Kliniske læringsmål
Velg tema
Dette inkluderer god kunnskap om:
- hjerte-karsystemet og kardiovaskulær fysiologi
- respirasjonsorganet og respirasjonsfysiologi
- sentrale nervesystem, nerveplexus og perifere nervebaner
- nevromuskulær funksjon
- renal fysiologi, væske- og elektrolyttbalanse
- syre-/basebalanse
- hode, hals og luftveier
Ha god kunnskap om grunnleggende farmakokinetikk og -dynamikk, herunder forståelse for absorbsjon, distribusjon/redistribusjon, biotransformasjon, bruk av multikompartment modeller, dose-respons- forhold, egenskaper for reseptorbinding og basal gassfysiologi.
Dette inkluderer god kunnskap om farmakologi ved bruk av total intravenøs anestesi, gassanestesi, lokal-/regionalanestesi, samt kombinasjon av disse. Inkluderer også god kunnskap om bruk av minimum alveolær konsentrasjon (MAC) og bruk av lav flow ved gassanestesi.
Ha gode kunnskaper om farmakologiske egenskaper ved alle medikamenter som rutinemessig anvendes i det perioperative forløpet, herunder forventet virkning, bivirkninger, klinisk betydningsfulle interaksjoner og potensielle utilsiktede effekter.
Medikamenter som rutinemessig anvendes i det perioperative forløpet inkluderer;
- aktuelle inhalasjons-anestetika
- intravenøse anestesimiddel inkl. protokoller for total intravenøs anestesi.
- analgetika
- nevromuskulære blokkere med antagonister og cholinesterasehemmere
- lokalanestetika - vasopressorer
Ha god kunnskap om grunnleggende oppbygning og funksjon av anestesiapparat og ventilator. Kjenne rutiner for klargjøring og kontroll av anestesiapparatet. Selvstendig kunne ivareta pasientsikkerhet ved systemsvikt.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne bruke medisinskteknisk utstyr som rutinemessig anvendes i anestesiologisk og intensivmedisinsk praksis, herunder:
- aktuelle respiratorer og utstyr til non-invasiv respirasjonsstøtte
- laryngoskop
- bronkoskop og videolaryngoskop
- blodtrykksapparatur, EKG, noninvasivt og invasivt hemodynamisk monitoreringsutstyr
- kapnograf og pulsoksimeter
- nervestimulator
- defibrillator og ekstern pacemaker
- infusjonspumper, pasientkontrollerte infusjonspumper
- utstyr for væske/blodvarming
- ultralydapparat
- utstyr for nyreerstattende behandling
- utstyr for hypo/hypertermibehandling
Inkluderer:
- god kunnskap om tekniske prinsipper for bruk av de ulike typene medisinskteknisk utstyr.
- beherske bruk av det aktuelle tekniske utstyret som finnes ved utdanningsstedet.
- kunnskap om sikker bruk, samt vanlige feil og mangler, herunder kunnskap om rutiner for feilsøking og håndtering ved utstyrsvikt, der dette er aktuelt.
- god kunnskap om faktorer som påvirker målesikkerheten for monitoreringsutstyr og kunne ta dette til følge i tolkningen.
Ha god kunnskap om basalt strålevern ved bruk av radiologisk utstyr.
Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling ved akutte cerebrale tilstander, herunder:
- endret bevissthetsnivå
- cerebrovaskulære tilstander
- epilepsi
Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte kardiologiske tilstander, herunder:
- akutt koronarsyndrom
- arytmier
- hypertensive kriser
- aortadisseksjon
- akutt dekompensert hjertesvikt
Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.
Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte respirasjonstilstander, herunder:
- akutt respirasjonssvikt
- obstruktive luftveistilstander
- lungeembolisme
Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.
Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte nefrologiske og endokrinologiske tilstander herunder:
- akutt nyresvikt
- forstyrrelser i væske-/elektrolytt og syre-/basebalansen
- hyper- og hypoglykemi
- thyrotoxisk krise
Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.
Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste gastroenterologiske tilstander, herunder:
- blødninger fra GI-traktus
- akutt leversvikt
- akutt pancreatitt
- akutt abdomen
Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.
Selvstendig kunne håndtere akuttbehandling av allergiske reaksjoner. Ha god kunnskap om rutiner for prøvetaking ved anafylaksiutredning.
Ha god kunnskap om kroniske tilstander hos voksne og barn som har betydning for spesialiteten anestesiologi, herunder:
- kronisk obstruktive og restriktive lungelidelser
- pulmonal hypertensjon
- kronisk hjertesvikt inkludert klaffelidelser
- koronarsykdom
- koagulopatier/trombofili
- cerebrovaskulær sykdom
- nevromuskulære lidelser
- epilepsi
- kronisk mage- og tarmsykdom
- leversvikt
- nyresvikt
- diabetes mellitus
- binyrebarksvikt
- thyreoideadysfunksjon
- sykelig overvekt
- posttransplantasjonsmedisin
Selvstendig kunne ivareta behandling av kroniske tilstander ved anestesi og interkurrent akutt sykdom.
Selvstendig kunne identifisere behov for endret behandling og gjennomføre dette i samråd med aktuelle spesialiteter.
Læringsmålet inkluderer blant annet gode kunnskaper om patofysiologi, forventet sykdomsprogresjon, komorbiditet og medisinering ved de vanligste kroniske tilstander. Læringsmålet inkluderer også forståelse for og betydningen av disse faktorene ved anestesipåvirkning og for forventet forløp og prognose ved kritisk sykdom. Den forventede kunnskapen vil kunne oppnås gjennom praktisk erfaring med pasientgruppen og grunnleggende ferdigheter i medisinsk diagnostikk og behandling, blant annet gjennom indremedisinsk tjeneste, intensivtjeneste og øvrig tjeneste som også vil omfatte akuttmedisin.
