Produktivitet i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Resultater

Det var regionale variasjoner for utviklingen i kostnad per pasient i PHR. Foretakene i region Vest og region Sør-Øst hadde en nedgang i kostnad per pasient for PHR fra 2021 til 2022. I region Nord var nivået på kostnad per pasient stabilt. Region Midt-Norge hadde en økning i kostnadsnivået, men var fortsatt den regionen som hadde lavest kostnad per pasient til PHR i 2022. Foretakene i region Vest hadde størst nedgang i kostnad per pasient fra 2021 til 2022, med en reduksjon på 4,2 prosent. Utviklingen i region Vest skyldtes mer vekst i pasienttallet sammenlignet med de øvrige regionene.

På nasjonalt nivå hadde alle de tre sektorene psykisk helsevern for voksne (PHV-V), psykisk helsevern for barn og unge (PHV-BU), og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) nedgang i kostnad per pasient fra 2021 til 2022. Nedgangen var i størrelsesorden 2,1 – 2,6 prosent. PHV-BU hadde sterkest vekst i aktiviteten, og tallet på behandlede pasienter økte med 5,1 prosent.

Kostnaden per oppholdsdøgn i PHR var 14 931 kroner i 2022, og den var tilnærmet uendret fra 2021. Både tallet på oppholdsdøgn og kostnader til døgnbehandling økte med 1 prosent fra 2021 til 2022.

Kostnaden per polikliniske ISF-opphold i PHR var 3 750 kroner i 2022, og den var også om lag uendret fra 2021. Bak et uendret nivå på kostnad per ISF-opphold var det nedgang både i kostnader til poliklinisk aktivitet, og i antall ISF-konsultasjoner, på om lag 1 prosent.

For PHR samlet var enhetskostnaden, både per oppholdsdøgn og per polikliniske ISF-opphold, stabil fra 2021 til 2022. Samtidig økte tallet på behandlede pasienter mer enn kostnadene, både ved sengeavdelingene og i poliklinikkene. Nedgangen i kostnad per pasient kom ved at hver døgnpasient fikk færre oppholdsdøgn (i gjennomsnitt 32,7 i 2022 mot 33,3 i 2021), og ved at hver polikliniske pasient fikk færre ISF-opphold (i gjennomsnitt 11,2 i 2022 mot 11,6 i 2021). Flere pasienter fikk dermed tilgang til tjenestene.

Datagrunnlag

Kostnadsindikatorberegningene er avgrenset til å omfatte offentlige helseforetak (HF), private institusjoner med områdeansvar og langvarige driftsavtaler (avtaleinstitusjoner), samt et utvalg av private rusbehandlingsinstitusjoner[1].

Kostnadsgrunnlag

Regnskapsdata for spesialisthelsetjenesten samles inn av Statistisk sentralbyrå (SSB) med hjemmel i Lov om spesialisthelsetjenesten av 2. juli 1999. I grunnlagene for å beregne kostnader til spesialisthelsetjenesten på nasjonalt og regionalt nivå benyttes grunnlag fra:

1. De regionale helseforetakene (RHF) med underliggende foretak (HF).
2. Private institusjoner med områdeansvar og langvarige driftsavtaler (avtaleinstitusjoner).

Helsedirektoratet samarbeider med SSB om kvalitetskontroll av rapporterte regnskapstall.

Alle de offentlige helseforetakene (RHF og HF) rapporterer resultatregnskap til SSB hvor kostnader og inntekter spesifiseres i henhold til kontoplan for offentlige helseforetak og fordeles mellom de ulike tjenesteområdene i henhold til gjeldende funksjonskontoplan. I tillegg til regnskapstallene rapporterer foretakene også spesifikasjoner for:

a)  Fordeling av felleskostnader og fellesinntekter

b)  Inntekter fra salg av varer og tjenester til andre foretak (internhandel)

c)  Kjøp og salg av helsetjenester

d)  Tilskudd og videreføringer (gjelder RHF-ene)

Kostnader til ekstern virksomhet er kostnader som ikke knyttes til rapportert pasientbehandling, og som derfor ekskluderes fra beregningsgrunnlaget for kostnadsindikatorer. Helsedirektoratet innhenter denne informasjonen som en del av grunnlagene for beregning av kostnadsvekter til ISF-formål.

Private sykehus og andre private institusjoner tilknyttet spesialisthelsetjenesten rapporterer også   regnskapsdata til SSB. Private institusjoner som inngår i utvalget for beregning av kostnadsindikatorer rapporterer, på samme måte som de offentlige helseforetakene, en oversikt over ekstern virksomhet.

Aktivitetsgrunnlag

Informasjon om den totale aktiviteten i det enkelte foretak er tilrettelagt og summert fra personentydige registerdata utlevert fra Norsk pasientregister (NPR).

Aktiviteten i tjenestene måles ved pasienter, oppholdsdøgn og polikliniske kontakter og er aggregert per foretak. Registerdata fra NPR er personentydige, og hver pasient telles bare én gang i hvert foretak. Pasienter som har mottatt behandling i flere foretak vil inngå i aktivitetsgrunnlaget for alle disse. 

