Tvangsmidler og skjerming i psykisk helsevern

Definisjoner

Tvangsmidler og skjerming

Det kan anvendes tvangsmidler overfor en pasient som er innlagt i institusjon for døgnbehandling, dersom dette er helt nødvendig for å hindre vedkommende i å skade seg selv eller andre eller for å avverge betydelige materielle skader. Jf. psykisk helsevernloven § 4-8. Tvangsmidler kan anvendes både overfor frivillige innlagte og pasienter under tvungent vern. Det kan brukes mekaniske tvangsmidler (belter, skadeforebyggende spesialklær mv.), isolasjon, korttidsvirkende legemidler og kortvarig fastholding. Mekaniske tvangsmidler og isolasjon skal ikke brukes overfor pasienter under 16 år. Det skal fattes vedtak når det anvendes tvangsmidler.

Skjerming kan anvendes dersom pasientens psykiske tilstand eller utagerende atferd gjør det nødvendig, av hensyn til pasienten selv eller av hensyn til andre pasienter eller personell, jf. psykisk helsevernloven § 4-3. Det skal fattes vedtak om skjerming dersom pasienten motsetter seg skjermingen eller hvis skjermingen fortsetter ut over 24 timer (12 timer hvis pasienten overføres til skjermet enhet).

Pasienter: Tvungen observasjon med døgnopphold

TPH: Tvungent psykisk helsevern med døgnopphold

Tvangsinnleggelser: Nye innleggelser med vedtak om TO eller TPH

Tvangsinnlagte pasienter: Pasienter med minst en ny tvangsinnleggelse i gjeldende år

Om SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, kapasitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.