Ha god kunnskap om nytte og begrensninger av ulike diagnostiske undersøkelser, herunder:
- ekkokardiografi
- arbeids-EKG
- koronar angiografi
- spirometri
- blodgassanalyse
- måling av gassdiffusjon.
Selvstendig kunne nyttiggjøre seg av informasjonen i anestesiologiske vurderinger.
Ha god kunnskap om temporær og permanent pacemaker og implanterbar hjertestarter (ICD), herunder spesielle hensyn i forhold til anestesi/operasjon, inkludert inaktivering med magnet.
Selvstendig kunne utføre ekstern pacing ved bradyarytmier.
Selvstendig kunne håndtere pasienter med alvorlig infeksjon ut fra gjeldende retningslinjer, herunder beherske mikrobiologisk prøvetaking før oppstart av antibiotikabehandling og kunne koordinere kirurgisk og/eller radiologisk intervensjon der dette er nødvendig for infeksjonskontroll.
Læringsmålet inkluderer å ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste infeksjonstilstander, herunder; alvorlige øvre og nedre luftveisinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, abdominale infeksjoner. meningitt, septisk artritt og nekrotiserende fascitt.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle akutte intoksikasjoner i samarbeid med aktuelle spesialiteter, herunder ha god kunnskap om:
- klinisk presentasjon og farmakologi for de vanligste brukte rusmiddel og stoffer assosierte med aksidentell og voluntær intoksikasjon
- akuttbehandling inklusive bruk av antidoter, medisinsk kull, brekkmiddel og ventrikkelskylling
- giftinformasjonstjenesten i Norge
Læringsmålet inkluderer å ha kunnskap om bruk av antidotbehandling ved de vanligst forekommende intoksikasjoner der antidot er tilgjengelig, herunder; metanol, etylenglykol, paracetamol, digitalis, acetylsalisylsyre, opioider, benzodiazepiner, jern, huggormbitt.
Beherske grunnleggende stabiliserende akuttbehandling av barn i alle aldre, inntil transport til høyere behandlingsnivå er mulig, herunder ha god kunnskap om:
- spesielle fysiologiske og anatomiske forhold
- vurdering av alvorlighetsgrad ut fra klinisk undersøkelse, vitalparametere og etablerte skåringssystem
- bruk av aldersjusterte referanseverdier
- spesielle farmakologiske hensyn
- spesielle forhold ved organstøttende behandling, herunder mekanisk ventilasjon, sirkulasjonsstøtte, blod- og væskebehandling
Ha kunnskap om stabilisering av vitale funksjoner hos premature og fullbårne nyfødte, og kunne utføre slik behandling under supervisjon/ i samråd med pediater, herunder:
- vurdering av barnets tilstand, inkludert Apgar-score
- overvåkning av vitale funksjoner
- kuvøsebehandling
- etablering og vedlikehold av non-invasiv og invasiv ventilasjonsstøtte ved respirasjonssvikt
- anleggelse av navlevenekateter
- initialbehandling av neonatal hypoglykemi, infeksjon, abstinens og kramper i samråd med pediater
- prostaglandinbehandling ved mistanke om hjertefeil
Læringsmålet inkluderer å ha kunnskap og ferdigheter som gjør en i stand til å ivareta akutt stabiliserende behandling inntil overflytting til høyere behandlingsnivå.
Ha god kunnskap om bruk av ultralyd i anestesiologisk praksis, herunder:
- grunnleggende fysiske prinsipper
- ultralydapparatets funksjoner og viktigste innstillinger
- vurdering av bildekvalitet
- begrensninger i egen tolkningsevne og hvordan dette påvirker diagnostisk bruk
Selvstendig kunne utføre en orienterende ultralydundersøkelse av lunger/thorax for påvisning av pneumothorax, pleuraeffusjon og konsolidert lungevev/atelektaser. Ha god kunnskap om indikasjon og metode for ultralydveiledet pleuradrenasje, samt kunne utføre slik behandling under supervisjon.
Selvstendig kunne utføre en fokusorientert ultralydundersøkelse av hjertet, aorta og store kar, herunder:
- å visuelt bedømme pumpefunksjon
- kunne prinsipp om bruk av fargedoppler, herunder påvisning av klaffelekkasjer
- å måle diameter av aorta og se etter aortadisseksjon
- å påvise perikardvæske og tegn til hjertetamponade
- å gjenkjenne akutt belastning av høyre hjertehalvdel, herunder ved stor lungeemboli
- bruk av hjerteultralyd i vurdering av hemodynamikk under resuscitering
- være bevisst begrensinger, feilkilder og fallgruver som ligger i bruk av hjerteultralydmetoden
Kunnskapsnivå forventes tilsvarende etablerte protokoller for fokusorientert ultralyd av hjertet f.eks. FATE.
Ha god kunnskap om indikasjoner for bruk av abdominal ultralyd i anestesiologisk praksis, herunder selvstendig kunne undersøke for fri væske i buk.
