Kliniske læringsmål
Velg tema
- Alt Bevegelsesapparatet Bildediagnostikk og supplerende undersøkelser Ernæring, elektrolytter og benhelse Fysisk aktivitet Hjerte, lunge og sirkulasjon Hud Læringsmål i andre kliniske spesialiteter Metoder for utredning og rehabilitering av andre pasientgrupper Metoder for utredning og rehabilitering ved ulike problemstillinger Nervesystemet Psykologiske, psykiatriske og sosiale faktorers betydning for sykdoms- og rehabiliteringsforløp Rehabiliteringsledelse Rehabilitering i intensivfasen Rehabilitering ved ervervet hjerneskade Rehabilitering ved multitraume Rehabilitering ved ryggmargsskade Smerte
Selvstendig kunne anvende kunnskap om anatomi, fysiologi og biomekanikk i forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av personer som på grunn av sykdom eller skade har, eller står i fare for å få redusert funksjonsevne.
Selvstendig kunne diagnostisere, vurdere, forebygge og behandle ut fra en biopsykososial forståelsesmodell, og ut fra dette vurdere prognose og rehabiliteringspotensial, planlegge og lede rehabiliteringsforløpet, herunder formulere rehabiliteringsplan.
Selvstendig kunne kartlegge og klassifisere funksjon, funksjonshemming og helse etter International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF), og ha kunnskap om hvordan disse elementene påvirkes av sykdom og skade.
Selvstendig kunne lede tverrfaglig team, herunder lede tverrfaglige møter, prioritere rehabiliteringstiltak, løse faglige konflikter i tverrfaglig team og bidra til at teamet/annet helsepersonell utøver kunnskapsbasert praksis.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for kartlegging og oppfølging hos andre relevante profesjoner, herunder sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, sosionom og nevropsykolog, og ha kunnskap om deres utrednings- og behandlingsmetoder.
Selvstendig kunne samarbeide med fastleger, kommunehelsetjenesten, NAV og andre aktører i rehabiliteringsforløpet.
Med andre aktører menes for eksempel andre medisinske spesialiteter og andre rehabiliteringsinstitusjoner/-aktører.
Ha god kunnskap om komplikasjoner som kan oppstå i rehabiliteringsforløp.
Selvstendig kunne utøve rollen som sakkyndig i fysikalsk medisin og rehabilitering i henhold til gjeldende regelverk og lovgivning.
Selvstendig kunne vurdere forventet arbeidsevne og indikasjoner for arbeidsrettede tiltak.
Selvstendig kunne utføre førerkortvurderinger, individuelt og tverrfaglig.
Selvstendig kunne utarbeide spesialisterklæringer, etter mandat, til forsikringsselskap eller spesialisterklæringer om ménerstatning til NAV.
Viser til prosedyre. 5 spesialisterklæringer. Lege i spesialisering må utarbeide spesialisterklæring under veiledning av spesialist. Spesialisten må kontrasignere erklæringen. Jf. rundskriv R21-00 til Folketrygdloven kap. 21.
Kjenne til regelverk for hjelpemidler og tilpasning av bolig.
Kjenne til relevante offentlige stønadsordninger.
Ha kunnskap om den vitenskapelige dokumentasjonen som ligger til grunn for behandling og rehabilitering av de viktigste diagnosegruppene i fagområdet.
Ha kunnskap om bruk av måleinstrumenter og effektmål i klinikk og forskning innen fysikalsk medisin og rehabilitering.
Selvstendig kunne kartlegge og vurdere betydningen av psykologiske og sosiale faktorer, motivasjon og mestringsstrategier for sykdoms- og rehabiliteringsforløp, både klinisk og ved bruk av standardiserte skjemaer.
Ha kunnskap om diagnostikk og vanlige behandlingsmodeller ved psykoser, depresjon, angst og søvnforstyrrelser, samt selvstendig kunne vurdere indikasjon for henvisning til psykisk helsevern.
Selvstendig kunne avdekke medikament- og rusmisbruk og ha kjennskap til validerte kartleggingsverktøy og behandlingsprinsipper.
Selvstendig kunne håndtering av livskriser og sorgreaksjoner.
Ha god kunnskap om indikasjoner for kartlegging av personlig og instrumentell Activities of Daily Life (ADL).
