Resultater
I 2023 mottok rundt 39 600 pasienter habilitering i spesialisthelsetjenesten. Dette utgjorde 7,1 pasienter per 1 000 innbyggere nasjonalt, som var 0,8 flere enn i 2019. Bortsett fra en nedgang i 2020, som sammenfaller med pandemien, har det vært en årlig økning i raten gjennom femårsperioden i alle regionene.
Formålet med habilitering er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.[1] De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen tilbys og ytes nødvendig habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten både i og utenfor institusjon.[2] Forskjeller i organisering av tjenestetilbudet og koding av aktivitet kan påvirke variasjonen mellom bostedsområder i visningene. Dette må tas i betraktning ved tolkning av resultatene.
Økning i antall habiliteringspasienter
I 2023 mottok totalt 39 594 pasienter habilitering i spesialisthelsetjenesten. Dette er 5 571 flere pasienter enn i 2019, noe som tilsvarer en økning på 16 prosent. Det var en økning i antall habiliteringpasienter fra 2019 til 2023 i alle bostedsområdene bortsett fra Nordland-området. Den prosentvise økningen av pasienter fra 2019 til 2023 var omtrent lik for barn og voksne. Rundt halvparten av habiliteringspasientene var under 18 år i 2023, omtrent tilsvarende som i 2019.
Antall habiliteringspasienter per 1 000 innbyggere var 7,1 i 2023 for landet samlet. Sammenlignet med 2019 var det 0,8 flere habiliteringpasienter per 1 000 innbyggere i 2023. Bortsett fra i pandemiåret 2020 har det vært en årlig økning i denne raten gjennom femårsperioden i alle regionene.
Geografisk variasjon
Gjennom perioden fra 2019 til 2022 var antall habiliteringspasienter per 1 000 innbyggere høyest i region Midt-Norge, mens nivået i 2023 var omtrent likt i region Midt-Norge og i region Sør-Øst (7,3). Dette antallet var lavest i region Vest fra 2019 til 2022, men i 2023 hadde region Nord (6,7) omtrent samme nivå som region Vest (6,8). Det var flere habiliteringspasienter per innbygger i 2023 enn i 2019 i alle bostedsområdene, bortsett fra noe nedgang i Telemark, Stavanger-området, St. Olavs-området og Nordland-området.
Resultatene for aldersgruppen 0–17 år viste at antall habiliteringspasienter per 1 000 innbyggere var høyest i region Midt-Norge fram til 2022, mens det i 2023 var region Sør-Øst som hadde høyest nivå (19,0). Raten i aldersgruppen 0–17 år var lavest i region Vest gjennom hele perioden, med 16,5 pasienter per 1 000 innbyggere i 2023. For aldersgruppen som var 18 år og eldre var antall habiliteringspasienter per innbygger høyest i region Midt-Norge gjennom hele femårsperioden, og lavest i region Vest.
Flere mottakere av spesialisthelsetjenester relatert til autismespekterforstyrrelse
I 2023 mottok 7,7 pasienter per 1 000 innbyggere under 18 år spesialisthelsetjenester for en autismespekterforstyrrelse. Dette var 2,3 flere pasienter sammenlignet med 2019, og 0,8 flere enn fjoråret. Det var en økning i løpet av femårsperioden for alle aldersgruppene under 18 år. Sterkest vekst var det i aldersgruppen 5–9 år, der raten økte med 60 prosent fra 2019 til 2023.
Blant voksne mottok 1,8 pasienter per 1 000 innbyggere spesialisthelsetjenester relatert til autismespekterforstyrrelse i 2023. Dette var en økning fra 1,3 pasienter i 2019. Som hos barn, var det også blant voksne en økning i alle aldersgrupper. Sterkest vekst fra 2019 til 2023 var det innen aldersgruppen 25–39 år, der raten økte med 51 prosent.
Antall pasienter per innbygger som mottok spesialisthelsetjenester for utviklingshemming økte også fra 2019 til 2023, for både barn og voksne. I 2023 gjaldt dette 4,1 pasienter per 1 000 innbyggere under 18 år, og 1,8 pasienter per 1 000 innbyggere over 18 år. Veksten i løpet av femårsperioden var sterkest for barn og unge, med en økning på 23 prosent i antall pasienter per 1 000 innbyggere. Region Vest hadde lavest antall pasienter per innbygger blant barn og unge gjennom perioden, men var samtidig regionen med sterkest vekst fra 2019 til 2023.
Definisjoner og beskrivelse av datagrunnlag
Datakilde
Data er fra Norsk pasientregister (NPR). Offentlig finansierte opphold og konsultasjoner ved private sykehus inngår i NPR, mens privatfinansiert aktivitet er ekskludert. Konsultasjoner hos avtalespesialister er også inkludert, men enkle kontakter (takstkode 1ad–1k) og kontakter uten takster ble ekskludert fra datagrunnlaget.
Bostedsområde
Bostedsområdene er sammenfallende med helseforetakenes «sørge for-ansvar». Det tas utgangspunkt i pasientens bosted, og er uavhengig av hvor pasienten ble behandlet. Diakonhjemmet og Lovisenberg har ikke egne habiliteringsavdelinger, og pasienter som sogner til disse bostedsområdene, mottar derfor slike habiliteringstjenester ved andre helseforetak. Dersom samme pasient er registrert med flere bostedskommuner samme år, vil pasienten få det siste gyldige registrerte kommunenummer på alle opphold. Pasienter som ikke har gyldig kommunenummer eller mangler kommunenummer er ekskludert. Opphold for personer med kommunenummer 301 Oslo som har bydelskode Marka eller ikke gyldig bydelskode, er lagt til OUS alle år.
