Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Produktivitet i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Her finner du indikatorer for kostnadsnivå og behandlingsprofiler i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Resultater

I 2023 var kostnaden per pasient 112 969 kroner for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling samlet (PHR). Sammenlignet med 2022 var det en nedgang i kostnad per pasient på 1,0 prosent, altså en produktivitetsforbedring. Nedgangen i kostnad per pasient skyldtes at flere pasienter fikk behandling (+1,6 prosent), samtidig som at kostnadene justert for prisutvikling økte i mindre grad (+0,6 prosent). Det ble behandlet flere pasienter både i døgnavdelingene (+2,0 prosent) og i poliklinikkene (+1,4 prosent). Kostnadene til døgnbehandling gikk ned (−0,6 prosent), mens kostnadene til poliklinisk behandling økte (+2,7 prosent). 

For PHR samlet var det en nedgang i kostnad per pasient på 1,0 prosent fra 2022 til 2023, men utviklingen varierte mellom sektorene psykisk helsevern for voksne (PHV-V), psykisk helsevern for barn og unge (PHV-BU) og tverrfaglig spesialisert pasientbehandling (TSB). PHV-BU og TSB hadde en sterkere nedgang i kostnad per pasient på nær 4 prosent, mens det var en økning på 0,5 prosent for PHV-V. 

Det ble behandlet om lag 273 500 pasienter i PHR i 2023. Veksten på 1,6 prosent fra 2022 i tallet på behandlede pasienter tilsvarte om lag 4 400 flere pasienter i 2023. Den sterkeste veksten i tallet på pasienter kom i det psykiske helsevernet for barn og unge (PHV-BU), hvor det ble behandlet 2 600 flere i 2023. 

Det var regionale variasjoner for utviklingen i kostnad per pasient i PHR. Foretakene i region Sør-Øst hadde en sterkere nedgang i kostnad per pasient (−3,7 prosent) fra 2022 til 2023. Bak dette var det sterkere vekst i antall behandlede pasienter, samtidig som at kostnadene, justert for prisutvikling, var stabile. Det ble behandlet flere pasienter både ved døgnavdelingene og ved poliklinikkene i region Sør-Øst. Region Midt-Norge hadde en økning i kostnad per pasient i PHR på 7,6 prosent fra 2022 til 2023. Utviklingen i Midt-Norge skyldtes i hovedsak at tallet på registrerte pasienter gikk ned. 

Kostnaden per oppholdsdøgn i PHR var 15 317 kroner i 2023, og det var en nedgang på 1,5 prosent fra 2022. Tallet på oppholdsdøgn økte med 0,9 prosent, samtidig som de prisjusterte kostnadene til døgnbehandling gikk ned med 0,6 prosent. 

Kostnaden per ISF-poeng i poliklinikkene var 20 444 kr i 2023, og det var en nedgang på 1,9 prosent fra året før. Kostnadene til poliklinisk pasientbehandling økte med 2,7 prosent, mens aktiviteten i form av ISF-poeng i poliklinikkene økte med 4,6 prosent fra 2022. 

Datagrunnlag

Kostnadsindikatorberegningene er avgrenset til å omfatte offentlige helseforetak (HF), private institusjoner med områdeansvar og langvarige driftsavtaler (avtaleinstitusjoner), samt et utvalg av private rusbehandlingsinstitusjoner[1].

Kostnadsgrunnlag

Regnskapsdata for spesialisthelsetjenesten samles inn av Statistisk sentralbyrå (SSB) med hjemmel i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999. For å beregne kostnader til spesialisthelsetjenesten på nasjonalt og regionalt nivå benyttes grunnlag fra:

1) de regionale helseforetakene (RHF) med underliggende foretak (HF) 
2) private institusjoner med områdeansvar og langvarige driftsavtaler (avtaleinstitusjoner) 

Helsedirektoratet samarbeider med SSB om kvalitetskontroll av rapporterte regnskapstall. 

Alle de offentlige helseforetakene (RHF og HF) rapporterer resultatregnskap til SSB. Kostnader og inntekter spesifiseres i henhold til kontoplan for offentlige helseforetak, og fordeles mellom de ulike tjenesteområdene i henhold til gjeldende funksjonskontoplan. I tillegg til regnskapstallene rapporterer foretakene også spesifikasjoner for: 

a) fordeling av felleskostnader og fellesinntekter 
b) inntekter fra salg av varer og tjenester til andre foretak (internhandel) 
c) kjøp og salg av helsetjenester 
d) tilskudd og videreføringer (gjelder RHF-ene) 

Kostnader til ekstern virksomhet er kostnader som ikke knyttes til rapportert pasientbehandling, og som derfor ekskluderes fra beregningsgrunnlaget for kostnadsindikatorer. Helsedirektoratet innhenter denne informasjonen som en del av grunnlagene for beregning av kostnadsvekter til ISF-formål. 

