Kliniske læringsmål for gastroenterologisk kirurgi
Velg tema
Ha god kunnskap om indikasjon for og kontraindikasjoner ved kirurgisk behandling, herunder preoperativ utredning av kirurgiske pasienter, moderne perioperative rutiner og oppfølging etter kirurgi. Ha god kunnskap om nødvendige støttefunksjoner til kirurgisk praksis.
Læringsmålet kan blant annet oppnås ved deltakelse i hele pasientforløp for akutte og elektive kirurgiske pasienter.
Ha god kunnskap om anatomi, patofysiologi og kirurgiske behandlingsmetoder. Beherske god kirurgisk teknikk, korrekt bruk av kirurgiske instrumenter, energibaserte forseglingsmodaliteter og suturmaskiner.
Ha god kunnskap om bruk og beherske klinisk fortolkning av bildediagnostikk, biokjemiske undersøkelser, mikrobiologiske, klinisk fysiologiske og histologiske undersøkelser i diagnostikk og behandling av kirurgiske pasienter.
Ha god kunnskap om strålevern ved røntgendiagnostikk.
Ha god kunnskap i farmakologi relevant for trygg kirurgisk praksis, herunder:
- medikamenter som påvirker kroppens tilhelingsevne eller blødningsrisiko
- medikamenter som kan ha endret opptak eller effekt som følge av gastrokirurgiske inngrep
- medikamenter som brukes ved de vanligste tilleggssykdommer hos kirurgiske pasienter
Beherske korrekt bruk av antibiotika som profylakse ved kirurgi og ved behandling av kirurgiske sykdommer og komplikasjoner ut fra Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika. Ha god kunnskap om tiltak som begrenser risiko for antibiotikaresistens.
Ha god kunnskap om anbefalte rutiner for tromboseprofylakse ved kirurgi.
Ha god kunnskap om tilpassing av anestesimetoder til kirurgiske inngrep, og prosedyrer for optimal postoperativ smertelindring. Beherske bruk av infiltrasjonsanestesi under operasjoner.
Ha god kunnskap om pre- og postoperative rutiner ved gastrokirurgiske operasjoner, herunder prinsippene for optimale perioperative forløp.
Oppnåelse av læringsmålet innebærer blant annet god kunnskap om standardiserte perioperative forløp som ERAS, og hvordan det pre- og postoperative forløpet må tilpasses den enkelte pasient.
Ha god kunnskap om væskebehandling og ernæringsstøtte i kirurgisk praksis.
Oppnåelse av læringsmålet innebærer blant annet god kunnskap om væskebehandling og ernæringsstøtte pre- og postoperativt i akutte og elektive situasjoner, hos pasienter i alle aldergrupper og hos pasienter med komorbiditet.
Ha god kunnskap om diagnostikk av postoperative komplikasjoner og indikasjoner for behandling av organsvikt i det postoperative forløp og hos den akutt syke kirurgiske pasient.
Oppnåelse av læringsmålet innebærer blant annet å ha tilegnet seg - god kunnskap om rutiner for å oppdage tidlige tegn til postoperative komplikasjoner, adekvat utredning og tiltak. - god kunnskap om standardiserte kliniske observasjonsverktøy - god kunnskap om kriterier for overflytting til intensivavdeling for organstøttende behandling.
Ha god kunnskap om fysiologiske forhold som er av betydning ved kirurgisk behandling av barn, gravide og eldre.
Ha kunnskap om intensivbehandling/organsviktbehandling av kirurgiske pasienter og kunne følge opp kirurgiske pasienter på intensivavdeling i samarbeid med anestesilege.
Ha kjennskap til den transplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos organtransplanterte.
Oppnåelse av læringsmålet innebærer blant annet kjennskap til at lege som følger opp den transplanterte pasient må kontaktes for råd om eventuelle medikamentjusteringer i forbindelse med kirurgiske inngrep.
Beherske god og trygg kommunikasjon med pasient og pårørende ved informasjon om nytte og risiko ved kirurgisk inngrep, samt informasjon til pasient og pårørende etter kirurgi.
Viser også til felles kompetansemål under tema kommunikasjon (FKM LM-22 og FKM LM-23) og kunnskapshåndtering (FKM LM-33).
