Hvem kan ansettes i stilling som lege i spesialisering (LIS)?
For ansettelse i LIS-stilling gjelder disse reglene:
- Leger med norsk autorisasjon som er utdannet i Norge eller i et land utenfor EU/EØS eller Sveits, må først ha gjennomført turnus eller LIS1 før de kan gå videre i spesialiseringsløpet. LIS1 utgjør første del av spesialistutdanningen i ny ordning.
- Leger med norsk autorisasjon som er utdannet i et annet EU/EØS-land eller Sveits, kunne frem til 1. mars 2019 starte som LIS uten å ha gjennomført norsk turnus eller LIS1. Unntaket gjelder også ved eventuelt senere bytte av spesialitet. Leger som startet i spesialisering etter 1. mars 2019, må gjennomføre LIS1.
- Arbeidsgiver skal forsikre seg om at alle læringsmålene i utdanningens første del (LIS1) er oppnådd før ansettelse i del 2/3. Når LIS1 har har fått godkjent alle læringsmålene i første del vil dette være registrert i Helsepersonellregisteret (HPR). Gjennomført tjenestetid skal dokumenteres på Helsedirektoratets standardskjema for bekreftelse på gjennomført tjenestetid i utdanningens første del (PDF).
Spesialistutdanning eller annen praktisk tjeneste som er gjennomført i utlandet, kan i visse tilfeller kompensere for hele eller deler av LIS1 i Norge. Legen kan sende søknad om godkjenning av læringsmål i utdanningens første del til Helsedirektoratet.
Les mer om dokumentasjonskrav og søknadsprosess.
Utdanningstid
Spesialistforskriften § 2 (lovdata.no) stiller krav til at varigheten for hele spesialistløpet skal være minst 6,5 år, inkludert del 1 (1,5 år). Bortsett fra dette, er det ikke forskriftsfestede tidskrav til deler av spesialistløpet. Enkelte læringsmål kan imidlertid kreve tjeneste ved en bestemt læringsarena en bestemt tid for å kunne oppnås. Dette skal fremgå av virksomhetens utdanningsplan.
Utdanningsplanene til utdanningsvirksomhetene i spesialisthelsetjenesten finner du på spesialisthelsetjenesten.no
Hvis LIS har hatt tjeneste på deltid under utdanningen, må tellende tjenestetid/utdanningstid forlenges tilsvarende.
For å få godkjent tjeneste som utdanningstid, må du være ansatt ved en godkjent eller registrert utdanningsvirksomhet, ha mottatt veiledning og supervisjon og deltatt i internundervisning. Veileder må være spesialist i faget.
Tjeneste som LIS fra en annen spesialitet kan telle med inntil 3 år og 3 måneder i spesialiteten det søkes om. Dette inkluderer LIS1/turnus slik at det er 21 måneder fra spesialiteten som kan telles med i beregningen av utdanningstiden. Utdanningstid i den spesialiteten det søkes om, må uansett være minst 3 år og 3 måneder. Se forskriften med kommentarer § 31 (rundskrivet s. 86) (regjeringen.no).
Forskning kan telle som utdanningstid hvis den er en del av utdanningsplanen og du kan oppnå læringsmål i perioden. Du må også motta veiledning, supervisjon og delta i internundervisning.
Gjennomført og godkjent turnus likestilles med LIS1. Det vil si at leger med godkjent turnus ikke skal gjennomføre LIS1.
Fravær
Ferie, fravær og tjenestetid for leger i spesialiseringens del 1 (LIS1)
Fraværsgrensen for leger som gjennomfører LIS1 ble utvidet 21. juni 2019. De nye fraværsreglene gjelder for alle leger som gjennomfører spesialistutdanningen etter den nye ordningen.
Følgende anses som fravær:
- Sykdom, lovfestet og tariffestet permisjon og annet fravær
- Uttak av overført ferie eller forskuddsferie
Ordinær ferie, deltagelse på kurs og andre utdanningsaktiviteter er ikke fravær og skal ikke trekkes fra tjenestetiden.
Det maksimale tillatte fraværet i LIS1 er:
- tolv dager av tjenestetiden i spesialisthelsetjenesten
- seks dager av tjenestetiden i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Resttjeneste for leger i LIS1
Ved fravær utover den vedtatte fraværsgrensen, må tjenesten forlenges. Det er arbeidsgiver som beregner fraværet og eventuelt resttjeneste.
LIS har krav på å få fullført utdanningen hos samme arbeidsgiver når legen har hatt lovfestet eller tariffestet permisjon eller fravær.
LIS som har hatt fravær av andre grunner, eller som ikke har fått oppfylt alle læringsmål på normert tid, må søke restplass via stillingsportalen for LIS1.
Unntak som følge av covid-19
LIS1 behøver ikke å gjennomføre resttjeneste i utdanningens første del ved fravær som skyldes covid-19.
Fravær som er en følge av covid-19 skal ikke komme til fratrekk ved beregning av utdanningstiden i utdanningens første del. Det vil si at hvis alle læringsmålene i del 1 er oppnådd kan du gå over i del 2/3. Skjema for bekreftelse på gjennomført del 1 finner du siden for LIS1.
Kravet til den samlede utdanningstiden er fortsatt minimum 6,5 år.
Endringene som er gjort fremgår av spesialistforskriften § 15, § 18 og § 31 (lovdata.no).
Ferie og fravær for leger i spesialisering del 2/3 (LIS2/3)
Det maksimale tillatte fraværet i LIS2/3 er:
- 10% av den samlede utdanningstiden (minimumstiden for del 2/3)
Ved fravær utover det tillatte, skal fraværet trekkes fra tjenestetiden. Utdanningstiden må da forlenges tilsvarende.