Med de ulike typer sjokk menes:
- hypovolemt
- cardiogent
- obstruktivt
- distributivt, inkl. septisk, anafylaktisk og nevrogent sjokk
Ha god kunnskap om væskebehandling, herunder:
- valg av væske for transfusjon; indikasjoner, kontraindikasjoner og forsiktighetsregler
- metoder for å estimere væskerespons
- monitorering
Ha god kunnskap om patofysiologi ved store blødninger og bruk av blodkomponenter. Beherske behandling av store blødninger/blødningssjokk, herunder beherske:
- etablering av høy-flow intravenøse tilganger og hemodynamisk monitorering
- indikasjonsstilling for og gjennomføring av blodtransfusjon inkludert akutt blødningsprotokoll
- påvisning og håndtering av de vanligste transfusjonsreaksjoner
- behandling av hereditære og ervervede koagulasjonsforstyrrelser ved blødning
- algoritme for reversering av de vanlige antikoagulantia ved akutt blødning
- fortløpende vurdering av koagulasjonen
Følgende punkter skal beherskes i samarbeid med transfusjonsmedisiner og/eller hematolog:
- påvisning og håndtering av de vanligste transfusjonsreaksjoner
- behandling av hereditære og ervervede koagulasjonsforstyrrelser ved blødning
- fortløpende vurdering av koagulasjonen
Beherske anleggelse av vaskulær tilgang med ultralydveiledet punksjon og innføring av kateter med Seldingers teknikk. Ha kunnskap om anatomi og prinsipper for blind teknikk. Ha god kunnskap om indikasjon, praktisk bruk av kateter, og håndtering av de vanligste komplikasjoner. Selvstendig kunne anlegge sentralt venekateter, dialysekateter (tunnelert og utunnelert), peripherally inserted central catether-kateter (PICC) og arterietilgang for invasiv blodtrykksmåling og transpulmonal termodilusjon.
Med «blind teknikk" menes venepunksjon uten bruk av ultralyd. Viser til anbefalte prosedyrer: Sentralvenøs tilgang.
Ha god kunnskap om sterilitet ved invasive prosedyrer, herunder steril håndvask, oppakking av utstyr, samt steril vask og dekning av operasjonsfelt og aktuelt MTU.
Ha god kunnskap om indikasjoner for implantasjon og fjerning av langtidskatetre/veneporter, og ha kjennskap til prosedyrer for oppfølging og praktisk bruk.
Selvstendig kunne utføre avansert hjerte-/lungeredning (AHLR) på voksne, barn og spedbarn etter gjeldende nasjonale retningslinjer. Ha god kunnskap om behandlingsalgoritme, medikamentdosering og defibrillering.
Viser til anbefalte prosedyrer: AHLR og Nyfødtresuscitering.
Selvstendig kunne iverksette livreddende og stabiliserende behandling, samt gjenoppliving, ved ulike utløsende tilstander, herunder beherske spesielle hensyn og tiltak ved:
- drukning
- tromboemboliske tilstander
- intoxikasjoner
- hjertetamponade og postoperativ hjertestans etter thoraxkirurgi
- trykkpneumothorax
- hypo- og hypertermi
- hypovolemi
- alvorlige elektrolyttforstyrrelser
- primær hypoksi og inhalasjonsskader
- primære maligne arytmier
- stumpe og penetrerende traumer
- hjertestans hos gravide
Selvstendig kunne gjøre etiske refleksjoner rundt beslutning om start og avslutning av gjenopplivningsforsøk på voksne og barn.
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet etikk.
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet lovverk.
Selvstendig kunne gjennomføre systematisk undersøkelse og ivareta behandling av vitale funksjoner hos traumepasienter etter ABCDE-prinsippet, herunder kjenne til spesielle vurderinger knyttet til traumer hos barn, eldre og gravide.
Ha god kunnskap om nasjonal traumeplan. Selvstendig kunne estimere forventet skadeomfang ut fra traumemekanisme og pasientfaktorer, og ut fra dette bestemme riktig behandlingsnivå. Beherske kommunikasjon mellom sykehusene i traumekjeden etter gjeldende retningslinjer.
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet kunnskapshåndtering og kommunikasjon.
Ha god kunnskap om håndtering av brannskadde pasienter. Selvstendig kunne utføre basal behandling i samarbeid med aktuelle spesialiteter samt ha god kunnskap om kriterier for overflytting til høyere behandlingsnivå.
God kunnskap om brannskade pasienter inkluderer blant annet å kjenne til:
- Væskeresusitering for forventede væskeskift
- Indikasjoner for intubasjon ved inhalasjonsskade og/eller lokal vevsskade
- Primær tildekking av skadde områder
- Indikasjoner for escarotomi
- Diagnostikk og behandling av vanligste følgetilstander; karbonmonoksidforgiftning, cyanidforgiftning/methemoglobinemi
Ha god kunnskap om håndteringen av hypoterme pasienter, herunder indikasjon for oppvarming ved hjelp av ekstrakorporal sirkulasjon.
Ha god kunnskap om aktuelle nødkirurgiske prosedyrer for skade-kontroll kirurgi og kunne vurdere indikasjon for disse i samråd med kirurg.
Ha kunnskap om sykehusets beredskapsplan inkludert håndtering av personskade ved ioniserende stråling, biologiske- og kjemiske stoffer (CBRNe).
Ha kunnskap om de ulike rollene og kunne delta i de ulike behandlingsfunksjonene.
Ha deltatt aktivt i en reell beredskapssituasjon eller en øvelse.
Ha kunnskap om organiseringen av den akuttmedisinske kjeden, herunder:
- organiseringen av Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og håndtering av nødsamtaler
- hvordan ressurser aktiveres ved ulike hendelser
Ha kunnskap om organisering av ambulanse og luftambulansetjenesten og deres rolle i den akuttmedisinske kjeden, herunder:
- kriterier for utkall
- primær- og sekundæroppdrag
- tjenestens operative og faglige kompetanse
Selvstendig kunne planlegge transporter av kritisk syke i sykehus og ha god kunnskap om planlegging av slik transport, herunder:
- aktuelt medisinsk teknisk utstyr og monitorering
- sedasjon og organstøttende behandling
- kommunikasjon ved avhenting og overlevering
Ha god kunnskap om retningslinjer for vurdering av perioperativ risiko. Selvstendig kunne vurdere risiko ved anestesi ut fra alder, komorbiditet og tidligere anestesi-historie, samt vurdere behov for ytterligere utredning og stabiliserende behandling. Selvstendig kunne informere pasient og pårørende om perioperativ risiko og kunne rådgi til medbestemmelse i valg av anestesimetode og innhente informert samtykke.
