Aktivitet ved behandlingssteder i psykisk helsevern

Resultater

Psykisk helsevern for voksne

Innleggelser 

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser utgjorde to tredjedeler av innleggelsene i psykisk helsevern for voksne i 2023 og lå på samme nivå som før pandemien. 

Antall innleggelser avtok med to prosent siden 2019. Nedgangen var knyttet til elektive innleggelser, mens øyeblikkelig hjelp-innleggelser lå noe over nivået før pandemien. Veksten i øyeblikkelig hjelp-innleggelser for 2022 ble avløst av en nedgang i 2023. 

Nedgangen i antall innleggelser fant sted i alle regionene unntatt i Sør-Øst.  Det var flere øyeblikkelig hjelp - innleggelser i Sør-Øst og Nord i 2023 sammenlignet med før pandemien, mens i Vest og Midt-Norge var det færre. 

Andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser ved helseforetak og private foretak i løpet av perioden 2019-2023, er presentert i tabell 1. Helseforetakene er fordelt etter tilknytningsregion og pasientene behandlet ved private foretak er fordelt etter bostedsregion. 

Varigheten av døgnbehandlingen 

Døgntilbudet i psykisk helsevern tilbys ved helseforetakene, ved private foretak med driftsavtale eller anbudsavtale med regionene samt institusjoner godkjent for tilbud innen ordningen fritt behandlingsvalg (FBV). Varigheten av døgnbehandlingen ved helseforetakene og ved private foretakene er presentert i tabell 2. 

Varigheten av døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne hadde samlet sett en medianverdi på 7 dager både i 2019 og i 2023. Dette betyr at halvparten av døgnbehandlingene var avsluttet i løpet av en uke, et nasjonalt resultat som har vært stabilt i lengre tid. Når det gjelder langtidsbehandling innen døgntilbudet i psykisk helsevern for voksne ble fem prosent av døgnoppholdene avsluttet etter 50 dager i 2023. Helseforetakene utgjør den største andelen av døgntilbudet inklusive beredskapen ved behov for øyeblikkelig hjelp. Private foretak regulert gjennom avtaler med RHF-ene inkluderer private foretak med driftsavtale eller avtaleplasser ihht anbudsinstituttet og er i all hovedsak knyttet til ideelle institusjoner. Dette tilbudet var i mindre grad knyttet til akutt-innleggelser og hadde noe lengre døgnbehandlinger hvor median varighet var på 10 dager og fem prosent av døgnbehandlingene ble avsluttet innen 67 dager i 2023. 

Innen ordningen Fritt behandlingsvalg[1] (FBV) kunne HELFO-godkjente private foretak tilby utvalgte tjenester innen psykisk helsevern for voksne: Alvorlig angst, alvorlig depresjon og alvorlige traumelidelser. I tillegg inngikk alvorlige psykoselidelser, alvorlige bipolare lidelser, alvorlige personlighetsforstyrrelser, alvorlige spiseforstyrrelser, komplekse traumer og alderspsykiatri, samt alvorlige psykiske lidelser og samtidig omfattende rusmiddelproblemer (ROP-pasienter). Unntatt fra disse tjenestene var pasienter med samtidig alvorlig somatisk sykdom, pasienter med sjeldne tilstander som krever høyspesialisert utredning og behandling samt pasienter under tvungent vern (psykisk helsevernloven §3). Behandlingstilbudet innen FBV utgjorde en liten andel av utskrivningene ved de private foretakene, men det var innen dette tilbudet vi fant de lengste døgnbehandlingene i psykisk helsevern for voksne. Døgnbehandlingene innen FBV var under avvikling i 2023 og utgjorde 225 utskrivninger på landsbasis i 2023.

Forløp i løpet av de første 30 dagene etter utskrivning

Figur 1 viser kontakt med psykisk helsevern og TSB etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne.

Samlet sett var 29 prosent av døgnbehandlingene uten ny kontakt med disse tjenestene i løpet av den første måneden etter avsluttet døgnbehandling. I alt 48 prosent hadde kun en poliklinisk kontakt i løpet av disse dagene. I alt 16 prosent av utskrivningene ble etterfulgt av reinnleggelse, mens 7 prosent ble gjeninnlagt uten behov for øyeblikkelig hjelp. Det var en høyere forekomst av gjeninnleggelser i Nord sammenlignet med de øvrige regionene. Regionen hadde også en større andel opphold uten kontakt med tjenestene i løpet av den første måneden etter utskrivning sammenlignet med de øvrige regionene.

Figur 2 viser poliklinisk kontakt med psykisk helsevern eller TSB i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne.

Samlet sett hadde 64 prosent av de utskrevne pasientene en poliklinisk kontakt etter utskrivningen fra døgnbehandling i 2023. Det er i større grad poliklinisk kontakt etter utskrivning for pasientene i Sør-Øst og Vest sammenlignet med pasientene i Nord. Bidraget fra avtalespesialistene er størst i Sør-Øst, mens bidraget er minst i Midt-Norge. I Sør-Øst og Vest hadde pasientene i større grad poliklinisk kontakt med TSB etter avsluttet døgnbehandling sammenlignet med i Nord.

Poliklinisk aktivitet

Antall polikliniske kontakter i psykisk helsevern for voksne økte med en prosent i løpet av det siste året. Det var samtidig fortsatt en nedgang knyttet til telefon/video-kontakter i 2023, men omfanget av denne typen kontakter lå fremdeles høyere sammenlignet med 2019. Nedgangen i telefon- og videokontakter det siste året fant sted i Sør-Øst og Midt-Norge.