Private sykehus og andre private institusjoner tilknyttet spesialisthelsetjenesten rapporterer også  regnskapsdata til SSB. Private institusjoner som inngår i utvalget for beregning av kostnadsindikatorer rapporterer, på samme måte som de offentlige helseforetakene, en oversikt over ekstern virksomhet. 

Aktivitetsgrunnlag

Informasjon om den totale aktiviteten i det enkelte foretak er tilrettelagt og summert fra personentydige registerdata utlevert fra Norsk pasientregister (NPR). 

Aktiviteten i tjenestene måles ved pasienter, oppholdsdøgn, polikliniske kontakter og ISF-poeng i poliklinikkene. Aktiviteten er aggregert per foretak og sektor. Pasienter som har mottatt behandling i flere foretak vil inngå i aktivitetsgrunnlaget for alle disse. Pasienter som mottar behandling i flere sektorer i samme foretak telles separat innenfor hver sektor. Det betyr at i statistikken for psykisk helsevern og TSB samlet, så kan en pasient telles flere ganger ved samme foretak, hvis pasienten får behandling i flere sektorer. 

ISF-poeng i poliklinikkene 
ISF-poeng i poliklinikkene ble innført som grunnlag for aktivitetsbasert finansiering fra 2017. Aktiviteten består både av konsultasjoner som grupperes til DRG (diagnoserelaterte grupper) og aktivitet som grupperes til STG (særtjenestegrupper). Særtjenester kan være samarbeids- og oppfølgingsaktiviteter. ISF-poengene i psykisk helsevern for barn og unge er i utgangspunktet på et høyere nivå enn poengene i psykisk helsevern for voksne og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, fordi poengene for barn og unge kompenserer for egenandelsfritaket. Dette er for analyseformål hensyntatt ved å justere ned ISF-poengene for barn og unge tilsvarende verdien for egenandelen. 
 
Oppholdsdøgn 
Oppholdsdøgn beregnes som et aktivitetsmål knyttet til dag- og døgnbehandling. Opphold hvor pasienten er skrevet ut og inn samme dag er gitt en liggetid på 0,5 døgn. I grunnlagstallene vises både (1) antall registrerte oppholdsdøgn og (2) estimerte overliggerdøgn. Oppholdsdøgn etter status som utskrivningsklar til kommunale tjenester (overliggerdøgn) er estimert ved hjelp av regnskapsførte inntekter fra kommunen ført på konto 326 i helseforetakenes kontoplan, kombinert med enhetsprisen for oppholdsdøgn etter at pasienten er meldt utskrivningsklar til kommunen. Når vi beregner kostnad per oppholdsdøgn, ekskluderes både kostnadene og aktiviteten relatert til overliggerdøgnene. 
 

År 

Døgnpris for utskrivningsklare pasienter 

2019 

4 885 kroner 

2020 

5 036 kroner 

2021 

5 167 kroner 

2022 

5 306 kroner 

2023 

5 508 kroner 

Særfunksjoner 

Aktivitetstall som gjelder regionale og nasjonale særfunksjoner, er spesifisert av de regionale helseforetakene og aktuelle helseforetak. Uttrekkene er i hovedsak knyttet til sikkerhetsavdelinger og behandling for spiseforstyrrelser. 

Definisjoner

Avgrensing av kostnader til pasientbehandling

Kostnadsgrunnlaget for kostnadsindikatorene avgrenses til å gjelde behandlingsrelaterte driftskostnader ved det enkelte foretak, og tilrettelegges særskilt for å kunne kobles mot aktivitetsrapportering til Norsk pasientregister (NPR). 

Ekskluderte kostnader

Ved avgrensing av kostnader til pasientbehandling ekskluderes følgende kostnadskomponenter fra brutto driftskostnader på k4–k7: 

Kjøp av pasientbehandling 
Ekskluderte kostnader omfatter spesifiserte tilskudd til private og kjøp av pasientbehandling fra andre foretak i eller utenfor regionen. Beløpet er identifisert ved spesifikasjoner fra foretakene og kostnader ført under k456, k457, k460, k463 og k464 i kontoplan for offentlige helseforetak. 
 
Salg og utleie 
Kostnader til salg og utleie estimeres ved spesifiserte inntekter fra internhandel og øvrige inntekter ført under k30, k31, k34 og k36 i kontoplan for offentlige helseforetak. Det estimerte beløpet trekkes ut av indikatorgrunnlaget. 
 
