Rehabilitering – døgnbehandling, bostedsområder

Resultater 

Antall døgnopphold i 2023 var relativt likt som i 2022, og høyere enn tidligere i femårsperioden. Gjennomsnittlig oppholdstid ved døgnbehandling var 19 døgn, litt høyere enn fjoråret, men svakt lavere enn tidligere i perioden. I 2023 var 71 prosent av alle døgnoppholdene for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i en privat rehabiliteringsinstitusjon.  

Formålet med rehabilitering er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.¹ De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen tilbys og ytes nødvendig rehabilitering i spesialisthelsetjenesten både i og utenfor institusjon.  

Reduksjon i antall døgnpasienter per innbygger i Nord 

Døgnrehabilitering i spesialisthelsetjenesten skjer i hovedsak ved private avtaleinstitusjoner. I 2023 var 71 prosent av døgnoppholdene ved en privat rehabiliteringsinstitusjon. 

Samlet, både i sykehus og ved private institusjoner, var det 7,6 døgnopphold med rehabilitering per 1 000 innbyggere i 2023. Denne raten var relativt stabil i perioden 2021-2023, men litt lavere enn i 2019 (7,9). 

I 2023 var det 4,6 pasienter per 1 000 innbyggere som mottok døgnbehandling ved en privat rehabiliteringsinstitusjon. Bortsett fra et lavere nivå i pandemiåret 2020, har raten endret seg lite i femårsperioden. Raten for pasienter med døgnbehandling ved private institusjoner var i 2023 høyest i Nord og Midt-Norge og lavest i Vest. Fra 2019 til 2023 var det størst endring i raten i region Nord, med en nedgang fra 6,3 til 5,2 pasienter per 1 000 innbyggere som hadde fått døgnbehandling i private rehabiliteringsinstitusjoner. 

For landet samlet var det 2 pasienter per 1 000 innbyggere som fikk døgnrehabilitering i sykehus i 2023, noe som er en nedgang fra 2,2 pasienter i 2019. 

Av alle opphold i sykehus med primær døgnrehabilitering var 75 prosent registrert som kompleks behandling i 2023. Dette er 2 prosentpoeng høyere enn i 2022 og 6 prosentpoeng høyere enn i 2019. Det var relativt store forskjeller mellom regionene, og andelen registrert som kompleks rehabilitering varierte fra 45 prosent i Midt-Norge til 84 prosent i Sør Øst. 

I 2023 mottok 0,2 pasienter per 1 000 innbyggere primær enkel døgnbehandling, noe som er lavere enn tidligere i femårsperioden. Antall pasienter per innbygger som mottok denne typen behandling var i hele femårsperioden høyest i Midt-Norge. Det var lavest nivå i Vest fra 2019 til 2022, men i 2023 var raten lavest i Sør-Øst. 

Det var 0,6 pasienter per 1 000 innbyggere som mottok primær kompleks døgnbehandling i 2023. Det er svakt lavere enn i 2022 og 2019. I hele perioden hadde Sør-Øst flere pasienter per innbygger enn de andre regionene. 

Antall pasienter som mottok sekundær døgnrehabilitering i sykehus var 1,1 per 1 000 innbyggere i 2023. Dette er svakt færre enn i 2019 og omtrent likt som resterende år i perioden. Gjennom hele perioden var det flere pasienter per innbygger i Midt-Norge og Nord enn Vest og Sør-Øst. I Nord var det nær dobbelt så mange pasienter per innbygger som mottok denne typen rehabilitering sammenlignet med i Sør-Øst i 2023. 

Oppholdstid i sykehus og private rehabiliteringsinstitusjoner 

For landet samlet var gjennomsnittlig oppholdstid på 19,8 døgn ved private rehabiliteringsinstitusjoner i 2023. Dette er svakt lavere enn i 2022, og 0,7 døgn kortere enn i 2019. 

Gjennom hele perioden var det kortest oppholdstid i private rehabiliteringsinstitusjoner i Nord, med 18 døgn i snitt i 2023. I 2023 hadde pasientene i Sør-Øst lengst gjennomsnittlig oppholdstid, (20,4 døgn). 

Pasienter som mottok primær enkel døgnrehabilitering hadde i 2023 en gjennomsnittlig oppholdstid på 8 døgn. Dette er ett døgn kortere enn i 2022 og nesten 3 døgn kortere enn i 2019. Pasientene i Midt-Norge hadde i årene 2019 til 2020 en lengre gjennomsnittlig oppholdstid enn pasienter i de andre regionene for denne typen rehabilitering, mens det i årene 2021-2023 var lengst oppholdstid i Nord. Oppholdstiden har, bortsett fra i 2022, vært kortest i Sør-Øst, og var i 2023 5,6 døgn kortere enn i Nord. 

