for hjelp med medisinhåndtering
Beherske kunnskapsbasert legemiddelgjennomgang, inkludert avveining av retningslinjer opp mot nytte-/risikovurdering hos eldre.
Ha god kunnskap om verktøy og støttesystemer for rasjonell legemiddelbruk hos eldre og beherske bruken av disse.
Beherske smertebehandling og annen lindrende behandling av eldre, og bruk av validerte skåringsverktøy.
Ha god kunnskap om helhetlig ivaretakelse av pasienter i terminal fase og beherske de ulike aspekter av terminal behandling.
Ha god kunnskap om vanlige ernæringsmessige problemer hos eldre. Beherske kartlegging og behandling av ernæringsproblemer, inkludert forebyggende behandling.
Beherske vurdering av ernæringsstatus og bruk av ulike verktøy for dette. Selvstendig kunne opprette og følge opp ernæringsplan.
Ha god kunnskap om komplikasjoner ved ernæringsbehandling herunder reernæringssyndrom, vanlige problemer ved parenteral ernæring og sondeernæring. Beherske behandlingen av disse.
Ha god kunnskap om forebygging, utredning og behandling av vanlige hudlidelser hos eldre, herunder decubitus og sår. Beherske samarbeid med relevante spesialister og kunne koordinere dette til en behandlingsplan.
Ha god kunnskap om Pasientrettighetsloven, spesielt det som omhandler samtykkekompetanse og bruk av tvang.Beherske praktisk gjennomføring.
Særskilt krav knyttet til samtykkekompetanse for demente
Ha god kunnskap om Vergemålsloven og beherske søknadsprosess for oppretting av vergemål.
Særlig relevante ift demente
Ha god kunnskap om Førerkortforskriften – helsekrav. Beherske lovpålagt melding.
Særlig relevant for eldre med sansesvikt, mental svikt, bevegelsesinnskrenkninger og generell funksjonssvekkelse
Beherske rådgivning og vurdering av livsforlengende behandling og avslutning av behandling i livets sluttfase.
Jf. FKM Lovverk. Særlig relevant for eldre pasienter i sluttfasen
Gyldig fra: 01. september 2025
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.
Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
Med begrepet klinisk studie menes en utprøving av et medisinsk utstyr, en teknologi, et legemiddel, eller en behandlings- eller rehabiliteringsmetode på mennesker, jf. nasjonal handlingsplan for kliniske studier.
Først publisert: 31.08.2020
Siste faglige endring: 14.10.2024