Resultater
I 2023 gikk 71 prosent av ressursene i somatiske sykehus til døgnbehandling. Dette er 2 prosentpoeng lavere enn i 2019. Antall døgnopphold i sykehus endret seg lite fra 2022 til 2023, men var lavere sammenlignet med 2019. Andelen døgnopphold registrert som øyeblikkelig hjelp økte i femårsperioden. I 2023 var det totalt 3 140 067 oppholdsdøgn i somatiske sykehus i Norge, som er det laveste i femårsperioden, bortsett fra pandemiårene 2020 og 2021. Gjennomsnittlig oppholdstid var 3,8 døgn (ekskludert overføringer) for landet samlet, noe lavere enn i 2019.
Nedgang i andelen av ressursene til døgnbehandling
DRG-poeng er et aktivitetsmål som tar hensyn til at ulike sykehus har ulik pasientsammensetning, der DRG-poengene uttrykker hva et opphold i en DRG (diagnoserelatert gruppe) koster i gjennomsnitt.
For Norge totalt gikk 71 prosent av ressursene i somatiske sykehus til døgnbehandling i 2023. Dette er 2 prosentpoeng lavere enn i 2019. Gjennom hele perioden var andelen av ressursene som gikk til døgnbehandling høyest i Helse Nord og lavest i Helse Midt-Norge.
For helseforetakene samlet var det 1 152 678 DRG-poeng for døgnbehandling i 2023. Dette er omtrent likt som i 2019. Det var en reduksjon i DRG-poeng ved Helse Nord og Helse Midt-Norge fra 2019 til 2023, og en økning i Helse Vest og Helse Sør-Øst. Siste år hadde Helse Midt-Norge en reduksjon i antall DRG-poeng til døgnbehandling, mens de andre regionene hadde en liten vekst.
Indeks for pasientsammensetning viser gjennomsnittlig antall DRG-poeng per behandlingsepisode. Sammenlignet med 2019 har det vært en liten økning i indeksen for døgnopphold for Norge totalt.
Stabilt antall døgnopphold siste år
I 2023 var det 783 944 døgnopphold for Norge totalt. Dette var 858 flere opphold enn i 2022, noe som innebærer et relativt stabilt antall siste år. Sammenlignet med 2019 var det en nedgang på 11 641 døgnopphold, noe som tilsvarer en reduksjon på 1,5 prosent. I løpet av femårsperioden var det Helse Midt-Norge og Helse Nord som hadde sterkest reduksjon i antall døgnopphold, begge med en nedgang på 3,2 prosent. Det siste året var det størst endring for Helse Midt-Norge, med en reduksjon på 1,7 prosent i antall døgnopphold.
For helseforetakene samlet var det en vekst i antall døgnopphold for aldersgruppen 80 år og over. I 2023 sto personer i denne aldergruppen for tilnærmet 141 000 opphold, omtrent 7 000 flere enn i 2019. Den gjennomsnittlige oppholdstiden ble imidlertid redusert i samme periode, og det var derfor mindre endringer i antallet oppholdsdøgn for denne aldersgruppen fra 2019 til 2023. Det var også en vekst i antall døgnopphold for aldersgruppen 67-79 år i løpet av femårsperioden, mens det for personer i alderen 0-66 år var en reduksjon.
Antall døgnopphold registrert som medisinsk øyeblikkelig hjelp hadde en svak nedgang siste år, men var 2,7 prosent høyere i 2023 sammenlignet med 2019. Veksten i løpet av femårsperioden var størst i Helse Sør-Øst. Døgnopphold registrert som medisinsk øyeblikkelig hjelp utgjorde 64,3 prosent av alle døgnopphold i 2023. Dette er 0,3 prosentpoeng lavere enn året før, men 2,6 prosentpoeng høyere enn i 2019.
Helse Vest hadde i 2023 den høyeste andelen døgnopphold registrert som medisinsk øyeblikkelig hjelp (67,7 prosent), mens Helse Midt-Norge hadde laveste andel (62,6 prosent). Sammenlignet med 2022 var det en nedgang i andelen døgnopphold registrert som medisinsk øyeblikkelig hjelp i Helse Midt-Norge og Helse Vest, og en svak økning i Helse Nord. For Helse Sør-Øst var nivået uendret.
Antall kirurgiske øyeblikkelig hjelp opphold gikk svakt ned fra 2022 til 2023. Sammenlignet med 2019 var det en økning på 3,3 prosent for denne typen opphold. Veksten siste fem år gjaldt alle regionene, med størst prosentvis vekst i Helse Nord.
Antall planlagte døgnopphold var 2 prosent høyere i 2023 enn i 2022. Sammenlignet med 2019 ble denne typen opphold redusert med 12,4 prosent. Reduksjonen i planlagte opphold var tydeligst for opphold uten kirurgi, med en reduksjon på 23,4 prosent. Planlagte døgnopphold med kirurgi ble i femårsperioden redusert med 3,8 prosent.