Pasienter som mottok kompleks døgnrehabilitering hadde i gjennomsnitt en oppholdstid på 12 døgn i 2023. Dette er omtrent 2 døgn kortere enn i 2022, men forholdvis likt som tidligere i perioden. Pasienter i Vest hadde gjennom hele perioden lengst gjennomsnittlig oppholdstid, selv om det var en nedgang på nesten 5 døgn fra 2022 til 2023. I 2023 var oppholdstiden i Vest på 13,4 døgn, omtrent 2 døgn lengre enn i Nord der oppholdstiden var kortest. Variasjonen mellom regionene har blitt mindre i løpet av femårsperioden. 

For landet samlet var gjennomsnittlig oppholdstid 22,5 døgn ved sekundær døgnrehabilitering i 2023. Dette er mer enn 3 døgn lengre enn i 2022, men ett døgn kortere enn i 2019. I Nord var det en årlig økning i oppholdstiden ved sekundær døgnrehabilitering, som var på 27,1 døgn i 2023. Dette er i underkant av 9 døgn lengre enn i Midt-Norge og Vest, der oppholdstiden var kortest. 

Definisjoner og beskrivelse av datagrunnlag   

Datakilde   

Data er fra Norsk pasientregister (NPR). Offentlig finansierte opphold og konsultasjoner ved private sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner inngår i NPR, mens privatfinansiert aktivitet er ekskludert.  

Bostedsområde  

Bostedsområdene er sammenfallende med helseforetakenes «sørge for-ansvar». Det tas utgangspunkt i pasientens bosted, og er uavhengig av hvor pasienten ble behandlet. Dersom samme pasient er registrert med flere bostedskommuner samme år, vil pasienten få det siste gyldige registrerte kommunenummer på alle opphold. Pasienter som ikke har gyldig kommunenummer eller mangler kommunenummer er ekskludert.  Opphold for personer med kommunenummer 301 Oslo som har bydelskode Marka eller ikke gyldig bydelskode, er lagt til OUS alle år.   

Oversikt over bostedsområdene

Rehabilitering i sykehus   

Sykehusrehabilitering er definert som alle opphold og konsultasjoner med hoveddiagnose Z50 i ICD-10, med unntak av Z50.1 Annen fysikalsk behandling, ved offentlige institusjoner og private ideelle med driftsavtale. Aktivitet knyttet til ordningen fritt behandlingsvalg (FBV) ble i perioden 2019-2022 kategorisert som aktivitet i sykehus.  Godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg ble avviklet 1 januar i 2023. Fra og med 2023 er all aktivitet i private rehabiliteringsinstitusjoner plassert under private institusjoner. 

Rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner   

Private avtaleinstitusjoner som ikke er anbudsutsatte og som mottar oppdragsdokumenter fra de regionale helseforetakene, samt private sykehus som genererer ISF-inntekter til de regionale helseforetakene på linje med helseforetak og avtaleinstitusjoner, rapporterer inn aktivitet på lik måte som offentlige institusjoner. Denne aktiviteten er plassert under private institusjoner for hele perioden. Dette innebærer at aktivitet ved LHL-sykehuset Gardermoen (overdratt til Lovisenberg Rehabilitering i 2023), LHL Trondheim og Unicare Friskvern inngår under private institusjoner for hele perioden fra 2019 til 2023.   

I 2023 var det 55 private rehabiliteringsinstitusjoner som rapporterte aktivitetsdata til NPR. Dette er en gruppe private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner som har avtaler med de regionale helseforetakene. Disse avtalene har ulik form og varighet og er anbudsutsatte. I private rehabiliteringsinstitusjoner er all aktivitet definert som rehabilitering.   

Oversikt over private rehabiliteringsinstitusjoner i 2023. 

Rateberegning (per 1 000 innbyggere)  

Rate (ustandardisert) er antall kontakter/opphold dividert med antall innbyggere i det området pasientene kommer fra (bostedsregion eller bostedsområde) inndelt etter kjønn og bestemte aldersgrupper.   

