Kostnader til spesialisthelsetjenesten

Resultater

Totale kostnader til spesialisthelsetjenesten utgjorde 188,6 mrd. kroner i 2023, og justert for lønns- og prisvekst var det en kostnadsvekst på 1,3 prosent fra 2022. 

For somatisk sektor var kostnadsveksten lik veksten i kostnader totalt i spesialisthelsetjenesten, altså 1,3 prosent. Innen psykisk helsevern[1] var det en større kostnadsvekst enn i somatikken, mens det for tverrfaglig spesialisert rusbehandling var en kostnadsreduksjon på 1,1 prosent. 

Kostnadsveksten var noe større enn befolkningsveksten fra 2022 til 2023, slik at kostnad per innbygger økte med 0,2 prosent til 33 972 kroner i 2023. 

Datagrunnlag

Regnskapsdata for spesialisthelsetjenesten samles inn av Statistisk sentralbyrå (SSB) med hjemmel i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999. I grunnlagene for å beregne kostnader til spesialisthelsetjenesten på nasjonalt og regionalt nivå benyttes grunnlag fra: 

1. de regionale helseforetakene (RHF) med underliggende foretak (HF)
2. private institusjoner med områdeansvar og langvarige driftsavtaler (avtaleinstitusjoner)

Helsedirektoratet samarbeider med SSB om kvalitetskontroll av rapporterte regnskapstall. 

Data fra de offentlige helseforetakene  

Alle de offentlige helseforetakene (RHF og HF) rapporterer resultatregnskap til SSB. Kostnader og inntekter spesifiseres i henhold til kontoplan for offentlige helseforetak, og fordeles mellom de ulike tjenesteområdene i henhold til gjeldende funksjonskontoplan. I tillegg til regnskapstallene rapporterer foretakene også spesifikasjoner for: 

Funksjonskontoplan 

Helseforetakene rapporterer resultatregnskapet etter følgende funksjonskontoplan: 

• 400 Administrasjon 
• 460 Personalboliger, barnehager og finans- og årsresultat 
• 600 Ambulanse 
• 606 Pasienttransport 
• 620 Somatiske tjenester 
• 630 Somatisk habilitering og rehabilitering 
• 641 Psykisk helsevern for voksne; sykehus (PHV-Vsh) 
• 642 Psykisk helsevern for voksne; Distriktspsykiatriske sentra og annen behandling (PHV-Vdps) 
• 651 Psykisk helsevern for barn og unge (PHV-BU) 
• 681 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere (TSB) 

Data fra private institusjoner 

Avtaleinstitusjonene og andre private sykehus og behandlingsinstitusjoner tilknyttet spesialisthelsetjenesten rapporterer regnskapsdata på skjema 39. Skjemaet er basert på Norsk Standard 4102. Helsedirektoratet konverterer regnskapstall fra de private til kontoplan for offentlige helseforetak ved tilrettelegging for analyseformål. Lovisenberg diakonale sykehus og Diakonhjemmet sykehus har rapportert regnskapsdata på skjema 0X for 2023. 

Kostnadsdefinisjoner

Grunnlag fra resultatregnskapet 

Kostnadsdefinisjonen inkluderer alle kostnader ført under kontogruppe 4–7 i kontoplan for offentlige helseforetak, herunder kostnader til pensjon og kostnader som gjelder av- og nedskrivinger. Finansregnskap, ekstraordinære inntekter og kostnader, årsresultat, samt overføringer og disponeringer ført under kontogruppe 8 inkluderes ikke. 

Nasjonale kostnader 

På nasjonalt nivå beregnes totale kostnader til spesialisthelsetjenesten ved å summere totale kostnader for alle offentlige helseforetak (HF og RHF) og avtaleinstitusjoner. Offentlig finansierte kjøp fra private institusjoner med kjøpsavtaler reflekteres som en kostnad i regnskapene for de offentlige foretakene og inngår med det i kostnadsgrunnlaget. 

Kostnader som gjelder pasientbehandling hos private aktører ut over avtaleinstitusjonene inngår ikke i kostnadsdefinisjonen dersom dette ikke er finansiert gjennom avtaler med de regionale helseforetakene. 

Konsolidering 

For å unngå dobbelttelling av kostnader ekskluderes følgende kostnader fra grunnlagene: 

Regionale kostnader 

Kostnadstall som presenteres på regionalt nivå er korrigert for kjøp og salg av pasientbehandling mellom regionene (netto gjestepasientoppgjør). Den regionale kostnaden gir et bilde på hva det koster å gi befolkningen i en region et offentlig spesialisthelsetjenestetilbud (jamfør regionens "sørge-for-ansvar"). 

Sektorspesifikke kostnader 

Totale kostnader til somatiske spesialisthelsetjenester er definert ved kostnader ført under funksjoner for somatiske tjenester, radiologi og laboratorietjenester (funksjonene 620–637). Totale kostnader til psykisk helsevern (PHV) er definert ved kostnader ført under psykisk helsevern for voksne (funksjonene 641 og 642) og psykisk helsevern for barn og unge (funksjon 651). Kostnader til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) rapporteres under funksjon 681. 