Reduksjon i antall oppholdsdøgn
I 2023 var det totalt 3 140 067 oppholdsdøgn i somatiske sykehus i Norge, om lag 16 600 færre enn i 2022 og 156 000 færre enn i 2019. Det var en nedgang i alle regionene siste år, bortsett fra i Helse Sør-Øst. I løpet av femårsperioden var det en nedgang i alle regionene, der Helse Midt-Norge og Helse Nord hadde størst prosentvis reduksjon.
For Norge totalt var gjennomsnittlig oppholdstid ekskludert overføringer på 3,8 døgn i 2023, svakt lavere enn forrige år. Helse Nord hadde lengst gjennomsnittlig oppholdstid i 2023 på 4,1 døgn. Kortest oppholdstid var det i Helse Vest med 3,7 døgn.
Gjennomsnittlig oppholdstid på helseforetaksnivå påvirkes av ulike forhold
Oppholdstiden ved sykehus påvirkes blant annet av funksjonsfordeling, der noen sykehus har visse typer diagnostikk, behandling og oppfølging som andre sykehus ikke har. Videre har befolkningen som er bosatt i «sørge-for-området» til sykehusene ulik alder- og kjønnsfordeling, samt at avstanden til sykehus varierer i de ulike områdene. Slike forskjeller kan gi berettiget variasjon i gjennomsnittlig oppholdstid.
Definisjoner og beskrivelse av datagrunnlag
Datakilde
Det benyttes data fra Norsk pasientregister (NPR). Offentlig finansierte opphold og konsultasjoner ved private sykehus inngår i NPR, mens privatfinansiert aktivitet er ekskludert.
Behandlingssted
Data for behandlingsted omfatter de offentlige helseforetakene, samt Lovisenberg Diakonale sykehus, Diakonhjemmet sykehus, Martina Hansens hospital, Betanien hospital, Revmatismesykehuset, Haraldsplass Diakonale sykehus, Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus og Betanien Bergen. Aktivitet ved Bergen legevakt og Rusakutten ved Bergen legevakt er inkludert i Helse Bergen HF. Data er eksklusive Oslo Legevakt.
DRG-poeng og indeks for pasientsammensetning
Døgnopphold defineres i hovedsak DRG-poeng er et uttrykk for hva et opphold i en DRG (diagnoserelatert gruppe) koster i gjennomsnitt, relativt til andre DRG-er. DRG-poengene kan benyttes som et grovt mål på case-mix, og gjør det mulig å sammenligne ressursbruk ved behandling av ulike pasientgrupper. Alle opphold og konsultasjoner kan klassifiseres i DRG-systemet. DRG-poengene er korrigert for systemendringer i ISF tilbake til 2018.
Indeks for pasientsammensetning er gjennomsnittlig antall DRG-poeng (korrigert for systemendringer) per behandlingsepisode, og gir et bilde på hvor ressurskrevende gjennomsnittsoppholdet/-konsultasjonen er. Indeksen er basert på sum DRG-poeng dividert med sum opphold eller konsultasjoner.
Definisjon av døgnopphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid
Døgnopphold defineres i hovedsak som avsluttede sykehusopphold (utskrivinger) hvor pasienten er på sykehuset over døgnskillet, det vil si at pasienten skrives ut en senere dato enn innleggelsesdatoen. I tallene vil det være noen opphold med 0 oppholdsdøgn. Dette gjelder opphold som er kategorisert som rehabilitering.
Oppholdsdøgn beregnes som utskrivningsdato minus innleggelsesdato for døgnoppholdene.
Gjennomsnittlig oppholdstid er antall oppholdsdøgn dividert på antall døgnopphold.
Definisjon av hastegrad: øyeblikkelig hjelp eller planlagt
Øyeblikkelig hjelp
Sykehusopphold som i pasientdata er registrert med hastegradskoder for øyeblikkelig hjelp, det vil si akutt eller innen 24 timer. I tillegg er alle fødsler og friske nyfødte (DRG 370, 371, 372, 373, 374, 375, 382, 390, 391) definert som øyeblikkelig hjelp i SAMDATA. Registreringspraksisen av fødsler og friske nyfødte varierer mellom helseforetakene, og omkodes i SAMDATA for å sikres at informasjonen er sammenlignbar på tvers av enheter.
Planlagt
Sykehusopphold som i pasientdata er registrert med hastegrad «planlagt eller venting over 24 timer» og «tilbakeføring av pasient fra annet sykehus».
Definisjon av behandling: kirurgi eller medisin
Inndeling i kirurgi og medisin bestemmes av om døgnoppholdet grupperes i en kirurgisk DRG (DRG-type=K) eller ikke. Medisinske døgnopphold er gruppert i en ikke-kirurgisk DRG. For å bli gruppert i en kirurgisk DRG må det være registrert minst én operasjonsstuekrevende prosedyre.
Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten
Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.
Rapporter fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten
Rapporter og analysenotater innen SAMDATA Spesialisthelsetjenesten
Kontaktinformasjon
Har du spørsmål om denne visningen, send epost til Tone Rian Myrli: tone.rian.myrli@helsedir.no og/eller Silje Mortensen: silje.mortensen@helsedir.no