Beherske god skriftlig og muntlig kommunikasjon med andre leger og medarbeidere. Ha god kunnskap om journalsystem og intern/ekstern informasjonsflyt.
Viser også til felles kompetansemål under tema kommunikasjon (FKM LM-22 og FKM LM-23).
Selvstendig kunne utøve ledelse i krevende situasjoner i klinisk praksis.
Viser også til felles kompetansemål under tema Lovverk (FKM LM-46), systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse (FKM LM-70 og FKM LM-71)
Ha god kunnskap om kirurgens rolle når det gjelder pasientlogistikk, som å angi hastegrad og prioritering. Ha innsikt i administrative rutiner for kommunikasjon mellom pasient og sykehus.
I læringsmålet innegår å ha god kunnskap om lokale pasientadministrative rutiner og å ha prioritert eksterne søknader under supervisjon.
Ha god kunnskap om pasientrettigheter og rutiner for prioritering av pasienter. Ha god kunnskap om medisinsk koding og finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten.
Deler av læringsmålet kan for eksempel oppnås gjennom kurs i medisinsk koding.
Ha god kunnskap om når og hvordan komplikasjoner til kirurgi og annen pasientbehandling skal meldes som avvik/uønsket hendelse/unaturlig dødsfall. Beherske oppfølging av pasienter, pårørende og medarbeidere etter slike hendelser.
Må også ses i sammenheng med FKM LM-42.
Ha god kunnskap om eget kompetansenivå og lokale støttefunksjoner og kjenne rutiner for rådføring med eller overføring til høyere kompetansenivå.
Ha god kunnskap om etiske vurderinger rundt livsforlengende behandling, inkludert formaliteter og rutiner ved å avstå fra eller avslutte livsforlengende behandling. Ha god kunnskap om og beherske behandling av døende pasienter. Ha god kunnskap om rutiner ved organdonasjon.
Viser også til felles kompetansemål innen tema etikk (FKM LM-04)
Beherske diagnostikk og initial behandling av akuttkirurgiske tilstander svarende til den kompetanse som trengs som bakvakt ved gastrokirurgisk avdeling og generellkirurgisk avdeling med akuttfunksjon.
Læringsmålet kan blant annet oppnås ved deltakelse i vakttjeneste ved gastro- og generellkirurgisk avdeling med akuttfunksjon i minst 3 år.
Selvstendig kunne diagnostisere pasienter med akutte buksmerter, akutte blødningstilstander og andre akuttkirurgiske tilstander i abdomen.
Beherske følgende prosedyrer: gastroskopi, appendektomi, laparoskopi, cholecystektomi, akutte ventrikkeloperasjoner, laparotomi inkludert "damage control", tarmreseksjon, anleggelse av stomi og akutte brokkoperasjoner.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 2 (laparotomi), pkt 3 (ventrikkelinngrep), pkt 5 (appendectomi), pkt 6 (stomi), pkt 7 (tarmreseksjoner), pkt 11 (cholecystectomier), pkt 14 (brokk), pkt 20 ( abdominale inngrep) og pkt 21 (gastroskopi).
Selvstendig kunne vurdere akutte karkirurgiske tilstander og vurdere hastegrad for videre behandling i samråd med karkirurg.
Selvstendig kunne vurdere akutte urologiske tilstander, beherske akuttbehandling av nyrestein, akutte operasjoner på scrotum og avlastning av urinveier ved obstruksjon/retensjon og for øvrig vurdering av hastegrad for videre behandling i samråd med urolog.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 18 (urologiske inngrep).
Selvstendig kunne vurdere akutte thoraxkirurgiske tilstander, beherske indikasjon og prosedyre ved innlegging av thoraxdren. Kunne vurdere hastegrad for videre behandling av akutte thoraxkirurgiske tilstander i samarbeid med thoraxkirurg.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 19 (thoraxdren).
Selvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander i bryst, beherske indikasjon og prosedyre ved drenasje av abscess, postoperativt hematom og serom i bryst. Selvstendig kunne vurdere akutte komplikasjoner til operasjoner på thyreoidea/parathyreoidea, og hastegrad for videre behandling i samråd med bryst-endokrinkirurg.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 17.
Selvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander hos barn og beherske vanlige akuttkirurgiske operasjoner hos barn. Beherske diagnostikk og vurdering av hastegrad for behandling for sjeldnere tilstander i samråd med barnekirurg.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 5 (appendectomi), pkt 15 (barnebrokk), pkt 17 (drenasje av abscess) og pkt 18 (mindre urologiske inngrep).
Selvstendig kunne diagnostisere infeksjoner i hud og underhud, beherske drenasje av abscesser, diagnostikk og initialbehandling ved mistanke om nekrotiserende fasciitt. Ha god kunnskap om rutiner for samarbeid med infeksjonsmedisiner, ortoped og plastikkirurg i vurdering og behandling av nekrotiserende fasciitt.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 17 (drenasje av abscess).
Ha god kunnskap om gynekologiske årsaker til buksmerter og tilstander hvor samarbeid mellom gynekolog og gastrokirurg er nødvendig.
Ha god kunnskap om initialbehandling av traumepasienter og selvstendig kunne delta i traumemottak som teamleder. Ha god kunnskap om å stabilisere traumepasienter og beherske kirurgiske hastetiltak (damage control) før eventuell overflytting til traumesenter. Ha god kunnskap om Nasjonal traumeplan og lokale beredskapsplaner og vakthavende kirurgs rolle ved masseskade og beredskap.
Læringsmålet kan blant annet oppnås gjennom supervisert vakttjeneste som teamleder ved akuttsykehus med traumefunksjon i henhold til nasjonal traumeplan i minst 1 år.
Selvstendig kunne bruke ATLS prinsippet til systematisk undersøkelse og behandling av traumepasienter. Beherske rollen som teamleder ved traume ved akuttsykehus med traumefunksjon i henhold til nasjonal traumeplan.
Ha god kunnskap om vurdering av skadeomfang hos pasienter med stumpe og penetrerende skader samt planlegging av videre tiltak, utredning og behandling. Ha god kunnskap om oppfølging av traumepasienter med enklere skader.
Ha god kunnskap om hvilke skader som skal behandles ved traumesenter. Beherske stabilisering før eventuell overflytting til traumesenter ved følgende tilstander:
- hodeskader
- hals-/nakkeskader
- thoraxskader
- bukskader
- bekkenskader
- ryggskader
- ekstremitetsskader
- brannskader
- eksplosjonsskader
- hypotermi
- frostskader
Læringsmålet kan blant annet oppnås ved deltakelse i lokal traume/katastrofeøvelse.
Ha god kunnskap om «damage control»-prinsippet og kunne anvende dette. Beherske indikasjonsstilling og gjennomføring av:
- fri luftvei med enklere tiltak som kjeveløft
- maske/bag ventilasjon
- endotracheal intubasjon
- kirurgisk luftvei
- thoraxdren
- nødthorakotomi
- traumelaparotomi med systematisk gjennomgang og blødningskontroll inkludert pakking samt kontaminasjonskontroll
- splenektomi
- nefrektomi
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 2 (traumelaparotomi), pkt 25 (thoracotomi), pkt 26 (trachostomi), pkt 27 (splenectomi) og pkt 28 (nefrectomi).
Ha kunnskap om definitiv behandling og videre oppfølging av traumepasienter.
Beherske diagnostikk og utredning av akutte og kroniske tilstander i øsofagus, ventrikkel og duodenum.
Ha god kunnskap om kirurgiske behandlingsmetoder og håndtering av akutte postoperative komplikasjoner.
Ha kunnskap om langtidskomplikasjoner til gjennomgått kirurgi i disse organene og håndtering av slike komplikasjoner.
Beherske oppfølging av ukomplisert og komplisert forløp ved øsofagus- og ventrikkeloperasjoner.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 1 (gastrostomi), pkt 3 (ventrikkelinngrep), pkt 4 (fedmekirurgi), pkt 21 (gastroskopi) og pkt 22 (avansert terapeutisk endoskopi).
Ha god kunnskap om indikasjon for og komplikasjonsrisiko ved gastroskopi. Beherske diagnostisk øvre endoskopi i akutte og elektive situasjoner.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 21 (gastroskopi) og pkt 22 (avansert terapeutisk øvre endoskopi).