Utskrivningsklare pasienter (UKP) 
Kostnader for utskrivningsklare oppholdsdøgn estimeres ved hjelp av inntekter ført på konto 326 i helseforetakenes kontoplan. Konto 326 inneholder inntekter basert på faktura til kommunene knyttet til UKP. Kostnadene settes lik inntektene og trekkes ut av kostnadsgrunnlaget. 
 
Forskning 
Kostnader til forskning trekkes ut i henhold til spesifikasjoner fra foretakene. I hovedsak er foretakenes spesifikasjoner basert på beregninger rapportert til NIFU. 
 
Medikamentkostnader til legemiddelassistert behandling i TSB (LAR) 
Kostnadene er trukket ut i henhold til spesifikasjoner fra foretakene. 
 
Annen ekstern virksomhet 
Kostnadene gjelder utbetalinger til pasientskadeerstatning og ulike eksterne oppgaver spesifisert fra foretakene. Dette omfatter eksempelvis 
  • drift av kompetansesenter 
  • kommunale tilskudd 
  • prosjektkostnader 
  • administrasjon av behandlingshjelpemidler 

Fordeling av kostnader mellom døgnavdelinger og poliklinikker i psykisk helsevern og TSB 

For psykisk helsevern og TSB rapporteres kostnadene for døgnavdelinger og poliklinikker samlet for hvert tjenesteområde. Kostnader fordelt til henholdsvis døgnavdelinger og poliklinikker er derfor estimerte størrelser. Fordelingen skjer ved at foretakene kostnadsberegner den polikliniske aktiviteten, og de resterende kostnadene tilordnes døgnaktiviteten. Fordelingen for 2019–2023 er gjort med utgangspunkt i grunnlagene for kostnadsvekter til ISF. For foretak som ikke rapporterer grunnlag til ISF, estimeres kostnader til poliklinikk ved et beløp per polikliniske årsverk. Uttrekk per årsverk er satt til gjennomsnittet for foretakene i KV-grunnlagene. Kostnader utover poliklinikkestimatet går til døgnavdelingene. 

Kostnadsindikatorer fordelt på sektorer 

Det beregnes indikatorer for sektorene psykisk helsevern for voksne (PHV-V), psykisk helsevern for barn og unge (PHV-BU) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) separat, og for alle de tre sektorene samlet (PHR). Det må påpekes at det kan være utfordringer med å identifisere klare skiller mellom sektorene, både når det gjelder kostnader og aktivitet. De sektorvise indikatorene må tolkes i lys av dette. 

Priskorrigering

Ved presentasjon av kostnader målt i faste 2023-kroner benyttes SSB sin prisindeks for statlige helsetjenester for priskorrigering. Prisindeksen er beregnet for spesialisthelsetjenesten som helhet, det vil si for alle offentlige foretak, private institusjoner og tjenesteområder samlet. Ved bruk av prisindeksen på lavere nivå, legger man implisitt til grunn identisk prisutvikling på innsatsfaktorene som inngår i produksjonen av helsetjenestene i de ulike helseforetakene uavhengig av tjenestetype. Tolkning av priskorrigerte tall på lavere nivå enn nasjonalt, det vil si for tjenesteområder, regioner eller foretak, må derfor gjøres med varsomhet. 

År 

Akkumulert prisindeks 

Prisvekst fra året før 

2019 

1,131 

1,045 

2020 

1,153 

0,981 

2021 

1,093 

1,055 

2022 

1,041 

1,050 

2023 

1,000 

1,041 

Kontaktinformasjon 

Har du spørsmål om denne visningen, send e-post til Håvard André Dalheim: havard.andre.dalheim@helsedir.no og/eller Marit Pedersen: marit.pedersen@helsedir.no og/eller Frode Grøtheim: Frode.Grotheim@helsedir.no

 

[1] I 2019 var det fire private rusbehandlingsinstitusjoner; Bergensklinikkene, Rogaland A-senter, Blå Kors Lade og Blå Kors Borgestadklinikken (endret navn til Blå Kors Skien fra 2022). Bergensklinikkene ble lagt under Helse Bergen HF i 2020. Rogaland A-senter ble avviklet 31. mars 2022 og er tatt ut av grunnlagene for 2022. Det betyr at for 2022 og 2023 er det to private rusbehandlingsinstitusjoner med i grunnlaget, det vil si Blå Kors Lade behandlingssenter og Blå Kors klinikk Skien. 

Først publisert: 10.05.2024 Siste faglige endring: 29.10.2024