Ved innrapportering til SSB fordeler HF-ene og RHF-ene kostnader og inntekter til de ulike tjenesteområdene i henhold til KOSTRA-funksjoner for spesialisthelsetjenesten. I regnskapsrapporteringen fra HF-ene skal felleskostnader og fellesinntekter fordeles mellom tjenesteområdene før innrapportering til SSB. HFene definerer selv hvilke fordelingsnøkler som vil være mest hensiktsmessig å bruke for fordeling. 

Sektorspesifikke kostnader er ikke korrigert for eventuelle endringer i prinsipper for fordeling av felleskostnader. 

Lønnskostnader 

Lønnskostnader defineres som summen av alle kostnader ført under kontogruppe 5. Lønnsrefusjoner og kostnader til pensjon inngår. 

Varekostnader 

Kostnader til varer og tjenester defineres ved sum av alle kostnader under kontogruppe 4, med fradrag for gjestepasientkostnader, tilskudd til avtaleinstitusjoner og kjøp fra private institusjoner. 

Andre driftskostnader 

Andre driftskostnader defineres ved sum av alle kostnader ført på underkontoer til kontogruppe 6 og 7. Kostnader som gjelder internhandel i og mellom regionene trekkes ut fra andre driftskostnader i henhold til spesifiserte inntekter. 

Gjestepasientoppgjør og kjøp fra private 

Gjestepasientkostnader defineres ved kostnader som gjelder kjøp av pasientbehandling ved HF eller avtaleinstitusjoner i en annen region, og identifiseres ved kostnader ført under konto 456. På nasjonalt nivå skal disse balansere mot gjestepasientinntekter under konto 321. 

Interne gjestepasientkostnader defineres tilsvarende ved kostnader som gjelder kjøp fra andre HF eller avtaleinstitusjoner i egen region, og identifiseres ved kostnader ført under konto 457. På regionalt nivå skal disse balansere mot interne gjestepasientinntekter på konto 327. 

Kjøp fra private defineres ved kostnader ført under konto 460, konto 463, konto 464 og konto 469. Tilskudd til avtaleinstitusjoner er trukket ut i henhold til spesifikasjoner fra foretakene. 

Definisjonene som benyttes forutsetter enhetlig bruk av kontoplanen. Dersom foretakenes spesifikasjoner for kontogruppe 45 og 46 avdekker ulik praksis med hensyn til bruk av artskontoplanen, er aktuelle størrelser overført til de kontonummer som definisjonene forutsetter. 

Av- og nedskrivningskostnader 

Av- og nedskrivingskostnader omfatter kostnader ført under kontogruppe 60 (avskrivninger) og kontogruppe 78 (tap). 

Priskorrigering

Ved presentasjon av kostnader målt i faste priser benyttes SSB sin prisindeks for statlige helsetjenester for priskorrigering. Prisindeksen er beregnet for spesialisthelsetjenesten som helhet, det vil si for alle offentlige foretak, private institusjoner og tjenesteområder samlet. Ved bruk av prisindeksen på lavere nivå, legger man implisitt til grunn identisk prisutvikling på innsatsfaktorene som inngår i produksjonen av helsetjenestene i de ulike helseforetakene, uavhengig av tjenestetype. Tolkning av priskorrigerte tall på lavere nivå enn nasjonalt, det vil si for tjenesteområder, regioner eller foretak, må derfor gjøres med varsomhet.

Nye ansvar for legemidler 

Budsjettstyrking knyttet til nye finansieringsansvar for legemidler. Beløpene i tabellen nedenfor er målt i løpende priser (mill. kr). 

[1] Kostnadsveksten innen psykisk helsevern for voksne var 2,6 prosent justert for lønns- og prisvekst. En del av veksten skyldes økte kostnader for Helse Midt-Norges sentrale enhet for tvungen omsorg, hvor kostnader knyttet til kjøp av bo- og omsorgstjenester for domfelte økte mye. Denne tjenesten er et nasjonalt ansvar hvor 80 prosent av kostnadene bæres av Helse Midt-Norge via et særskilt tilskudd, se kap. 734 post 71 i Prop. 1 S (2022–2023). Korrigert for veksten i kostnader til botiltak i Midt-Norge, ble kostnadsveksten i det psykiske helsevernet for voksne 2,2 prosent på nasjonalt nivå. Kostnadsveksten innen psykisk helsevern for barn og unge var 2,3 prosent. 

Kontaktinformasjon 

Har du spørsmål om denne visningen, send e-post til Marit Pedersen: marit.pedersen@helsedir.no og/eller Håvard André Dalheim: havard.andre.dalheim@helsedir.no og/eller Frode Grøtheim: frode.grotheim@helsedir.no