Veiledning og supervisjon

Individuell veiledning

Hva er individuell veiledning

I individuell veiledning inngår refleksjon, råd, oppfølging av faglig progresjon og bidrag i vurderingen av leger i spesialisering. Veiledningen innebærer planlagte og regelmessige samtaler mellom lege i spesialisering og veileder. 

Som hjelp i arbeidet med vurdering av leger i spesialisering er den nasjonale veilederen Kompetansevurdering av leger i spesialisering utarbeidet. Den gir praktiske anbefalinger om organisering og gjennomføring av vurderinger samt ulike former for vurderinger.

Hvem kan være veiledere

En veileder i del 3 skal være spesialist i faget. Veileder kan, men må ikke være ansatt i registrert utdanningsvirksomhet. For ASA-spesialitetene kan det i særskilte tilfeller søkes til Helsedirektoratet om unntak fra denne regelen. Vurderingsgrunnlaget er spesifisert i Rundskrivet til spesialistforskriften §25, fjerde og femte ledd, s 68):

"Etter fjerde ledd kan Helsedirektoratet gi tidsavgrenset fritak fra kravet om at veileder for leger under spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin, skal være godkjent spesialist i den spesialiteten utdanningen gjelder. Slikt fritak kan gis etter søknad fra utdanningsvirksomheten som skal oppnevne veileder. Slikt fritak skal kun benyttes i unntakstilfeller dersom særlige hensyn tilsier det, for eksempel at det i en periode byr på uforholdsmessig store utfordringer å kunne oppnevne veileder som er godkjent spesialist. Veiledere som oppnevnes etter slikt fritak må likevel inneha den nødvendige kompetanse til å gjennomføre veiledningen." Søknad om unntak sendes til Helsedirektoratet.

Veiledning og forholdet til taushetsplikten

Hvis veiledningen i en konkret situasjon nødvendiggjør at pasienter blir identifisert, kan det gjøres med hjemmel helsepersonelloven § 25a. Bestemmelsen åpner for at taushetsbelagte opplysninger kan deles i helsefaglige fellesskap for å støtte helsepersonell i å treffe beslutninger om helsehjelp til andre pasienter. Formålet med deling av opplysninger skal være å sikre forsvarlig opplæring av helsepersonell eller å gjennomføre helsehjelp i virksomheten. I tråd med bestemmelsen kan LIS ved behov gjøre oppslag i elektronisk pasientjournal og for å kunne vise journalnotater til veileder, men veileder kan ikke selv logge seg inn i pasientens journal for veiledningsformål. Pasienten kan motsette seg deling av taushetsbelagt informasjon etter bestemmelsen.

Både LIS og veileder har taushetsplikt om de pasientopplysningene de får kjennskap til i forbindelse med veiledningen.

Forholdet til taushetsplikten under supervisjon/tilstedeværelse i kliniske settinger

Supervisjon av LIS i kliniske settinger kan gjøres uten hinder av taushetsplikt dersom supervisjonen er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp, eller LIS og supervisør samarbeider om helsehjelpen. Ved "ren" supervisjon, dvs. der LIS yter selvstendig helsehjelp og supervisør kun observerer, bør det innhentes samtykke fra pasienten til dette. Det samme gjelder der LIS, for læringsformål, observerer en situasjon hvor det ytes helsehjelp.

Omfang

For å sikre et minimumsomfang på veiledningen for leger under spesialisering i allmennmedisin, skal veiledningen i gjennomsnitt være på minst fire timer per måned i 10,5 av årets måneder. At dette er satt som et gjennomsnittskrav, medfører at timetallet kan variere noe fra måned til måned ut i fra hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig må veiledningen til sammen være på minst 42 timer i løpet av et år, og tilbys så lenge utdanningen pågår. For samfunns- og arbeidsmedisin er det ikke stilt annet krav i spesialistforskriften enn at det skal gis nødvendig veiledning. Helsedirektoratet anbefaler at LIS i disse fagene får samme omfang av veiledning som i allmennmedisin.