Poliklinisk kontakt målt ved ISF-opphold

DRG-poeng ble innført som aktivitetsmål for poliklinikkene i psykisk helsevern og TSB fra 2017. Aktivitetsmålet er vanskelig å utnytte til indikatorformål da vektberegningen for barn og unge kompenserer for egenandelsfritaket. Verdien av et DRG-poeng vil derfor ikke være sammenlignbart på tvers av aldersgrupper. Aktivitetsmålet kan dermed ikke benyttes siden tjenesteområdene har varierende innslag av pasienter både over og under aldersskillet for egenandeler. For poliklinikkene brukes derfor ISF-opphold som aktivitetsmål.

Særfunksjoner

Aktivitetstall som gjelder regionale og nasjonale særfunksjoner er spesifisert av de regionale helseforetakene og aktuelle helseforetak. Uttrekkene er i hovedsak knyttet til sikkerhetsavdelinger og behandling for spiseforstyrrelser.

Poliklinisk personell

Tall for årsverk i poliklinikkene bygger på personelloppgaver for poliklinisk og ambulant virksomhet og er innhentet og tilrettelagt for analyseformål av Helsedirektoratet. Tallene er basert på årlige punkttellinger og skal gjenspeile årsverkssituasjonen per november. Det er ikke innhentet årsverkstall for 2019 og 2022.

Totalt antall polikliniske årsverk inkluderer årsverk med universitets- eller høgskoleutdanning, personell med helse- og sosialfaglig utdanning og administrative årsverk i poliklinikkene. Fagårsverk er definert ved universitets- eller høgskoleutdannet personell, eksklusive merkantilt personell. Eventuelle årsverk i ambulante tjenester inngår i alle årsverkstall for poliklinikkene.

For psykisk helsevern er årsverksinnsatsen i indikatorberegningene definert ved gjennomsnittet av punkttelling for året som studeres og foregående års observasjon. Denne tilnærmingen er valgt for å korrigere for større endringer i personellsituasjonen i løpet av året som studeres.

Et mindre antall behandlingsenheter vil i noen foretak være utelatt i indikatorgrunnlagene med begrunnelse mangelfull rapportering eller ikke sammenliknbare data.

Definisjoner

Avgrensing av kostnader til pasientbehandling

Kostnadsgrunnlaget for kostnadsindikatorene avgrenses til å gjelde behandlingsrelaterte driftskostnader ved det enkelte foretak, og tilrettelegges særskilt for å kunne kobles mot aktivitetsrapportering til Norsk pasientregister (NPR).

Fordeling av kostnader mellom døgnavdelinger og poliklinikker i psykisk helsevern og TSB

Fordeling av kostnader mellom døgnavdelinger og poliklinikker vil med dette i noen grad være basert på skjønn. Beregnede kostnadsindikatorer for henholdsvis poliklinikker og døgnavdelinger i psykisk helsevern og TSB må derfor fortolkes på bakgrunn av dette.

Ekskluderte kostnader

Ved avgrensing av kostnader til pasientbehandling ekskluderes følgende kostnadskomponenter fra brutto driftskostnader på k4 – k7:

Kjøp av pasientbehandling

Ekskluderte kostnader omfatter spesifiserte tilskudd til private og kjøp av pasientbehandling fra andre foretak i eller utenfor regionen. Beløpet er identifisert ved spesifikasjoner fra foretakene og kostnader ført under k456, k457, k460, k463, k464 og k469 i kontoplan for offentlige helseforetak.

Salg og utleie

Kostnader til salg og utleie estimeres ved spesifiserte inntekter fra internhandel og øvrige inntekter ført under k30, k31, k34 og k36 i kontoplan for offentlige helseforetak. Det estimerte beløpet trekkes ut av indikatorgrunnlaget.

Forskning

Kostnader til forskning trekkes ut i henhold til spesifikasjoner fra foretakene. I hovedsak er foretakenes spesifikasjoner basert på beregninger rapportert til NIFU.

Medikamentkostnader til H-resepter

Kostnadene er trukket ut i henhold til spesifikasjoner fra foretakene.

Annen ekstern virksomhet

Kostnadene gjelder utbetalinger til pasientskadeerstatning og ulike eksterne oppgaver spesifisert fra foretakene. Dette omfatter eksempelvis

• Drift av kompetansesenter
• Kommunale tilskudd
• Prosjektkostnader
• Administrasjon av behandlingshjelpemidler
• Laboratorietjenester på vegne av andre foretak

Priskorrigering

Ved presentasjon av kostnader i målt i faste 2022 kroner benyttes SSB sin prisindeks for statlige helsetjenester.

Kontaktinformasjon 

Har du spørsmål om denne visningen, send e-post til Håvard André Dalheim: havard.andre.dalheim@helsedir.no og/eller Marit Pedersen: marit.pedersen@helsedir.no og/eller Frode Grøtheim: Frode.Grotheim@helsedir.no