Selvstendig kunne vurdere behov for og ha kunnskap om utprøving av fysiske og kognitive hjelpemidler.
Ha god kunnskap om bruken og nytten av metoder for fremkalling av motivasjon og mestringsstrategier ved problemstillinger innen fysikalsk medisinsk og rehabilitering.
Ha god kunnskap om bruken og nytten av kognitiv terapi ved fysikalsk medisinske problemstillinger i rehabiliteringsprosessen.
Ha god kunnskap om nervesystemets anatomi og funksjon, herunder plastisitet og perifer og sentral sensitivisering.
Ha god kunnskap om patofysiologi ved skader i sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet.
Selvstendig kunne utføre nevrologisk undersøkelse, herunder nivådiagnostikk og primitive reflekser ved alvorlig skade.
Ha god kunnskap om hvordan man avdekker og utreder kognitiv svikt, og selvstendig kunne vurdere betydningen av utfallene for aktivitet og deltakelse.
Ha kunnskap om hvordan man avdekker og utreder utfall i sansefunksjoner etter sykdom og skade.
Ha kunnskap om hvordan man avdekker og utreder språk- og talevansker, inkludert lesing og skriving.
Selvstendig kunne vurdere nevrologiske skader og sykdommers påvirkning på sirkulasjon, blodtrykksregulering og respirasjon.
Ha god kunnskap om utredning av dysfagi og prinsipper for svelgtrening. Selvstendig kunne vurdere risiko for aspirasjon.
Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av tarmproblematikk etter nevrologisk sykdom eller skade.
Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av urinveisproblematikk, herunder nevrogen blære, etter nevrologisk sykdom eller skade.
Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og rådgiving vedrørende seksual dysfunksjon etter nevrologisk sykdom eller skade.
Ha god kunnskap om forebygging og behandling av smerteproblematikk, ødem og bevegelsesinnskrenkning ved paretisk ekstremitet.
Ha kunnskap om årsaker til og behandling av spastisitet. Selvstendig kunne utrede spastisitet.
Ha god kunnskap om fokal injeksjonsbehandling ved spastisitet.
Selvstendig beherske kommunikasjon med pasient eller pårørende ved tilstand med nedsatt kommunikativ evne, herunder afasi, bevissthetsreduksjon og kognitiv svikt.
Ha god kunnskap om rehabilitering av kroniske nevrologiske sykdommer, herunder MS, Parkinson, voksne med cerebral parese og muskeldystrofier.
Ha kunnskap om perifere nerveskader og perifer nevropati.
Ha god kunnskap om normale og aldersbetingede leddutslag, sener og musklers oppbygning, funksjon og biomekaniske egenskaper, herunder utspring, feste og innervasjon for de muskler og muskelgrupper som er viktige ved de vanligste tilstander.
Ha god kunnskap om hvordan immobilisering og økt aktivitet /belastning påvirker bevegelsesapparatet.
Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av artrose og bruskforandringer.
Selvstendig kunne diagnostisere tendinopatier, partielle senerupturer og fulltykkelsesrupturer klinisk og ved bruk av ultralyd. Ha kunnskap om behandling av tendinopatier, partielle senerupturer og fulltykkelsesrupturer
Selvstendig kunne kartlegge risikofaktorer i bevegelsesapparatet for utvikling av langvarige plager, eller alvorlig patologi med behov for videre utredning.
Kunne kartlegge risikofaktorer for utvikling av langvarige plager (gule flagg) og alvorlig patologi med behov for videre utredning (røde flagg).
Selvstendig kunne utføre kliniske undersøkelser/tester av bevegelsesapparatet, og ha god kunnskap om deres sensitivitet og spesifisitet.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i nakke.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i rygg.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i skulder.
Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av de vanligste tilstander i albue, håndledd og hånd.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i bekken og hofter.
Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av tilstander i kne.
Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av tilstander i legg, ankel og fot.
Selvstendig kunne anvende ultralyd for diagnostikk og veiledede injeksjoner ved tilstander i bløtdeler og ledd.
Selvstendig kunne utføre injeksjoner i ledd og bløtdeler.
Selvstendig kunne vurdere indikasjonene for bruk av ortoser og andre ortopediske hjelpemidler samt å ha god kunnskap om gjeldende regelverk for refusjon.
Selvstendig kunne vurdere hypermobilitet og bruke validerte skåringsverktøy.
