Beskyttede titler krever autorisasjon
I Norge er det 33 helsefaglige yrker som har beskyttet tittel. Blant disse er lege, sykepleier, psykolog og tannlege. Det at en tittel er beskyttet, betyr at det er krav til innhold, lengde, nivå og praksis i utdanningen. Kravene skal sikre at de som utøver yrket har utdanningen og kompetansen de trenger for å pleie og behandle pasienter i det norske helsevesenet.
Når du har tatt en utdanning innenfor ett av de 33 helsefaglige yrkene, må du søke om autorisasjon før du kan jobbe i det norske helsevesenet. Hvis du har studert i utlandet, er det viktig at du setter deg inn i kravene for å få norsk autorisasjon. Kravene avhenger av utdanningen din og hvor du har tatt den.
Autorisasjon kort fortalt
Ingen forhåndsgodkjenning
Innhold, krav og fagplaner kan endres i løpet av studiene. Derfor kan Helsedirektoratet aldri forhåndsgodkjenne studier. Du må fullføre utdanningen din før vi kan vurdere om har kompetanse til å jobbe i det norske helsevesenet.
Regler og utdanninger blir stadig utviklet og endret både i Norge og i andre land. Derfor er du ikke garantert norsk autorisasjon selv om andre med samme utdanning har fått det før deg.
Norske læresteder som tilbyr tilsvarende utdanning, kan hjelpe deg med å vurdere en utenlandsk fagplan eller studieplan. De kan imidlertid bare gi veiledende råd, ikke en forhåndsgodkjenning av studiet.
Utdanning i EU/EØS
På grunn av EØS-regelverket er det ulike regler for utdanninger i og utenfor EU/EØS. Innenfor EU/EØS er det noen helseprofesjoner som er harmonisert gjennom yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Det betyr at landene er enige om at utdanninger som gir rett til autorisasjon i utdanningslandet i utgangspunktet også gir denne retten i resten av EU/EØS, inkludert Norge.
De harmoniserte utdanningene er:
- lege
- sykepleier
- tannlege
- jordmor
- provisorfarmasøyt
Utdanninger utenfor EU/EØS
Hvis du tar helseutdanning i land utenfor EU/EØS, for eksempel i USA eller Australia, vil prosessen med å få autorisasjon være mer omfattende.
Helsedirektoratet vil blant annet gjennomgå detaljerte fagplaner, læringsmål og ECTS eller antall timer for hvert fag, opplysninger om klinisk praksis og annen informasjon. I tillegg må du ta kurs for å lære mer om hvordan det norske helsesystemet fungerer. I noen yrker må du også avlegge en praktisk fagprøve og ta kurs i håndtering av medisiner.
Tilleggskrav for deg som er utdannet utenfor EU/EØS
Støtte fra Lånekassen eller godkjenning fra direktoratet er ingen garanti
Selv om utdanningen din gir støtte fra Lånekassen eller er godkjent av Direktoratet for høyere utdanning (HK-dir), er det ingen garanti for for norsk autorisasjon.
Sørg for god dokumentasjon
Det er viktig å dokumentere utdanningen underveis. Korrekt informasjon er avgjørende når vi behandler søknaden din om autorisasjon.
Psykologistudier i et annet EU/EØS land
Psykologiutdanning i et EU/EØS-land gir ikke automatisk rett til yrket Norge eller andre EØS-land.
Årsaken er at psykologutdanningen ikke er harmonisert innen EU/EØS. Det betyr at EU/EØS-landene ikke har definert en felles minstestandard for utdanningen – slik tilfellet er for lege, sykepleier, tannlege, jordmor og provisorfarmasøyt.
Når utdanningen er fullført, vil Helsedirektoratet vurdere den opp mot den norske etter prinsippet om jevngodhet.
Vi sammenligner utdanningens nivå, lengde, innhold, læringsmål, omfang av ferdighetstrening og integrert praksis med den norske. I tillegg ser vi på hvilke yrker og yrkesutøvelser den aktuelle utdanningen gir rett til å utøve i utdanningslandet.
Dersom psykologiutdanningen i et EU/EØS-land gir rett til å utøve et lovregulert yrke som tilsvarer det norske psykologyrket, vil du normalt gis rett til å utøve yrket også i Norge. Forutsetningen er at du har fullført utdanningen som gir autorisasjon til å jobbe som klinisk psykolog i utdanningslandet.
Fullført utdanning betyr at du er formelt kvalifisert og har adgang etter utdanningslandets regler til å utøve alle sider av psykologyrket. Det innebærer at du ikke kan regne med å få gjennomføre veiledet praksis med lisens i Norge for å kompensere for manglende praksis eller andre større avvik i utdanningen du tok i utlandet.
De som skal studere helsefag i et annet EU/EØS-land og ønsker å praktisere dette faget i Norge, anbefales derfor å fullføre hele det løpet som dette landet krever for at man skal få rett til å selvstendig utøve yrket der.
Det vil si at dersom det etter endt teoretisk utdanning er et krav om at det gjennomføres obligatorisk praksis før full det gis full rett til yrket i utdanningslandet, vil Helsedirektoratet anbefale å gjennomføre denne praksisen i utdanningslandet. Det er derfor også lurt å velge et studieland der studenten behersker det nasjonale språket.
Oppsummert: Tips til deg som vurderer utdanning i utlandet
- Vurder alltid innhold, lengde og nivå på utdanningen opp mot tilsvarende i Norge. Vær også oppmerksom på omfanget av praksis.
- Vær klar over at det kan være mer krevende å få godkjent utdanning fra utenfor EU/EØS enn utdanning i EU/EØS.
- Sjekk hvilke rettigheter og autorisasjoner utdanningen din fører til i utdanningslandet. Særlig i EU kan dette kan ha stor betydning for dine rettigheter i Norge.
- Vær oppmerksom på at ingen utdanninger i utlandet er forhåndsgodkjent i Norge.
- Husk at det er viktig å dokumentere utdanningen nøye underveis.
ANSA har veiledning for dem som er nysgjerrige på studier i utlandet (ansa.no)