Felles læringsmål for kirurgiske fag
Velg tema
Ha kunnskap om pasienthåndtering i pre-, per- og postoperativt forløp samt operative rutiner og oppfølging. Under supervisjon kunne anvende kunnskapen i det praktiske arbeidet. Under supervisjon kunne bidra i intensivmedisinsk behandling av kirurgiske pasienter.
Viser til anbefale kurs. CCrISP-kurset bør gjennomføres før andre anbefalte læringsaktiviter. Læringsmålet bør ikke vurderes før etter minimum 2 ukers tjeneste under supervisjon ved en intensivavdeling.
Selvstendig kunne innhente relevant preoperativ pasientinformasjon. Under supervisjon kunne utføre risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi.
Under supervisjon kunne stille korrekt indikasjon for radiologiske, biokjemiske, mikrobiologiske, histologiske og kliniskfysiologiske undersøkelser og prøvetakning. Under supervisjon kunne tolke dette på en helhetlig måte.
Ha kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer. Under supervisjon kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi.
Må ses i sammenheng med FKM LM-33 og FKM LM-34: Ha kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer. Under supervisjon kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi.
Ha kunnskap om postoperativ oppfølging av pasienter som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi. Ha kunnskap om potensielle komplikasjoner ved vanlige kirurgiske inngrep og behandling av disse.
Ha kunnskap om og forstå betydningen av melderutiner ved uønsket hendelse i forbindelse med kirurgi og under supervisjon kunne møte pårørende og pasienter på en støttende, respektfull og informativ måte i oppfølging etter slike hendelser.
Må ses i sammenheng med FKM LM 42.
Ha kunnskap om langtidskomplikasjoner ved vanlige kirurgiske prosedyrer og under supervisjon kunne rådgi ved henvendelser fra primærhelsetjenesten omkring pasienter som har gjennomgått kirurgi.
Under supervisjon kunne behandle døende pasienter og bidra i diskusjon omkring livsforlengende behandling. Under supervisjon kunne samtale med pasient og pårørende ved terminal sykdom. Ha kunnskap om formalitet og rutiner ved HLR/respirator minus. Ha kunnskap om rutiner ved organdonasjon.
Må ses i sammenheng med FKM LM-22, FKM-LM-23, FKM LM-59: Under supervisjon kunne samtale med pasient og pårørende ved terminal sykdom.
Ha kjennskap til respirasjonsfremmende tiltak, non-invasiv respirasjonsstøtte (NIV) og respiratorbehandling.
Beherske tolkning av blodgassanalyse.
Ha kunnskap om hemodynamikk i forbindelse med kirurgi. Under supervisjon av spesialisert fagperson kunne gjenkjenne unormale endringer i hemodynamikken. Ha kunnskap om spesielle hensyn i vurdering av hemodynamikk hos gravide og hos barn.
Spesialisert fagperson vil vanligvis være anestesilege, anestesisykepleier eller perfusjonist.
Under supervisjon kunne vurdere pasienter med blødningssjokk, ha kunnskap om årsaker og behandlingsprinsipper. Ha kjennskap til prinsipper for transfusjon av blodprodukter, også ved massiv blødning.
Under supervisjon kunne foreta diagnostikk og behandling av pasienter med septisk sjokk.
Ha kunnskap om kardiogent sjokk. Under supervisjon kunne gjenkjenne vanlige arytmier og bidra i behandling og utredning av årsak.
Ha kunnskap om væskebalanse, ernæringsstatus og indikasjoner for ernæringsstøtte. Under supervisjon kunne iverksette korrekt væskebehandling og ernæringsmessige tiltak.
Selvstendig kunne bruke nasjonale retningslinjer ved oppstart av antibiotikabehandling hos pasienter med vanlige kirurgiske tilstander og komplikasjoner til kirurgi, og ha god kunnskap om prinsipper for antibiotikaprofylakse ved kirurgi.
Ha kunnskap om smertebehandling og symptomlindrende behandling og selvstendig kunne iverksette dette. Under supervisjon kunne benytte kartleggingsverktøy og gjenkjenne komplekse smertesituasjoner samt bidra til avansert smertebehandling og palliasjon i samarbeid med spesialisert fagperson.
Spesialisert fagperson er vanligvis anestesilege eller person fra smerteteam.
Ha kunnskap om hvordan blodfortynnende behandling påvirker blødningsrisiko og ha kjennskap til rutiner for eventuelt opphold i slik behandling i forbindelse med kirurgiske prosedyrer. Ha kunnskap om tromboserisiko i forbindelse med kirurgi. Under supervisjon kunne stille indikasjon for tromboseprofylakse i forbindelse med kirurgiske inngrep.
Selvstendig kunne videreformidle nødvendig informasjon til kollega ved annet sykehus ved håndtering av kompliserte tilstander som krever rådgivning og eventuell henvisning/overføring av pasientansvar/ overflytting til annet sykehus.
Ha god kunnskap om eget kompetansenivå og når rådføring med mer erfaren kollega er nødvendig, herunder kunne ta instruksjon fra overordnet lege.