Jevnlig veiledning er viktig for å sikre progresjon i læringen og fortløpende vurdering av oppnådde læringsmål. Dette gjelder på alle arenaer innenfor den registrerte virksomheten der LIS er ansatt eller tilknyttet. Det gjelder også når LIS skal arbeide ved andre arenaer innenfor den registrerte virksomheten eller ved andre virksomheter som det er inngått avtale med. Avtalen må regulere hvordan veiledning og supervisjon skal gjennomføres ved den andre virksomheten. LIS kan enten ha samme veileder uavhengig av arena og virksomhet, eller LIS kan (midlertidig) få oppnevnt annen veileder. Lokal kompetanse som finnes på den enkelte læringsarena brukes aktivt i supervisjon.

Veilederutvikling

For at veiledere skal kunne utføre sine oppgaver i ny spesialistutdanning vil det være viktig med opplæringstiltak. Mange veiledere har allerede  veiledningskompetanse, men få vil kjenne til nye læringsmål og inneha tilstrekkelig vurderingskompetanse. Det er den registrerte eller godkjente virksomhetens ansvar å skaffe individuelle veiledere og sørge for tilstrekkelig kompetanse. Det finnes flere utviklingsopplegg som kan benyttes eller tilpasses, for eksempel kurs for veiledere i foretak, fylkesmannens kurs for veiledere i utdanningens første del eller kurs i regi av Legeforeningen.    

Finansiering

Den registrerte eller godkjente virksomheten er økonomisk ansvarlig for å oppfylle forskriftens krav til spesialistutdanning.  Kommunene får tilskudd for å gjennomføre utdanningens første del. For den videre spesialiseringen er det for 2019 bevilget 46 millioner til å dekke veiledningskostnader i spesialistutdanningen i allmennmedisin. Regelverk for dette tilskuddet er under utarbeidelse. 

Roller

Beskrivelsen av funksjonene til veileder, supervisør og leder er å forstå som rollebeskrivelser og ikke personer. Dette betyr at rollene i prinsippet kan utøves av samme person. For å sikre tilstrekkelig nøytral vurdering av LIS er det likevel viktig at minst to personer er inne i vurderingen av oppnådde læringsmål. Leder kan delegere oppgaven med å godkjenne læringsmål, men ansvaret kan ikke delegeres.

Gruppeveiledning

Deltakelse i gruppeveiledning er en viktig del av spesialistutdanningen i ASA-fagene. Leger som spesialiserer seg i allmennmedisin og arbeidsmedisin skal delta i veiledningsgruppe over to år, mens leger som spesialiserer seg i samfunnsmedisin skal delta i veiledningsgruppe over tre år. 

Mange læringsmål som for sykehusene krever ulike strukturerte læringsaktiviteter og deltakelse i fora som kun er tilgjengelig på sykehus, kan for de tre spesialitetene utenfor sykehus oppnås gjennom gruppeveiledning. Gruppen sørger for å innhente tilstrekkelig kompetanse ved behov for å oppnå læringsmålene. Det er Legeforeningen som organiserer og gjennomfører gruppeveiledningen med kompetente gruppeveiledere.  

Supervisjon 

Supervisjon i spesialistutdanningen forstås som å bistå, rådgi og vurdere LIS i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten. Målet med supervisjonen er å oppnå læring hos LIS. En supervisør er en erfaren lege eller annen relevant fagperson som utøver supervisjon. Det er ikke satt noen tidskrav til hvor ofte supervisjon skal finne sted, men det er avgjørende for god spesialistutdanning at den enkelte LIS har tilgang til løpende supervisjon.

I noen tilfeller vil det være nødvendig at supervisør er til stede, eller det kan være tilstrekkelig at supervisør er tilgjengelig på telefon eller digitale medier. Mens LIS bør ha én veileder av gangen og ha minst mulig utskiftning av veileder over tid, kan LIS ha flere supervisører samtidig som fyller rollen for kortere eller lengre tid og på ulike områder.  

Supervisøren skal observere og vurdere LIS i konkrete arbeidssituasjoner, gi tilbakemelding til LIS på gjennomførte oppgaver og gi råd til veileder og leder om læringsmål er oppnådd. Vurdering av oppnådd kompetanse kan både skje ved løpende observasjon og dialog og med mer strukturerte metoder som sjekklister og observasjonsverktøy. Supervisørens rolle i vurdering og relevant metodikk vil bli nærmere beskrevet i en egen veileder som er under utarbeidelse.