Resultater
Barn og unge
Av barn og unge som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i 2023 hadde 43 prosent minst en kommunal helse- og omsorgstjeneste. Andelen har vært stabil de siste 5 årene og variasjonen mellom regionene er liten. Avlastning var den vanligste tjenesten med 24 prosent på landsbasis og etterfulgt av støttekontakt og omsorgsstønad på henholdsvis 15 prosent og 14 prosent.
På landsbasis hadde 8 prosent av barn og unge som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i 2023 helsetjenester i hjemmet. Her ser vi en økning fra 5 prosent i 2019[1]. Det var relativt stor variasjon både mellom regionene og innad i regionene i gjennomsnittlig antall timer med helsetjenester i hjemmet. Størst var variasjonen mellom region Nord og region Midt-Norge på henholdsvis 6 timer og 32 timer i gjennomsnitt per uke i 2023.
Av barn og unge som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i 2023 hadde 24 prosent en koordinator og 12 prosent individuell plan. For koordinator var det en økning fra 15 prosent i 2019, mens det var en nedgang for individuell plan fra 16 prosent.
Voksne
To av tre voksne som mottok habilitering i spesialisthelsetjeneste i 2023 hadde minst en kommunal helse- og omsorgstjeneste samme år. Helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand var de vanligste tjenestene på henholdsvis 44 prosent og 42 prosent. For begge tjenestene var andelen stabil de siste 5 årene med forholdsvis lite variasjon mellom regionene. Det var imidlertid relativt store forskjeller mellom helseregionene når det gjaldt gjennomsnittlig antall timer. For helsetjenester i hjemmet varierte antall timer fra 18 timer i gjennomsnitt per uke i region Midt-Norge til 24 timer per uke i region Nord. For praktisk bistand varierte antall timer fra 35 timer i gjennomsnitt per uke i Midt-Norge til 53 timer per uke i Sør-Øst.
Andelen av voksne som var registrert med koordinator og individuell plan i 2023 var henholdsvis 28 prosent og 17 prosent på landsbasis. Det var en nedgang i andelen med individuell plan siste 5 årene, mens andelen med koordinator var stabil.
Diagnosegrupper
For barn og unge med utviklingshemming var de vanligste kommunale helse- og omsorgstjenestene avlastning (51 prosent), støttekontakt (28 prosent) og omsorgsstønad (28 prosent) i 2023. Andelen på landsbasis var siste 5 årene. Videre hadde 48 prosent koordinator og 28 prosent individuell plan. For voksne med utviklingshemming var praktisk bistand og helsetjenester i hjemmet de vanligste tjenestene på henholdsvis 71 prosent og 60 prosent. For begge gruppene økte andelen med kommunale helse- og omsorgstjenester med økende grad av utviklingshemming.
For cerebral parese var avlastning (27 prosent) og omsorgsstønad (20 prosent) de vanligste tjenestene for barn og unge, mens praktisk bistand og helsetjenester i hjemmet, begge på 50 prosent, var vanligst blant voksne i 2023. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) var mer vanlig for personer med cerebral parese enn for andre habiliteringspasienter, på henholdsvis 10 prosent for barn og unge og 13 prosent for voksne. Spesielt for barn og unge har det vært en økning i andelen med BPA, fra 7 prosent i 2019.
Avlastning (27 prosent) og støttekontakt (17 prosent) var de vanligste tjenestene for barn og unge med autismespekterforstyrrelsen, mens helsetjenester i hjemmet (37 prosent) og praktisk bistand (27 prosent) var mest vanlig blant voksne med autismespekterforstyrrelser.
Definisjoner og beskrivelse av datagrunnlag
Datakilder
Utvalget er hentet fra Norsk pasientregister (NPR), mens data om kommunale helse- og omsorgstjenester er fra Kommunalt pasient- og brukerregister- Helse og omsorg (KPR-HOM). Vedtak om offentlig finansierte tjenester som ytes av kommunene eller private helseaktører inngår i KPR-HOM.