Overgangsregler
Overgangsreglene gjelder for leger som var under spesialisering etter gammelt regelverk (spesialistgodkjenningsforskriften) per 1. mars 2019 og skal bidra til å sikre en smidig overgang mellom gammel og ny spesialistutdanning.
- Med "under spesialisering" menes at legen har tiltrådt tjeneste eller stillingen, inngått avtale om tjeneste eller ansettelse eller fått tilbud om ansettelse. Stillingen må være tellende til spesialistløpet i gammel ordning. Dette vil si stilling som LIS, fastlege, sykehjemslege/KAD-lege. Videre må stillingen være minst 50 % og ha en varighet på minimum 3 måneder.
- Leger som har autorisasjon på bakgrunn av utdanning i Norge eller land utenfor EU/EØS eller Sveits må ha gjennomført norsk turnus/LIS1 i Norge for å kunne starte spesialisering.
- Leger som har autorisasjon på bakgrunn av legeutdanning fra annet EØS-land eller Sveits var unntatt fra kravet til norsk turnus/LIS1 fram til 1. mars 2019. Dette gjelder også ved eventuelt senere bytte av spesialitet. Startet spesialiseringen etter 1. mars 2019 er det krav om LIS1.
Allmenn-, samfunns- og arbeidsmedisin
- Leger har rett til å gjennomføre spesialistutdanningen og søke om spesialistgodkjenning etter gammelt regelverk, dersom den spesialitetsspesifikke delen av utdanningen ble påbegynt før 1. mars 2019. For allmennmedisin vil det si at legen må ha startet i allmennmedisinsk tjeneste tellende i spesialistløpet etter gammel ordning innen 1. mars 2019. Hvis legen kun har startet eller gjennomført sykehustjeneste innen 1. mars 2019 anses ikke det som å være under spesialisering i allmennmedisin etter gammel ordning. Legen må da følge ny spesialistutdanning.
- Fristen for å søke om spesialistgodkjenning i gammel ordning er 31. desember 2026 allmennmedisin og samfunnsmedisin. For arbeidsmedisin er fristen 31. desember 2028 for arbeidsmedisin
Sykehusspesialitetene
- Leger som 1. mars 2019 hadde mindre enn tre år igjen av spesialiseringsløpet sitt i gammel ordning, kan søke om spesialistgodkjenning etter regelverket i gammel spesialistgodkjenningsforskrift (lovdata.no).
- Leger som 1. mars 2019 hadde mer enn 3 år igjen av spesialistutdanningen skal vurderes og godkjennes etter ny spesialistforskrift (lovdata.no).
- Det er ingen frist for å søke spesialistgodkjenning etter gammelt regelverk. Det er status per 1. mars 2019 som er avgjørende.
Vurdering av læringsmål ved overgang fra gammel til ny spesialistutdanning
Leger som begynte på spesialistutdanningen før 1. mars 2019 har rett til å få en vurdering av oppnådde læringsmål på bakgrunn av kompetansen som er oppnådd ved allerede gjennomført tjeneste, kurs, prosedyrer etc. Se forskriften med kommentarer (rundskrivet) § 37) side 98-104 (regjeringen.no). Dette gjelder alle spesialiteter.
Utdanningsvirksomhetene skal vurdere kompetanse for de legene som skal gå fra gammel til ny spesialistutdanning. Dette må gjøres innen 31. desember 2023. Det er utdanningsvirksomheten der legen er ansatt som skal sørge for at oppnådde læringsmål vurderes og dokumenteres.
Se også nyhetssak publisert 30.03.23.
For leger som er i permisjon eller har annet fravær fra tjenesten 31. desember 2023, er fristen seks måneder fra legen er tilbake i tjenesten. Plikten til å vurdere og dokumentere oppnådde læringsmål ligger på den utdanningsvirksomheten som har ansvar for legen når fristen løper ut.
Vurderingen skal gjennomføres og bekreftes på samme måte som ved den løpende kompetansevurderingen og godkjenning av læringsmål (spesialistforskriften § 26 (lovdata.no). Forskjellen er at vurderingen her vil skje noe tid etter at læringsaktivitetene er gjennomført. Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder for kompetansevurdering av LIS som kan være til hjelp: Kompetansevurdering av leger i spesialisering.
Erfaring, tjeneste og tidligere praksis skal inngå ved utarbeiding av den individuelle utdanningsplanen når legen går over i ny ordning (spesialistforskriften § 25 (lovdata.no). Planen skal legge til rette for at legen kan oppnå de resterende læringsmålene i spesialiteten.
Alle leger som startet spesialistutdanning fra 1. mars 2019 må først gjennomføre og oppnå alle læringsmålene i LIS1 før de kan fortsette spesialiseringen i stillinger for LIS2/LIS3.
“Nordsjøturnus” - tjeneste med lengre friperioder
I noen kommuner kan det være aktuelt å ansette leger i tjeneste med lengre friperioder, populært kalt Nordsjøturnus eller oljeturnus.
Denne typen tjeneste teller forskjellig i ny og gammel spesialistutdanning:
Ny spesialistutdanning:
- All tjeneste kan telle som utdanningstid i spesialistutdanningen, så lenge tjenesten er inkludert i kommunens utdanningsplan og forskriftens krav er oppfylt. Kommunen må være registrert utdanningsvirksomhet og LIS må ha en individuell utdanningsplan, veiledning og supervisjon.
- Stillingsprosenten i fastlegepraksis må være minst 50 % for at det skal telle som del av utdanningstidstiden i de to årene med åpen uselektert praksis.
Gammel ordning:
- Tjenesten gir ikke tellende utdanningstid i den gamle ordningen. Det gamle regelverket i allmennmedisin stiller krav til minimum 18,75 timer ukentlig arbeidstid og med sammenhengende varighet på minst 3 måneder.