Selvstendig kunne fjerne fremmedlegeme i øsofagus/ventrikkel og utføre hemostase ved akutte øvre gastrointestinale blødninger.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 21 (gastroskopi) og pkt 22 (avansert terapeutisk øvre endoskopi).
Ha kjennskap til strikkbehandling av øsofagusvaricer.
Ha god kunnskap om initial behandling av øsofagusperforasjon og kriterier for henvisning til spesialavdeling.
Ha kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av cancer i øsofagus og ventrikkel. Ha kunnskap om nasjonale retningslinjer og multimodale behandlingsløp. Ha kunnskap om operasjonsmetoder ved øsofagus- og ventrikkelcancer, håndtering av akutte komplikasjoner og langtidseffekter av slike inngrep.
Beherske indikasjonsstilling og gjennomføring av gastroenterostomi.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 3 (ventrikkelinngrep).
Ha god kunnskap om patofysiologi, symptomer på og diagnostikk av ulcus ventriculi/duodeni. Beherske medisinsk og kirurgisk behandling av ukomplisert og komplisert ulcus ventriculi/duodeni. Beherske akutt resuscitering ved stort blodtap og indikasjoner for intervensjonsradiologiske prosedyrer. Beherske endoskopisk og kirurgisk blødningskontroll.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 3 (ventrikkelinngrep), pkt 21 (gastroskopi) og pkt 22 (avansert terapeutisk øvre endoskopi).
Ha kunnskap om forekomst, utredning, og prinsipper for kirurgisk behandling av gastroøsofageal refluxsykdom, paraøsofageale brokk, Barrets øsofagus og achalasi.
Ha kjennskap til endoskopisk ultralyd og endoskopisk reseksjon av premaligne tilstander i ventrikkel.
Beherske indikasjon og prosedyre ved anleggelse av percutan og åpen gastrostomi.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 1 (gastrostomi).
Ha kunnskap om indikasjoner for kirurgisk behandling av sykelig overvekt samt relevant multidisiplinært utrednings- og oppfølgingsprogram. Ha kunnskap om akutte komplikasjoner og langtidskomplikasjoner til fedmekirurgiske inngrep som krever medikamentell eller kirurgisk behandling. Beherske rollen som assistent ved fedmekirurgiske inngrep.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 4 (fedmekirurgi).
Ha kunnskap om operasjonsmetodene gastric bypass og sleeve gastrektomi og hvilke anatomiske, fysiologiske og ernæringsmessige konsekvenser disse operasjonene har på kort og lang sikt.
Ha kunnskap om nødvendige kosttilskudd etter slike operasjoner.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 4 (fedmekirurgi).
Ha kjennskap til operasjonsmetodene BPD/DS, gastric banding og endoluminale prosedyrer for behandling av sykelig overvekt.
Ha kunnskap om behov for akuttkirurgiske tiltak ved komplikasjoner til fedmekirurgi og kriterier for henvisning til avdeling med spesialkompetanse.
Ha kunnskap om indikasjoner for å gjennomføre fedmekirurgiske prosedyrer for behandling av diabetes type 2 og andre fedmerelaterte tilleggslidelser.
Ha kjennskap til aktuelle revisjonsprosedyrer ved manglende effekt eller komplikasjoner etter fedmekirurgi.
Ha god kunnskap om forekomst, diagnostikk og behandling av akutte og kroniske sykdommer i tynn- og tykktarm, med spesielt fokus på oppdatert kunnskap om diagnostikk og behandling av tarmkreft. Beherske kirurgisk behandling av sykdommer i tynn- og tykktarm, herunder operasjoner for tarmkreft, tarmobstruksjon, tarmperforasjon eller sirkulasjonsforstyrrelse i tarm i akutt og elektiv situasjon.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 6 (stomier), pkt 7 (tarmreseksjoner), pkt 20 (totalt antall abdominale inngrep) og pkt 23 (coloskopi).
Beherske diagnostikk og behandling av akutt appendicitt og andre sykdomstilstander i appendix.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 5 (appendectomi).
Beherske klinisk vurdering, utredning og behandling av mekanisk og paralytisk ileus.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 6 (stomier) og pkt 7 (tarmreseksjoner).