Habilitering
Målgruppen for habilitering er personer som har, eller står i fare for å få, begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne. Habiliteringsbehovet har sin bakgrunn i funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlige ervervede tilstander.[3]
Aktiviteten regnes som habilitering dersom den oppfyller minst ett av de tre følgende kriteriene:
- Har episodefag-kode 233 («Habilitering barn og unge») eller 234 («Habilitering voksne»).
- Er organisert under en avdeling, seksjon eller enhet for pasienter med habiliteringsbehov, inkludert spesialiserte autismeteam (se oversikt).
- Er kodet med utviklingshemming, cerebral parese eller autismespekterforstyrrelse[4] som hoved- eller bidiagnose.
En person vil inngå i utvalget som en habiliteringspasient, dersom han eller hun har mottatt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten hvor behandlingen møtte et av kriteriene ovenfor.
Ulik organisering og koding gjør det krevende å undersøke geografisk variasjon i tjenestetilbudet hos pasienter med habiliteringsbehov. Metodiske valg kan ha stor betydning for det omfanget av forskjeller en observerer. Andre undersøkelser har typisk definert habiliteringsaktivitet på bakgrunn av fagområde-koding og/eller avdeling- og seksjonstilhørighet.[5][6][7] I denne visningen er det i tillegg inkludert aktivitet som er kodet med særlig habiliteringsrelevante tilstander som hoved- eller bidiagnose. Metodeendringen gir tall som indikerer mindre geografisk variasjon enn rapportert tidligere.[8]
Pasientgrupper
Utviklingshemming: Omfatter ICD-10-kodene for psykisk utviklingshemming (F70–F79), samt Downs syndrom (Q90), Angelmans syndrom (Q93.5), Retts syndrom (F84.2) og «Cri-du-chat»-syndrom (Q93.4).
Autismespekterforstyrrelse: Omfatter autismetilstander i diagnosegruppen «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» F84. DSM-5 og ICD-11 har ikke den samme inndelingen i undertypediagnoser av autisme som ICD-10, og benytter i stedet fellesbetegnelsen «autismespekterforstyrrelse», forkortet ASF eller ASD. Visningen inkluderer i ASF-begrepet alle koder for gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, med unntak av Retts syndrom (F84.2).
Cerebral parese: ICD-10-kode G80.
En pasient regnes til hver av disse pasientgruppene, i de årene han eller hun mottok behandling med tilstanden som hoved- eller bidiagnose.
Enheter for pasienter med habiliteringsbehov
Det er satt opp en tabell over enheter som tilbød habiliteringstjenester i 2023. All aktivitet ble inkludert hos de fleste, med noen unntak[9]. RESH-id er hver enhet sin unike kode i Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH), og er søkbar hos Norsk helsenett.
Rateberegning (per 1 000 innbyggere)
Raten er antall pasienter eller kontakter dividert med antall innbyggere hvert år i det området pasientene kommer fra (bostedsregion eller bostedsområde). Befolkningstallene er hentet fra SSB og er fra 1. januar påfølgende år.
Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten
Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.
Rapporter fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten
Kontaktinformasjon
Har du spørsmål om denne visningen, send e-post til Tone Rian Myrli: tone.rian.myrli@helsedir.no, Frode Grøtheim: Frode.Grotheim@helsedir.no, Ranita Larsen Nersund: ranita.larsen.nersund@helsedir.no og/eller Mari Kristine Tyrdal: Mari.Kristine.Tyrdal@helsedir.no
[1] Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator § 1. Under beskrivelse av formål skilles det ikke mellom habilitering og rehabilitering.
[4] NOU 2020: 1 omtaler betydelige forskjeller i organiseringen av tilbudet til autismepasienter på tvers av helseforetak- og regioner. For å få mest mulig sammenlignbare tall, inkluderer vi derfor all aktivitet kodet med en autismespekterforstyrrelse som hoved- eller bidiagnose. Merk imidlertid at det ved et flertall av helseforetakene er en todeling av tjenestene, hvor habiliteringsavdelinger har ansvar for autismepasienter med utviklingshemming, og psykisk helsevern har ansvar for pasientene med normal kognitiv fungering.
[5] Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser identifiserte habiliteringsaktivitet på grunnlag av variabelen «episodefag» i NPR (kode 233 og 234).
[6] Analysenotatet «Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016» undersøkte aktivitet i habiliteringsavdelingene ved helseforetakene.
[7] Rapporten «Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2017–2021» definerte som habilitering både aktivitet kodet med episodefag 233 og 234, samt aktivitet i habiliteringsavdelinger, autismeteam og andre særlig relevante enheter for pasienter med habiliteringsbehov.
[8] Et viktig eksempel er Helse Vest, som Riksrevisjonen fant hadde omkring 40 prosent færre habiliteringspasienter per innbygger under 18 år i 2019 enn nasjonalt. I denne visningen estimeres nivået å ha vært 12 prosent under landsgjennomsnittet i 2019.
[9] Helsesportssentrene har mye rehabilitering, og denne aktiviteten ble forsøkt ekskludert. Autismeteamet til Helse Bergen inngår sammen med to andre team ved spesialpoliklinikken i BUP. Fra seksjonen ble kun aktivitet hos pasienter med diagnostisert autismespekterforstyrrelse inkludert.