Selvstendig kunne bruke validerte skåringsverktøy og skjema som målemetode i det kliniske arbeid med bevegelsesapparatet.
Ha kunnskap om indikasjoner for kirurgisk intervensjon ved tilstander i bevegelsesapparatet.
Ha god kunnskap om prinsipper for mobilisering ved bruddskader og postoperativ rehabilitering etter bruddskader.
Ha god kunnskap om prinsipper for kontrakturprofylakse.
Ha kjennskap til diagnostikk og behandling av heterotop ossifikasjon.
Selvstendig kunne vurdere indikasjoner for bildediagnostikk av nervesystemet og bevegelsesapparatet.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for nevrofysiologiske undersøkelser.
Selvstendig kunne tolke klinisk betydning av svar på ulike tilleggsundersøkelser og kjenne deres styrker og svakheter, herunder bildediagnostikk, nevrofysiologiske undersøkelser, sirkulasjonsundersøkelser og ultralyd.
Selvstendig kunne bedømme fysiske og kognitive utfall sammenholdt med bildediagnostikk, nevrofysiologiske undersøkelser og nevropsykologiske tester.
Selvstendig kunne diagnostisere, behandle og følge opp pasienter med ulike typer smertetilstander som fører til nedsatt funksjon.
Ha god kunnskap om nervesystemets oppbygning og funksjon ved smerter, herunder smertefibre, reseptorer, baner, autonome nervesystem, sentralnervesystemet (SNS), det perifere nervesystem (PNS) og nevroendokrine system.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne kartlegge ulike smertetyper, utbredelse og intensitet ved hjelp av smerteskjemaer.
Ha god kunnskap om medikamentell behandling av ulike smertetyper og bruk av smertetrapp.
Ha god kunnskap om ikke-medikamentelle behandlingsformer ved ulike smertetilstander.
Selvstendig kunne vurdere risiko for trombose i et rehabiliteringsforløp og kjenne til prinsippene for forebygging og behandling.
Ha kunnskap om bruk av trening og hjelpemidler for sekretmobilisering og respirasjonsstøtte ved redusert lungefunksjon hos pasienter i et rehabiliteringsforløp.
Ha kunnskap om arbeidsfysiologiske tester, herunder spirometri, kondisjonstest med maks O2-opptak og arbeids-EKG.
Selvstendig kunne vurdere ernæringsbehov og avdekke underernæring og feilernæring i et rehabiliteringsforløp.
Selvstendig kunne igangsette tiltak for å forebygge, diagnostisere og behandle osteoporose og hyperkalsemi hos pasienter i et rehabiliteringsforløp.
Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for fysisk aktivitet i forebygging og behandling av sykdom og skade. Ha kunnskap om grunnleggende treningsfysiologi og utarbeidelse av treningsprogram.
Selvstendig kunne igangsette tiltak for forebygging og behandling av trykksår hos pasienter i et rehabiliteringsforløp.
Selvstendig kunne utarbeide utrednings-, behandlings- og oppfølgingsplan for pasienter i en eller to av følgende spesialiteter:
- indremedisinske spesialiteter
- revmatologi
- ortopedi
- nevrologi
- nevrokirurgi
- psykiatri
- onkologi
Læringsmålet kan oppnås ved tjeneste innen relevant spesialitet i 12 mnd eller evt. to spesialiteter i 6+ 6 mnd.
Selvstendig kunne ta kliniske avgjørelser og prioriteringer på dag og vaktarbeid innen annet relevant fagfelt, samt samarbeide med kollegaer i andre spesialiteter om aktuelle kliniske problemstillinger.
Læringsmålet kan oppnås ved tjeneste innen annen relevant spesialitet:
- indremedisinske spesialiteter
- revmatologi
- ortopedi
- nevrologi
- nevrokirurgi
- psykiatri
- onkologi
- rus- og avhengighetsmedisin
- allmennmedisin
Ha kunnskap om tidlig rehabilitering og kjenne til hvordan rehabilitering ivaretas i akuttfasen.
Ha god kunnskap om rehabiliteringsforløp for pasienter med ervervet hjerneskade.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende nasjonale retningslinjer ved behandling og rehabilitering av hjerneslag.
Selvstendig kunne anvende prinsipper for primærrehabilitering av ervervede hjerneskader.