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaene kunnskapshåndtering og kommunikasjon.
Selvstendig kunne utarbeide en helhetlig plan for anestesi og perioperativt forløp.
En helhetlig plan inkluderer:
- anestesimetode
- nødvendig utstyr og monitorering
- luftveishåndtering
- preoperativ faste, premedikasjon og faste medisiner
- forebygging av perioperativ kvalme og oppkast
- perioperativ multimodal smertelindring
- væske-, elektrolyttbehandling og transfusjon av blodkomponenter
- postoperativ monitorering og organstøtte
Selvstendig kunne håndtere sikker overflytting til postoperativ-/intensivavdeling, kontinuerlig postoperativ overvåkning og behandling av de vanligste problemer i den postoperative fasen, herunder:
- respirasjons- og luftveiskomplikasjoner
- væske og elektrolyttforstyrrelser
- sviktende nyrefunksjon
- hjerte- og sirkulasjonssvikt
- multimodal smertelindring med alders- og funksjonstilpassede verktøy
- kvalme og oppkast
- blødninger
- delir og CNS-påvirkning
Med respirasjons- og luftveis komplikasjoner menes f.eks. hypoksi, hyperkarbi, bronkospasme, atelektaser, aspirasjon, luftveisinfeksjon, lungeødem, pneumothorax, restcurarisering. Med multimodal smertebehandling menes f.eks. kombinasjon av bolus administrasjon og kontinuerlig administrasjon av analgetika, co-analgetika, sentrale og perifere blokader.
Ha god kunnskap om og beherske bruk av ulikt utstyr for luftveistilgang:
- maskeventilasjon med bag
- svelgtuber
- nasofaryngeal luftvei
- ulike supraglottiske luftveisutstyr, herunder larynxmaske
- endotrakealtube
- dobbeltlumentube
- trakealkanyler
- tubeleder (boogie)
Selvstendig kunne sikre luftveistilgang med intubasjon ved hjelp av direkte laryngoskopi, videolaryngoskopi og fiberoptisk bronkoskop.
Læringsmålet må ses i sammenheng med læringsmål som omhandler bruk av medisinsk teknisk utstyr.
Ha god kunnskap om luftveisvurdering. Selvstendig kunne identifisere en forventet vanskelig intubasjon og planlegge en våkenintubasjonsprosedyre, herunder ha god kunnskap om våken intubasjon med fleksibelt bronkoskop. Selvstendig kunne håndtere en uventet vanskelig luftvei etter algoritme for håndtering av vanskelig luftvei.
Viser til anbefalte prosedyrer: Våken intubasjon.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere ulike metoder for innledning av anestesi, herunder:
- hurtiginnledning
- maskeinnledning/gassinnledning
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre en kirurgisk- eller percutan luftvei i nødsituasjon.
Ha god kunnskap om og beherske bruk av de ulike anestesiformene, herunder
- total intravenøs anestesi
- gassanestesi
- neuraxial- og regionalanestesi
- sedasjon, alene og i kombinasjon med neuraxial-/regionalanestesi.
Ha god kunnskap om spesielle anatomiske, fysiologiske og farmakologiske utfordringer ved overvekt. Selvstendig kunne håndtere det perioperative forløpet.
Ha god kunnskap om fysiologiske og farmakologiske utfordringer hos eldre. Selvstendig kunne håndtere det perioperative forløpet.
Selvstendig kunne gjenkjenne og håndtere de vanligste peroperative luftveiskomplikasjoner, herunder:
- ufri luftvei
- øsofagusintubasjon
- endobronkial intubasjon
- aksidentell ekstubasjon
- laryngospasme og bronkospasme
- gassemboli
- aspirasjon
- pneumothorax
- hypoksi, hypo- og hyperventilasjon, og høyt luftveistrykk
Selvstendig kunne gjenkjenne og håndtere de vanligste peroperative anestesirelaterte komplikasjoner, herunder:
- postpunksjonshodepine etter neuraxial anestesi/analgesi
- toxisitet av lokalanestetika
- hyper- og hypotensjon
- arytmier
- myokardiskemi
- oliguri og anuri
- hypo- og hypertermi
- malign hypertermi
- anafylaksi
- inadekvat neuraxial blokade
- intraoperativ «awareness"
- kramper
Ha god kunnskap om bruk av muskelrelakserende medikamenter, herunder:
- monitorering av nevromuskulær funksjon
- gjenkjennelse av restblokade og reversering
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere de særskilte utfordringene ved anestesi til akutt og elektiv laparotomi, herunder:
- større blødning
- væskeskift
- perioperativ smertestilling
- kombinert neuraxial blokkade og generell anestesi
Læringsmålet omfatter anestesi ved større kirurgiske inngrep som f.eks. stor tarmkirurgi, leverkirurgi, pancreaskirurgi, gynekologisk cancerkirurgi åpen aortakirurgi og åpen nefrektomi.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere de særskilte utfordringene ved anestesi til laparoskopi, herunder:
- ekstrem leiring av pasient
- effekter av CO2 inflasjon i buk herunder hypercarbi, økt intraabdominalt trykk
- gassemboli
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre spinal anestesi, herunder kjenne til indikasjon for anestesi med spinalkateter.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre epidural anestesi/analgesi.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre ultralydveiledet plexus brachialis blokade. Ha god kunnskap om bruk av nervestimulator.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre ultralydveiledet perifere nerveblokader på over- og underekstremitet. Ha god kunnskap om bruken av nervestimulator.
Med perifere nerveblokader menes her perifere nerveblokader utover plexus brachialisblokader. Viser til anbefalte prosedyrer: Perifere nerveblokader.
Ha god kunnskap om og beherske de særskilte utfordringene ved anestesi til ortopedisk kirurgi.