Rater for alle aldersgrupper samlet er kjønn- og aldersstandardisert og standardisert etter siste års befolkning. En slik standardisering blir her foretatt ved en femdeling av aldersgruppene for begge kjønn. Vi beregner først rater for hver kjønns- og aldersgruppe i hvert område for hvert år. Denne raten blir deretter multiplisert med totalt antall personer i befolkningen for denne aldersgruppen siste år. Til slutt summeres alle produktene for kjønn- og aldersgruppene og divideres med hele befolkningen siste år. I fanen Tabellvisning presenteres også de ustandardiserte ratene for alle aldersgrupper totalt.  

Befolkningstallene er hentet fra SSB, og er fra 1. januar påfølgende år.  

Definisjon av døgnopphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid  

Døgnopphold defineres som avsluttede sykehusopphold (utskrivinger) hvor pasienten er på sykehuset over døgnskillet, det vil si at pasienten skrives ut en senere dato enn innleggelsesdatoen. Dersom en pasient har flere opphold på samme dag, f.eks. ved overføring fra et helseforetak til et annet, er oppholdene slått sammen (aggregert) til ett opphold.  Dersom et opphold kodet som enkel eller kompleks rehabilitering har et tilhørende avdelingsopphold som ikke er et rehabiliteringsopphold, eller som er kodet som sekundær rehabilitering, vil pasientoppholdet telles som sekundær rehabilitering. Dersom et opphold kodet som enkel rehabilitering henger sammen med et opphold kodet som kompleks rehabilitering, vil pasientoppholdet kodes som kompleks rehabilitering.   

I døgnoppholdene inngår ikke opphold med 0 oppholdsdøgn eller opphold for pasienter som er innlagt for dagbehandling.    

Oppholdsdøgn beregnes som utskrivningsdato minus innleggelsesdato for døgnoppholdene.    

Gjennomsnittlig oppholdstid er antall oppholdsdøgn dividert på antall døgnopphold.    

Definisjon av døgnpasienter   

Døgnpasienter er unike pasienter som er innlagt med minst ett døgnopphold i løpet av året.     

Primær kompleks døgnrehabilitering  

Primær kompleks døgnrehabilitering² er rehabilitering der diagnosekoden Z50.80 står som hoveddiagnose i det pasientadministrative systemet. Denne rehabiliteringsformen omfatter målrettet arbeid med bruk av individuell behandlingsplan, samarbeid med relevante etater utenfor institusjonen og minimum seks spesialiserte helsefaggrupper i tverrfaglig team. I tillegg er det krav om at arbeidet foregår store deler av dagen/døgnet fram til utskrivning eller minimum fem virkedager, at pasienten har minimum én overnatting og at pasienten i tillegg har funksjonstrening, trening i kompenserende teknikker og tilpasning av hjelpemidler/miljø. Det skal også foretas en vurdering av tiltak i forhold til personlig mestring i hjem, skole, arbeid eller fritid. Arbeidet skal ledes av legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Innen fagområdene revmatologi, geriatri, nevrologi eller pediatri kan rehabilitering ledes av spesialist innen nevnte områder. Spesialisten skal ha hatt personlig kontakt med pasienten i sanntid under oppholdet.   

Primær enkel døgnrehabilitering  

Primær enkel døgnrehabilitering er rehabilitering der diagnosekoden Z50.89 står som hoveddiagnose i det pasientadministrative systemet. Denne rehabiliteringsformen omfatter målrettet arbeid med bruk av individuell behandlingsplan, samarbeid med relevante etater utenfor institusjonen og minimum fire spesialiserte helsefaggrupper i tverrfaglig team. Arbeidet skal ledes av legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Innen fagområdene revmatologi, geriatri, nevrologi eller pediatri kan rehabilitering ledes av spesialist innen nevnte områder. Spesialisten skal ha hatt personlig kontakt med pasienten i sanntid under oppholdet.  

Sekundær døgnrehabilitering  

Sekundær døgnrehabilitering er opphold der en av rehabiliteringskodene Z50.80 (kompleks døgnrehabilitering) eller Z50.89 (enkel døgnrehabilitering) er satt som bitilstand i det pasientadministrative systemet. Dette skal i henhold til definisjonen gjøres når samme opphold omfatter både akuttbehandling (for eksempel for hjerneslag eller skader) og rehabilitering. Den akutte sykdommen skal i disse tilfellene kodes som hovedtilstand, mens rehabilitering skal kodes som bitilstand.  

Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten  

Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.   

Rapporter fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Kontaktinformasjon

Har du spørsmål om denne visningen, send e-post til Tone Rian Myrli: tone.rian.myrli@helsedir.no og/eller Ranita Larsen Nersund: ranita.larsen.nersund@helsedir.no.

Relevante lenker