Selvstendig kunne utrede komplikasjoner og følgetilstander etter hjerneskade.
Eksempler på komplikasjoner og følgetilstander etter hjerneskade er bevissthetsendringer, hydrocephalus, epilepsi, væske/elektrolytt forstyrrelser, hormonelle forstyrrelser, fatigue, søvnforstyrrelser, emosjonelle og kognitive.
Selvstendig kunne vurdere alvorlighetsgrad ved hjerneskade, varighet av posttraumatisk forvirring (PTF), bevissthet og nevrologisk status ved klinisk undersøkelse, og ved bruk av validerte skåringsverktøy og -skjema.
Selvstendig kunne vurdere og behandle adferdsforstyrrelser som følge av hjerneskade.
Ha god kunnskap om skademekanismer ved multitraumer og skadeomfangets betydning for kroppsfunksjon og - strukturer, samt vanlige komplikasjoner.
Ha kjennskap til prinsipper for rehabilitering av alvorlige brannskader.
Ha kjennskap til nasjonal traumeplan.
Ha god kunnskap om etiologi, rehabiliteringsforløp, vanlige komplikasjoner og spesielle utfordringer etter ryggmargsskade.
Ha god kunnskap om ryggmargsskadens betydning for ulike kroppsfunksjoner og -strukturer.
Ha god kunnskap om klassifikasjon og undersøkelse av ryggmargsskade etter gjeldende internasjonal standard.
Ha kunnskap om prinsipper for akutt- og subakutt håndtering og behandling av ryggmargsskader, herunder spinalt/nevrogent sjokk, BT- og temperaturregulering.
Ha god kunnskap om mekanismer, symptomer og behandling ved autonom dysrefleksi ved ryggmargsskader.
Ha kunnskap om symptomer og diagnostikk ved nevrologisk forverring etter ryggmargsskader herunder syringomyeli.
Ha kunnskap om treningsprinsipper og kroppslig respons på fysisk aktivitet ved ryggmargsskade.
Ha kunnskap om indikasjon for og urodynamisk undersøkelse ved ryggmargsskade
Ha god kunnskap om rehabilitering ved amputasjoner, forutsetninger for bruk av proteser, protesetilpasning og protesebruk.
Selvstendig kunne vurdere og behandle de vanligste komplikasjoner ved amputasjoner og protesebruk.
Ha kunnskap om rehabilitering av lungesykdom og hjerte- og karsykdom.
Ha kunnskap om rehabilitering ved kreftsykdommer og senskader etter kreftsykdom og behandling.
Ha kjennskap til utredning og rehabilitering ved utmattelsestilstander, herunder CFS/ME.
Ha kjennskap til utredning og rehabilitering av sykelig overvekt.
Ha kjennskap til sjeldne diagnoser med relevans for fysikalsk medisin og rehabilitering.
For eksempel Ehlers-Danlos syndrom, Marfans syndrom, osteogenesis imperfecta og dysmeli.
Selvstendig kunne forebygge, diagnostisere og behandle funksjonsnedsettelser og komplikasjoner som følge av nevrologisk sykdom eller skade.
Ha kunnskap om vanlige idrettsmedisinske problemstillinger knyttet til fysisk aktivitet, trening og prestasjon. Ha kjennskap til dopingmidler, antidopingarbeid og WADAs antidopingreglement.
Selvstendig kunne utarbeide utrednings-, behandlings- og oppfølgingsplan for pasienter i en eller to av følgende spesialiteter:
- indremedisinske spesialiteter
- revmatologi
- ortopedi
- nevrologi
- nevrokirurgi
- psykiatri
- onkologi
- rus- og avhengighetsmedisin
- allmennmedisin
Læringsmålet kan oppnås ved tjeneste innen relevant spesialitet i 12 mnd eller evt. to spesialiteter i 6+6 mnd.
Selvstendig kunne diagnostisere tendinopatier, partielle senerupturer og fulltykkelsesrupturer klinisk og ved bruk av bildediagnostikk. Ha kunnskap om behandling av tendinopatier, partielle senerupturer og fulltykkelsesrupturer.
Under supervisjon kunne anvende ultralyd for diagnostikk og veiledede injeksjoner ved tilstander i bløtdeler og ledd.
Under supervisjon kunne utføre injeksjoner i ledd og bløtdeler.