Ha god kunnskap om kirurgisk behandling ved inflammatorisk tarmsykdom og beherske strikturplastikker, tarmreseksjoner og totalkolektomi ved inflammatorisk tarmsykdom.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 6 (stomier) og pkt 7 (tarmreseksjoner).
Ha kunnskap om medikamentell behandling av inflammatorisk tarmsykdom. Ha kunnskap om behandling av tarmfistler.
Kjenne til indikasjoner, operasjonsprosedyre og langtidsoppfølging for bekkenreservoar.
Ha kunnskap om kort tarm-syndrom og aktuelle behandlingstiltak.
Beherske indikasjonsstilling og kirurgiske metoder for anleggelse og tilbakelegging av bøylestomier og endestomier i tynntarm og tykktarm.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 6 (stomier) og pkt 7 (tarmreseksjoner).
Ha god kunnskap om nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av tykktarmskreft. Beherske valg av behandlingsmetode, kirurgisk behandling og oppfølging av tykktarmskreft etter gjeldende nasjonale anbefalinger.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 7 (tarmreseksjoner).
Ha kunnskap om onkologisk og kirurgisk behandling av metastaser fra tarmkreft.
Ha kjennskap til HIPEC-behandling for pseudomyxom og karsinomatose.
Ha god kunnskap om behandling og oppfølging av godartede svulster i tarm.
Beherske utredning, behandling og oppfølging av divertikkelsykdom i tarm.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 6 (stomier) og pkt 7 (tarmreseksjoner).
Ha kunnskap om utredning av motilitetsforstyrrelser i tarm og indikasjoner for medikamentell og kirurgisk behandling.
Ha god kunnskap om indikasjon for og komplikasjonsrisiko ved koloskopi. Beherske diagnostisk koloskopi. Ha kunnskap om polyppektomi i kolon.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 23 (coloskopi).
Ha god kunnskap om svulster i rectum, utredning og behandlingsforløp ved benigne og maligne tilstander. Ha kunnskap om hvordan nasjonale retningslinjer utarbeides og revideres. Beherske rollen som medoperatør eller hovedoperatør ved rectumreseksjon og rectumamputasjon. Beherske preoperativ utredning og postoperativ oppfølging av pasienter som behandles for rectumcancer. Beherske oppfølging av ukomplisert og komplisert forløp etter rectumkirurgi.
Viser til anbefalte prosedyrer: Pkt 6 (stomi), pkt 8 (rectumreseksjoner), pkt 23 (coloskopi) og pkt 24 (anorectoskopi).
Ha god kunnskap om diagnostikk, utredning og behandling av benigne, premaligne og maligne svulster i rectum.
Beherske utredning av pasienter med rectumcancer, herunder presentasjon i tverrfaglige møter, oppfølging av behandlingsbeslutninger og sikring av gode pasientforløp.
Ha kunnskap om åpen og laparoskopisk rectumkirurgi. Beherske rollen som medoperatør ved lav fremre rectum reseksjon, Hartmanns operasjon og rectumamputasjon. Ha god kunnskap om postoperativ oppfølging og behandling av komplikasjoner.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 8 (rectumkirurgi).
Ha kjennskap til moderne mini-invasive behandlinger av tidligcancer og benigne svulster i rectum.
Ha kunnskap om diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging av analcancer.
Ha god kunnskap om anoproktologiske tilstander, herunder hemoroider, analfissur, analprolaps og perianale fistler. Beherske utredning og behandling av disse tilstandene.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 9 (hemoroideoperasjoner), pkt 10 (perianale fistler), pkt 17 (drenasje av abscess) og pkt 24 (anorectoskopi).
Beherske anorectoskopi og strikkligatur av hemoroider og analprolaps.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 24 (anorectoskopi).
Beherske diagnostisk klassifikasjon og indikasjon for behandling ved hemoroidesykdom og selvstendig kunne utføre hemoroideoperasjoner.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 9 (hemoroideoperasjoner).
Ha god kunnskap om klassifikasjon og utredning og beherske behandling av perianale abscesser og fistler.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 10 (perianale fistler) og pkt 17 (drenasje av abscess).
Ha kunnskap om utredning og behandlingsalternativer for analinkontinens.