Ha god kunnskap om og beherske de særskilte utfordringene ved obstetrisk anestesi og analgesi, herunder:
- svangerskapsfysiologi, inklusiv påvirkning av hemodynamikk ved anestesi til friske gravide
- de vanligste og mest alvorlige akutte tilstander i svangerskapet, herunder preeklampsi og peripartumblødninger
- indikasjoner og kontraindikasjoner for regionalanestesi til friske fødende og kvinner med komorbiditet
- postpartumblødninger, inklusiv bruk av uterotonika
Ha god kunnskap om og beherske de ulike former for analgesi ved vaginal fødsel, herunder epidural og spinal analgesi.
Viser til anbefalte prosedyrer: Epidural eller spinal analgesi ved vaginal fødsel.
Ha god kunnskap om og kunne beherske spinal-, epidural- og generell anestesi ved sectio.
Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi ved keisersnitt.
Ha god kunnskap om og beherske anestesi ved ØNH-kirurgi hos voksne og barn.
Ha kjennskap til jet-ventilasjon. Selvstendig kunne håndtere de spesielle utfordringene knyttet til "delt luftvei" og forventet vanskelig luftveishåndtering ved intubasjon og ekstubasjon, inkludert delvis luftveisobstruksjon.
Læringsmålet innebærer å ha god kunnskap om;
- prinsipp for perioperativ kontroll av nervefunksjon
- farmakologi av lokalanestetika og lokale vasokonstriktorer
- fysikk ved bruk av gass i lukkede kroppskaviteter
- forsiktighetsregler og komplikasjoner knyttet til ulike typer laserbehandling.
Læringsmålet inkluderer å kunne håndtere:
- sikring av luftveiene ved vanskelig luftvei og delvis luftveisobstruksjon
- oral og nasal intubasjon, inkl. bruk av spesialtuber
- sikker ekstubasjon ved potensiell vanskelig luftvei
- sekresjon fra luftveier
- postoperativ hevelse i ansikt og luftveier
Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi ved øre-, nese- og halsinngrep.
Selvstendig kunne utføre anestesi ved anleggelse av åpen tracheostomi.
Med ambulerende anestesi menes for eksempel anestesi til elektrokonvertering, elektokonvulsiv terapi, radiologiske undersøkelser, skopi o.l. Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi utført utenfor operasjonsavdeling.
Ha god kunnskap om spesielle forhold knyttet til barneanestesi, herunder:
- anatomiske forhold relevante for luftveishåndtering, sirkulasjon og bruk av regional anestesi
- spesielle forhold knyttet til respirasjon og sirkulasjonsfysiologi, væskebalanse og termoregulering
- fysisk og mental utvikling av friske barn
- spesielle farmakologiske forhold ved de vanligst brukte medikamentene
- vanligst forekommende tilstander/komorbiditet som påvirker håndtering av anestesi
Beherske anestesi og perioperativ håndtering av barn eldre enn 3 år.
Viser til anbefalte prosedyrer.
Ha kunnskap om spesielle forhold og risiko ved og anestesi til barn under 3 år, herunder barn under 1 år inkludert nyfødte. Kunne utføre anestesi til barn under 3 år under supervisjon av spesialist med god erfaring i barneanestesi.
Viser til anbefalte prosedyrer. Med nyfødt menes barn under 4 uker.
Selvstendig kunne håndtere spesielle forhold ved anestesi og perioperativ behandling av nevrokirurgiske pasienter, herunder:
- indusert hypotensjon og hypothermi
- leiring i sittende stilling og luftembolisme
- anestesi ved hodetraume og ryggmargsskade
- anestesi ved organdonasjon
Kunne utføre anestesi ved cerebrovaskulær kirurgi og intervensjonsradiologi under supervisjon, herunder anestesi ved trombektomi, subaraknoidalbløding og intrakranielle karanomalier.
Kunne utføre anestesi ved hjertekirurgi under supervisjon, herunder ha kunnskap om:
- hemodynamiske forhold ved hjerte- og thoraxanestesi
- aorta ballong-pumpe, hjerte-lungemaskin og ekstrakorporal membranoksygenering
- antikoagulasjon og bruk av kardioplegi
- håndtering av thoraxdrenasje, pneumothorax og pericardtamponade
Under supervisjon kunne utføre anestesi ved større karkirurgi og endovaskulære prosedyrer, inklusiv carotis- og aortakirurgi. Herunder ha god kunnskap om:
- fysiologiske effekter ved avklemming av store kar
- komplikasjoner og forventede effekter av reperfusjon
- cerebralt perfusjonstrykk ved carotiskirurgi
Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi ved karkirurgi.
Ha kunnskap om og kunne håndtere under supervisjon de særskilte utfordringene ved anestesi for lungekirurgi, herunder:
- preoperativ vurdering av lungefunksjon
- effekter av ulikt leie og en-lungeventilasjon på ventilasjon og lungesirkulasjon
- ulike teknikker for separert lungeventilasjon og kontroll av tubeposisjon
- perioperativ håndtering av aktiv og passiv thoraxdrenasje
Ha gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger for selvstendig å kunne delta aktivt i behandlingen av intensivpasienter i alle aldre, inkludert thorax- og nevrointensivpasienter, herunder beherske fortløpende diagnostiske overveielser.
Selvstendig kunne gjenkjenne tegn på begynnende organsvikt, triagere/risikovurdere og stille indikasjon for overvåkning og/eller behandling i intensivenhet, herunder kunne identifisere behov for høyere behandlingsnivå.
