Ha god kunnskap om diagnostikk av postoperative komplikasjoner og indikasjoner for behandling av organsvikt i det postoperative forløp og hos den akutt syke kirurgiske pasient.
Oppnåelse av læringsmålet innebærer blant annet å ha tilegnet seg - god kunnskap om rutiner for å oppdage tidlige tegn til postoperative komplikasjoner, adekvat utredning og tiltak. - god kunnskap om standardiserte kliniske observasjonsverktøy - god kunnskap om kriterier for overflytting til intensivavdeling for organstøttende behandling.
Ha kjennskap til den transplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos organtransplanterte.
Oppnåelse av læringsmålet innebærer blant annet kjennskap til at lege som følger opp den transplanterte pasient må kontaktes for råd om eventuelle medikamentjusteringer i forbindelse med kirurgiske inngrep.
Ha kunnskap om intensivbehandling/organsviktbehandling av kirurgiske pasienter og kunne følge opp kirurgiske pasienter på intensivavdeling i samarbeid med anestesilege.
Ha god kunnskap om fysiologiske forhold som er av betydning ved kirurgisk behandling av barn, gravide og eldre.
Ha god kunnskap om væskebehandling og ernæringsstøtte i kirurgisk praksis.
Oppnåelse av læringsmålet innebærer blant annet god kunnskap om væskebehandling og ernæringsstøtte pre- og postoperativt i akutte og elektive situasjoner, hos pasienter i alle aldergrupper og hos pasienter med komorbiditet.
Ha god kunnskap om pre- og postoperative rutiner ved gastrokirurgiske operasjoner, herunder prinsippene for optimale perioperative forløp.
Oppnåelse av læringsmålet innebærer blant annet god kunnskap om standardiserte perioperative forløp som ERAS, og hvordan det pre- og postoperative forløpet må tilpasses den enkelte pasient.
Ha god kunnskap om tilpassing av anestesimetoder til kirurgiske inngrep, og prosedyrer for optimal postoperativ smertelindring. Beherske bruk av infiltrasjonsanestesi under operasjoner.
Ha god kunnskap om anbefalte rutiner for tromboseprofylakse ved kirurgi.
Beherske korrekt bruk av antibiotika som profylakse ved kirurgi og ved behandling av kirurgiske sykdommer og komplikasjoner ut fra Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika. Ha god kunnskap om tiltak som begrenser risiko for antibiotikaresistens.
Ha god kunnskap i farmakologi relevant for trygg kirurgisk praksis, herunder:
medikamenter som påvirker kroppens tilhelingsevne eller blødningsrisiko
medikamenter som kan ha endret opptak eller effekt som følge av gastrokirurgiske inngrep
medikamenter som brukes ved de vanligste tilleggssykdommer hos kirurgiske pasienter
Ha god kunnskap om strålevern ved røntgendiagnostikk.
Ha god kunnskap om bruk og beherske klinisk fortolkning av bildediagnostikk, biokjemiske undersøkelser, mikrobiologiske, klinisk fysiologiske og histologiske undersøkelser i diagnostikk og behandling av kirurgiske pasienter.
Ha god kunnskap om anatomi, patofysiologi og kirurgiske behandlingsmetoder. Beherske god kirurgisk teknikk, korrekt bruk av kirurgiske instrumenter, energibaserte forseglingsmodaliteter og suturmaskiner.
Ha god kunnskap om indikasjon for og kontraindikasjoner ved kirurgisk behandling, herunder preoperativ utredning av kirurgiske pasienter, moderne perioperative rutiner og oppfølging etter kirurgi. Ha god kunnskap om nødvendige støttefunksjoner til kirurgisk praksis.
Læringsmålet kan blant annet oppnås ved deltakelse i hele pasientforløp for akutte og elektive kirurgiske pasienter.
Først publisert: 31.08.2020
Siste faglige endring: 31.08.2020