Kjenne til symptomer, utredning og alternative behandlingsprosedyrer ved obstruert defekasjonsyndrom, eksternt og internt rectumprolaps.
Kjenne til behandlingsalternativ ved residiverende pilonidal sykdom.
Ha god kunnskap om patofysiologi, diagnostikk og behandling av ukomplisert og komplisert gallesteinssykdom.
Beherske assistanse og utførelse av cholecystektomi, og ha god kunnskap om faren for komplikasjoner og håndtering av postoperative komplikasjoner ved prosedyren.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 11 (Kolecystectomi).
Ha god kunnskap om indikasjon for ERCP ved gallegangsstein og obstruerende tilstander, ha god kunnskap om hvordan prosedyren gjennomføres og om diagnostikk og behandling av komplikasjoner til ERCP.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 22 (avansert terapeutisk øvre endoskopi).
Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av cancer i galleveier.
Ha kunnskap om akutte og kroniske tilstander i lever som kan kreve kirurgisk behandling. Ha kunnskap om utredning og behandling av benigne og maligne svulster i lever. Beherske rollen som assistent ved leverreseksjoner, beherske pre- og postoperative rutiner og oppfølging ved leverkirurgi. Ha god kunnskap om rutiner ved ukomplisert og komplisert postoperativt forløp etter leverkirurgi.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 12 (leverkirurgi).
Ha kunnskap om utredning/diagnostikk og behandling av primære leversvulster og levermetastaser. Ha kunnskap om kirurgisk og onkologisk behandling av levercancer og levermetastaser i kurativ og palliativ sammenheng. Beherske pasientpresentasjon i MDT-møte og oppfølging av behandlingsbeslutning.
Ha kunnskap om utredning og oppfølging av benigne og premaligne tilstander i lever/galleveier.
Ha kunnskap om hepatitter og autoimmune sykdommer i galleveier.
Ha kunnskap om leversvikt og konsekvenser tilstanden har i kirurgisk sammenheng.
Ha kjennskap til den levertransplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos levertransplanterte.
Ha god kunnskap om akutte, kroniske, premaligne og maligne sykdommer i bukspyttkjertelen. Ha god kunnskap om kirurgisk behandling og palliative tiltak ved kreft i bukspyttkjertelen. Beherske rollen som assistent ved pancreasoperasjoner og ha god kunnskap om rutiner ved ukomplisert og komplisert postoperativt forløp.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 13.
Beherske diagnostikk, akuttbehandling og oppfølging av akutt pancreatitt med ukomplisert og komplisert forløp.
Ha kjennskap til diagnostikk og oppfølging ved kronisk pancreatitt.
Ha kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av cystiske tilstander og nevroendokrin tumor i pancreas.
Ha god kunnskap om nasjonale retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging ved pancreascancer og periampullær cancer.
Ha kunnskap om operasjonsmetoder ved tilstander i pancreas som krever kirurgisk behandling. Beherske rollen som assistent ved pancreasoperasjoner.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 13 (pancreaskirurgi).
Ha kunnskap om indikasjoner for akutt og elektiv splenektomi og oppfølging etter splenektomi, herunder anbefalte vaksinasjonsråd.
Beherske kirurgisk prosedyre ved splenektomi.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 27 (splenectomi)..
Ha god kunnskap om brokksykdommer, indikasjoner for behandling og valg av behandlingsmetoder. Ha god kunnskap om komplikasjoner til brokkirurgi.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 14 (lyske/femoralbrokk), pkt 15 (barnebrokk) og pkt 16 (bukveggsbrokk).
Beherske åpen og preperitoneal teknikk for operasjon av lyskebrokk/femoralbrokk og ha god kunnskap om komplikasjoner på kort og lang sikt.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 14 (lyske/femoralbrokk).
Beherske diagnostikk og behandling av barnebrokk akutt og elektivt.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 15 (barnebrokk).
Ha god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for behandling av bukveggsbrokk, valg av operasjonsmetode og komplikasjonsrisiko. Beherske kirurgisk behandling av bukveggsbrokk.
Viser til anbefalte prosedyrer pkt 16 (bukveggsbrokk).
Ha kunnskap om indikasjoner for åpen buk, VAC-behandling og komplisert bukveggslukking.