Selvstendig kunne ivareta god pasientbehandling gjennom et fullstendig intensivforløp, herunder beherske:
- multidisiplinært samarbeid med intensivsykepleiere og andre relevante spesialiteter
- kontinuerlig overvåkning av organfunksjon
- fortløpende vurdering av behandlingsplan ut fra klinisk respons, akutt- og kronisk komorbiditet
- god kommunikasjon med pasienter og pårørende
- forsvarlig dokumentasjon av behandlingsforløpet og sikkert mottak og utskrivning til annet behandlingsnivå
Med fortløpende vurdering av behandlingsplan menes å kunne gjøre prognostiske vurderinger ut fra den kliniske utviklingen og relevante undersøkelser, og ut fra dette kunne evaluere behandlings- og monitoreringsnivå, herunder om videre intensivbehandling er hensiktsmessig.
Selvstendig kunne ta beslutning om avslutning eller tilbakehold av behandling i et multidisiplinært samarbeid, basert på generelle og individuelle prognostiske faktorer, herunder beherske samarbeid om
- diskusjon rundt omsorg og behandling med pasient og pårørende
- planlegging og gjennomføring av palliativ behandling i intensivavdeling
- gjennomføring av ettersamtale med pårørende
Selvstendig kunne gjenkjenne, forebygge og behandle smerte og delirium under intensivbehandling, herunder:
- utforme en individuelt tilpasset plan for analgesi, sedasjon og profylakse mot delirium
- anvende skåringssystemer for smerte, sedasjonsdybde og delirium for løpende vurdering av behandlingsbehov
- planlegge og gjennomføre nedtrapping og forebygge, identifisere og behandle abstinens
Selvstendig kunne vurdere ernæringstilstand, og med hensyn til aktuell situasjon forordne en individuell ernæringsplan ved ulike intensivmedisinske tilstander, herunder:
- brannskader
- sepsis
- traumer
- organsvikt
- gastrointestinal dysfunksjon
- underernæring/feilernæring
- reernæringssyndrom
Selvstendig kunne vurdere risiko for og iverksette forebyggende og terapeutiske tiltak ved de vanligst forekommende komplikasjoner, herunder:
- tromboemboliske hendelser
- ventilatorassosiert lungeskade
- stressulcus
- nyresvikt
- nosokomial infeksjon
- obstipasjon/ventrikkelretensjon
- delirium
- trykksår/liggesår
- medikamentbivirkninger
Beherske relevante skåringssystemer for vurdering av intensivpasienter herunder
- prognostiske skåringssystem
- organsviktskår
- ressursbrukskår
Ha god kunnskap om betydningen av kardiovaskulær komorbiditet ved kritisk sykdom.
Eksempler på kardiovaskulær komorbiditet:
- diastolisk dysfunksjon
- systolisk dysfunksjon
- medfødt hjertefeil
- status etter kirurgisk korrigert medfødt hjertefeil
- iskemisk hjertesykdom
- klaffefeil
- arytmier
- pulmonal hypertensjon
- hypertensjon
- arteriosklerose
- hovedpulsåresykdom
Ha god kunnskap om og i samarbeid med andre spesialister beherske generell intensivbehandling ved sirkulasjonssvikt av ulike årsaker, herunder beherske intervensjon med:
- vasoaktiva
- inotropika
- antiarytmika
- elektrokonvertering
- ekstern pacing
- væske- og volumterapi
Læringsmålet inkluderer kunnskap om understøttende behandling ved sirkulasjonssvikt i forbindelse med cardiogent sjokk, forløp etter hjertestans, hypertensiv krise, taky- og bradyarytmier, iskemisk hjertesykdom, lungeembolisme, klaffefeil og kardiomyopati.
Ha god kunnskap om og beherske hemodynamisk monitorering med invasive og non-invasive metoder, herunder selvstendig kunne tolke målinger fra termodilusjonsteknikker.
Ha kunnskap om behandling med mekanisk sirkulasjonsstøtte og ekstrakorporal membran oksygenering.
Eksempler på mekanisk sirkulasjonsstøtte er bruk av impella og aortaballongpumpe. Læringsmålet kan blant annet oppnås ved sykehus som utfører thoraxkirurgi.
Ha kunnskap om monitorering og behandling av pasienter etter gjennomgått thoraxkirurgi.
Ha god kunnskap om og beherske generell intensivbehandling ved akutte luftveistilstander i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder:
- akutt forverring av kronisk lungesvikt; obstruktiv og restriktiv
- Øvre luftveisobstruksjon
- lungeødem
- pneumothorax
- akutt lungesviktsyndrom
- aspirasjon
- luftveisinfeksjoner
Ha gode kunnskaper om og selvstendig kunne gjennomføre respiratorbehandling, herunder:
- forberede og gjennomføre intubasjon i en intensivsetting
- velge respiratorinnstillinger på grunnlag av komorbiditet, aktuell situasjon og komplikasjonsrisiko
- fortløpende evaluere og endre respiratorbehandling på grunnlag av klinisk utvikling og prøvesvar
- planlegge og gjennomføre avvenning fra respirator
- forebygge mekanisk ventilasjonsskade og aspirasjon, samt gjenkjenne og behandle volu- og barotraumer
- håndtere inhalasjonsbehandling
- håndtere bruk av trachealkanyle
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere behandling med de ulike former for non-invasiv ventilasjonsstøtte.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre bronkoskopi av intubert pasient for sekretmobilisering og mikrobiologisk diagnostikk.
Ha god kunnskap om teknikk og utstyr for percutan tracheostomi og kunne utføre slik behandling under supervisjon.
Ha god kunnskap om renal fysiologi og biokjemi, inkludert væske-, elektrolytt- og syre-/baseforstyrrelser som er vanlige i intensivsammenheng.
Selvstendig kunne overvåke og iverksette tiltak ved sviktende nyrefunksjon, herunder:
- vurdere og monitorere nyrefunksjon på basis av kliniske og biokjemiske parametre
- identifisere og klassifisere begynnende og manifest nyresvikt i henhold til gjeldende internasjonalt anerkjente kriterier
- forebygge/redusere risiko for nyresvikt gjennom valg av medikamenter og væskebehandling
Ha god kunnskap om ulike teknikker og relevante modi for nyreerstattende behandling. Selvstendig kunne stille indikasjon for, iverksette, gjennomføre og avvikle kontinuerlig behandling, herunder tilpasse medikamentdosering.