Utvalget
En person vil inngå i utvalget som habiliteringspasient, dersom han eller hun har mottatt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten hvor behandlingen møtte ett av kriteriene nedenfor i NPR:
- Har episodefag-kode 233 («Habilitering barn og unge») eller 234 («Habilitering voksne»)
- Er organisert under en avdeling, seksjon eller enhet for pasienter med habiliteringsbehov, inkludert spesialiserte autismeteam (se oversikt under)
- Er kodet med utviklingshemming, cerebral parese eller autismespekterforstyrrelse som hoved- eller bidiagnose
Ulik organisering og koding gjør det krevende å identifisere habiliteringspasienter. Metodiske valg kan ha stor betydning for det omfanget av forskjeller en observerer.
Det er satt opp en tabell over enheter som tilbød habiliteringstjenester i 2023. All aktivitet ble inkludert hos de fleste, med noen unntak. RESH-id er hver enhet sin unike kode i Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH), og er søkbar hos Norsk helsenett.
Pasientgrupper
Utviklingshemming: Omfatter ICD-10-kodene for psykisk utviklingshemming (F70–F79), samt Downs syndrom (Q90), Angelmans syndrom (Q93.5), Retts syndrom (F84.2) og «Cri-du-chat»-syndrom (Q93.4).
Autismespekterforstyrrelse: Omfatter autismetilstander i diagnosegruppen «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» F84. DSM-5 og ICD-11 har ikke den samme inndelingen i undertypediagnoser av autisme som ICD-10, og benytter i stedet fellesbetegnelsen «autismespekterforstyrrelse», forkortet ASF eller ASD. Visningen inkluderer i ASF-begrepet alle koder for gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, med unntak av Retts syndrom (F84.2).
Cerebral parese: ICD-10-kode G80.
En pasient regnes til hver av disse pasientgruppene, i de årene han eller hun mottok behandling med tilstanden som hoved- eller bidiagnose.
Kommunale helse- og omsorgstjenester
For alle kommunale helse- og omsorgstjenester fattes det vedtak i kommunen som rapporterer det inn til KPR. Registrering av tjenester i KPR Helse og omsorg er i noen tilfeller beheftet med feilkilder. For å redusere risikoen for inkludering av feilregistrering, er følgende krav benyttet for å regne registreringene som gyldig:
- Fra-dato for oppstart av tjenesten må være før eller lik til-datoen
- Fra-datoen må være i perioden fra om med 1980 og til og med 31.12 i registreringsåret
- Til-datoen må være i perioden fra og med 01.01 registreringsåret og frem i tid
- Krav om gyldig tjenestekode. I tilfeller der det har vært kjente endringer i bruk av tjenestekoder vil gamle koder bli omkodet til korrekt ny verdi
- Et fåtall av testbrukere kan inngå i datagrunnlaget og det er ikke kontrollert for det
Det er valgt ut noen helse- og omsorgstjenester som er aktuelle for brukergruppen. For beregning av "Minst én" har man inkludert alle tjenester. For mer informasjon om kommunale helse- og omsorgstjenester, se Rapportering av tjenester med definisjoner og rapporteringskrav.
Det er satt opp en tabell over enheter som tilbød habiliteringstjenester i 2023. All aktivitet ble inkludert hos de fleste, med noen unntak. RESH-id er hver enhet sin unike kode i Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH), og er søkbar hos Norsk helsenett.
Bostedsområde
Bostedsområdene er sammenfallende med helsefellesskapenes «sørge for-ansvar». Det tas utgangspunkt i pasientens bosted. Dersom samme pasient er registrert med flere bostedskommuner samme år, vil pasienten få det siste gyldige registrerte kommunenummer. Pasienter som ikke har gyldig kommunenummer eller mangler kommunenummer er ekskludert. Opphold for personer med kommunenummer 301 Oslo som har bydelskode Marka eller ikke gyldig bydelskode, er lagt til OUS alle år.
Anonymisering
I tabeller og figurer vil det forekomme manglende tall/illustrasjoner på grunn av for lavt antall pasienter. Det er også årsaken til at man har slått sammen aldersgrupper i noen av visningene.
Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten
Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.
Rapporter fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten
Kontaktinformasjon
Har du spørsmål om denne visningen, send e-post til Mari Kristine Tyrdal: Mari.Kristine.Tyrdal@helsedir.no
[1] For helsefellesskapene skiller Sør-Rogaland seg ut med en andel på 28 prosent. Ser man nærmere på Sør-Rogaland har det skjedd en endring mellom 2020 og 2021 hvor andel som mottok helsetjenester i hjemmet økte mens gjennomsnittlig antall timer med helsetjenester i hjemmet gikk ned.