Selvstendig kunne vurdere, monitorere og håndtere gastrointestinal funksjon hos intensivpasienten. Ha god kunnskap om og beherske intensivbehandling, herunder:
- akutt pancreatitt
- tarmperforasjon og peritonittilstand
- ileus
- gastrointestinale blødninger
- komplikasjoner ved abdominalkirurgi
- intraabdominal hypertensjon
- akutt abdomen hos immunsupprimerte
Ha god kunnskap om kronisk og akutt leversvikt. Beherske diagnostikk, overvåkning og iverksette behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder ha god kunnskap om:
- encefalopati
- koagulasjonsforstyrrelser
- ledsagende nyresvikt
- kriterier for overføring til transplantasjonssenter
Ha god kunnskap om og beherske intensivbehandling av akutte nevrologiske og nevrokirurgiske tilstander, herunder
- koma
- epilepsi/kramper
- cerebralt ødem
- traumatisk hjerneskade
- cerebrovaskulære blødninger
- tromboemboliske tilstander
Ha kunnskap om og kjenne til monitorering av cerebralt perfusjonstrykk og tilstander med forhøyet intrakranielt trykk, herunder kunnskap om intrakraniell trykkmåling og ekstern ventrikkeldrenasje.
Viser til anbefalte prosedyrer: Behandling ved forhøyet intrakranielt trykk.
Ha god kunnskap om monitorering og behandling av pasienter som har gjennomgått nevrokirurgi, herunder:
- monitorering av cerebralt perfusjonstrykk
- behandling av forstyrrelser i elektrolytt og osmoregulering
- vurdering av nevrologisk funksjon
Læringsmålet må ses i sammenheng med LM ANE-077 om Anestesi ved nevrokirurgi.
Ha god kunnskap om håndtering av pasienter med akutte/subakutte nevromuskulære sykdommer. Beherske utredning og behandling av intensivrelaterte nevromuskulære tilstander, herunder Guillain Barré og intensivpasienter med polynevro- og myopati, i samarbeid med tilgrensende spesialiteter.
Ha god kunnskap om relevant fysiologi innen forstyrrelser i væske-/elektrolytt- og syre-/basebalansen, og beherske diagnostikk og behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter av de vanligste tilstandene, herunder:
- metabolsk og respiratorisk acidose og alkalose
- kombinerte syre-/baseforstyrrelser
- hyper- og hyponatremi
- hyper- og hypokalemi
- magnesium-, kalsium- og fosfatforstyrrelser
Ha god kunnskap om og i samarbeid med tilgrensende spesialiteter beherske diagnostikk og behandling av metabolske og endokrine forstyrrelser ved kritisk sykdom og akutte tilstander, herunder:
- hypo- og hyperglykemi/diabetisk ketoacidose
- forstyrrelser i thyroideafunksjon
- forstyrrelser i binyrebarkfunksjon
Ha god kunnskap om relevant fysiologi, diagnostikk og behandling av akutt syke obstetriske pasienter. Selvstendig kunne håndtere behandling av de vanligst forekommende tilstander, i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder:
- pre-eklampsi
- HELLP-syndrom/DIC
- eklampsi
- postpartum blødning
- sepsis
- peripartumkardiomyopati/hjertesvikt
- akutt fettlever i svangerskapet
- fostervannsemboli
Ha god kunnskap om spesielle forhold knyttet til intensivbehandling av barn i ulike aldre. Selvstendig kunne starte opp behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder kunne vurdere behov for overflytning til høyere behandlingsnivå.
Viser til anbefalte prosedyrer: Intensivbehandling av barn under 10 år.
Ha god kunnskap om etiologi, patofysiologi og retningslinjer for diagnostikk og medikamentell behandling ved alvorlig infeksjon og inflammasjon, herunder valg av antibiotika og resistensutvikling. I samarbeid med tilgrensende spesialiteter beherske diagnostikk, monitorering og intensivmedisinsk behandling, herunder:
- systemisk inflammasjon
- sepsis
- alvorlige infeksjonstilstander
Læringsmålet kan blant annet oppnås gjennom tjeneste ved intensivavsnitt på sykehus som har infeksjonsavdeling. LM må ses i sammenheng med LM ANE-020 om akuttbehandling ved alvorlig infeksjon.
Ha god kunnskap om ervervede og medfødte faktorer som påvirker koagulasjon hos kritisk syke pasienter. Selvstendig kunne håndtere koagulasjonsforstyrrelser i samarbeid med tilgrensende spesialiteter.
Eksempler på medfødte faktorer som påvirker koagulasjon hos kritisk syke pasienter:
- hemofili
- ervervet/medfødt trombosetendens
- malignitet
- infeksjon/inflammasjon
- organsvikt
- ernæringstilstand
- bruk av medikamenter
Ha god kunnskap om og kunne beherske behandlingen av akutte koagulasjonsforstyrrelser, herunder:
- disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC)
- transfusjonsreaksjoner
- blødningssjokk og multitransfusjoner
- hemolyse
- heparinindusert trombocytopeni
Ha god kunnskap om organisering av organdonasjon, aktuelt lovverk og etiske betraktninger. Ha god kunnskap om medisinske og patofysiologiske forhold av betydning ved organdonasjon. I samarbeid med tilgrensende spesialiteter kunne ivareta:
- identifikasjon av potensiell donor
- diagnostikk av opphørt hjernesirkulasjon/klinisk hjernedød
- god kommunikasjon og samarbeid med pårørende, andre involverte spesialiteter og transplantasjonssenter
- organpreserverende behandling i påvente av donasjon
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaene lovverk, etikk og kommunikasjon.
Ha god kunnskap om lindring av akutt smerte. Selvstendig kunne etablere og vedlikeholde smertelindring. Selvstendig kunne evaluere effekt av smertebehandling ved bruk av ulike funksjonsrelaterte smertevurderingsverktøy.
Akutte smerter inkluderer både postoperative og ikke-postoperative smerter.
Ha god kunnskap om smertelindring ved bruk av epidural analgesi. Selvstendig kunne anlegge og gjennomføre behandlingen.
Ha god kunnskap om indikasjon for bruk av kontinuerlig intravenøs og subcutan smertelindring. Selvstendig kunne etablere, vedlikeholde og evaluere effekt av kontinuerlig intravenøs eller subkutan infusjon med smertelindrende medikamenter.
Viser til anbefalte prosedyrer: Intravenøs og/eller subcutan smertelindring.
Ha god kunnskap om indikasjon for vedlikehold av analgesi med perifert nervekateter. Selvstendig kunne anlegge kateter ultralydveiledet, gjennomføre og evaluere effekt av smertebehandling med perifert nervekateter.
Ha god kunnskap om indikasjon for bruk av pasientkontrollert analgesi (PCA). Selvstendig kunne etablere og følge opp behandling med PCA ved intravenøs, subcutan, epidural eller perifer regional smertelindring.
Ha god kunnskap om behandling av akutte smerter hos barn og ungdom, herunder indikasjon og bruk av blokader. Selvstendig kunne etablere og vedlikeholde intermitterende bolusbehandling og kontinuerlig intravenøs eller subkutan infusjon med smertelindrende medikamenter. Selvstendig kunne evaluere effekt av behandlingen ved bruk av alders- og funksjonstilpassede vurderingsverktøy.
Med ikke-medikamentelle behandlingstiltak menes f.eks. TENS og ulike kognitive teknikker. Med invasive prosedyrer menes f.eks. nerveblokader, invasive prosedyrer og spesielle teknikker, som for eksempel ryggmargsstimulering (SCS).
Ha god kunnskap om vurdering og gjennomføring av behandling av smerter og symptomer hos pasienter med kreftsykdom eller uhelbredelig sykdom, herunder ha god kunnskap om bruk av nerveblokader og invasive prosedyrer ved maligne smerter, inkludert intrathecal infusjon. Selvstendig kunne vurdere smerte hos pasienter med kreftsykdom eller uhelbredelig sykdom og iverksette, vedlikeholde og evaluere effekt av medikamentell og ikke medikamentell smertebehandling.
Eksempler på ikke-medikamentelle smertebehandling er avspenning, TENS og kognitiv adferdsterapi. Viser til anbefalte prosedyrer: Smertebehandling ved malign sykdom.
Ha god kunnskap om medikamenter som anvendes i behandlingen av smerter hos pasienter med kreftsykdom eller uhelbredelig sykdom, herunder klinisk betydningsfulle interaksjoner, bivirkninger og potensielle utilsiktede effekter. Selvstendig kunne kontinuere behandlingen gjennom et operativt forløp.
Ha god kunnskap om lindring av plagsomme symptomer, herunder kvalme, obstipasjon, subileus/ileus-tilstander og søvnproblemer. Selvstendig kunne iverksette, vedlikeholde og evaluere effekt av behandling for plagsomme symptomer.
Selvstendig kunne utvikle og fortløpende evaluere evidensbasert anestesiologisk praksis, herunder beherske:
- systematisk evaluering/ kvalitetskontroll av klinisk praksis
- systematisk innhenting og vurdering av vitenskapelig litteratur for å løse en spesifikk klinisk problemstilling
- vurdering av fordeler og ulemper ved innføring av nye metoder i klinisk praksis ut fra medisinske, etiske, lovmessige og økonomiske forhold
Læringsmålet kan blant annet oppnås gjennom utførelse av et kvalitetsforbedringsprosjekt eller revisjon av en medisinsk prosedyre.
Selvstendig kunne identifisere utdanningsbehov og undervise andre etter moderne undervisningsprinsipp relevant for medisinsk praksis, herunder selvstendig kunne:
- gi en ryddig og tydelig fremstilling av et tema etter litteraturgjennomgang/review
- legge frem og kritisk evaluere en kasus-rapport
- legge frem og kritisk evaluere resultater fra en forskningsstudie
- fasilitere en enkel medisinsk simulering
Beherske dynamisk situasjonsforståelse for akutt-, operasjons- og intensivforløp. Selvstendig kunne ta velfunderte valg ut fra erfaringsbaserte antagelser, både i normalsituasjon og ved tidspress/krisesituasjon, herunder beherske effektiv teamledelse slik at tilgjengelige ressurser utnyttes optimalt. Selvstendig kunne lede en gjennomgang/debriefing etter en alvorlig hendelse.
Selvstendig kunne håndtere spesielle forhold hos pasienter med forhøyet intrakranielt trykk, herunder:
- monitorering av cerebralt blodfløde, intrakranielt trykk og cerebralt perfusjonstrykk
- neuroprotektiv behandling inkl. væske- og osmotisk-terapi, sedasjon og ventilasjonsstøtte
- spesielle farmakologiske hensyn
- indikasjon for og håndtering av pasienter med ekstern ventrikkeldrenasje, i samråd med nevrokirurg
Viser til anbefalte prosedyrer om anestesi ved nevrokirurgi.
Selvstendig kunne håndtere spesielle forhold ved anestesi og perioperativ behandling av nevrokirurgiske pasienter, herunder:
- leiring med hodet høyest
- anestesi ved hodetraume og ryggmargsskade
- anestesi ved organdonasjon
Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi ved nevrokirurgi.