Ser vi bort fra telefon- og videokontakter var det en vekst på fire prosent i polikliniske kontakter siste år. Veksten i 2023 fant sted i alle regionene og med unntak av Midt-Norge, hadde regionene flere poliklinisk kontakter sammenlignet med før pandemien.

Veksten var særlig knyttet til ambulant virksomhet og gruppebehandling ved institusjonene det siste året. Sør-Øst og Vest hadde en økning i ambulante kontakter, flere gruppebehandlinger og samarbeidsmøter med annen helsetjeneste ved egen institusjon i 2023 sammenlignet med tidligere. Midt-Norge hadde vekst innen gruppebehandling lokalisert ved institusjonene. Nord hadde også et økt omfang av ambulante kontakter og i tillegg flere individuelle kontakter og møter med annen helsetjeneste ved institusjonen i løpet av det siste året.

Polikliniske kontakter ved helseforetakene og de private foretakene i løpet av perioden 2019-2023, er presentert i tabell 3.

Volumet av polikliniske kontakter påvirkes av profilen i det polikliniske tilbudet. Telefon- og videokontakter er mindre ressurskrevende sammenlignet med ambulant tilbud hvor behandlere drar ut fra institusjonen og oppsøker pasienten eller samarbeidende instanser for å avholde møter og samtaler relevant for behandlingsforløpet. Profilen i figur 3 gir et inntrykk av forskjeller i det polikliniske tilbudet i regionene.

Samlet sett utgjorde telefon- og videokontakter en femtedel av den polikliniske virksomheten i 2023. I Vest og Midt-Norge utgjorde omfanget en mindre andel sammenlignet med Sør-Øst og Nord, men andel telefon- og videokontakter var lavere enn før pandemien i alle regionene.

Psykisk helsevern for barn og unge

Innleggelser

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser utgjorde 66 prosent av innleggelsene i psykisk helsevern for barn og unge i 2023 og andelen lå 8 prosentpoeng over nivået før pandemien. Antall innleggelser i psykisk helsevern for barn og unge var høyere i 2023 sammenlignet med 2019, til tross for en nedgang siste år. Det var flere øyeblikkelige hjelp-innleggelser i 2023 sammenlignet med 2019, mens øvrige innleggelser lå på samme omfang som før pandemien.

Varigheten av døgnbehandlingen

Døgntilbudet i psykisk helsevern for barn og unge tilbys ved helseforetakene og ved private foretak med driftsavtale med RHF Sør-Øst. Døgnbehandling ved private foretak; inklusive institusjoner godkjent for tilbud innen Fritt behandlingsvalg (FBV), utgjør svært få opphold når det gjelder tilbud til barn og unge i de øvrige regionene.  Varigheten av døgnbehandlingen ved helseforetakene og ved private foretakene er presentert i tabell 5.

Varigheten av døgnbehandling i psykisk helsevern for barn og unge hadde samlet sett en varighet på 6 dager (median dager) i 2019 og i 2023 var varigheten redusert til 4 dager. Dette betyr at halvparten av døgnbehandlingene var avsluttet i løpet av 4 dager i 2023. Når det gjaldt lengre behandling innen døgntilbudet i psykisk helsevern for barn og unge ble fem prosent av døgnoppholdene lengre enn 44 dager i 2023 som er 16 dager kortere sammenlignet med 2019. Nedgangen i varighet må delvis ses i sammenheng med økningen i øyeblikkelig hjelp-innleggelser, som i all hovedsak er av kortere enn planlagte døgnopphold. I Nord var median varighet av døgnbehandlingen lengre samtidig som en større andel av innleggelsene var planlagte sammenlignet med de øvrige regionene.

Forløp i løpet av de første 30 dagene etter utskrivning

Figur 1 viser kontakt med psykisk helsevern og TSB etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern for barn og unge.

Samlet sett var 11 prosent av døgnbehandlingene uten ny kontakt med disse tjenestene i løpet av den første måneden etter avsluttet døgnbehandling. I alt 67 prosent hadde kun en poliklinisk kontakt i løpet av disse dagene. I alt 16 prosent av utskrivningene ble etterfulgt av reinnleggelse, mens 6 prosent ble gjeninnlagt uten at det dreide seg om behov for øyeblikkelig hjelp.

Figur 5 viser poliklinisk kontakt med psykisk helsevern eller TSB i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern for barn og unge.

Samlet sett hadde 85 prosent av de utskrevne pasientene en poliklinisk kontakt etter utskrivningen fra døgnbehandling i 2023. Det var i større grad poliklinisk kontakt etter utskrivning for pasientene i Vest sammenlignet med pasientene i Midt-Norge og Nord. Bidraget fra avtalespesialistene var lite i denne sammenhengen.

Poliklinisk aktivitet

Antall polikliniske kontakter i psykisk helsevern for barn og unge økte med fire prosent i løpet av 2023. Det var vekst i alle regionene med unntak av Vest. Det var samtidig en nedgang knyttet til telefon/video-kontakter siste år, men omfanget av denne typen kontakter lå fremdeles høyere sammenlignet med 2019 i alle regionene. Nedgangen i telefon/video-kontakter siste år var knyttet til Sør-Øst og Midt-Norge.

Ser vi bort fra telefon- og videokontakter var vekst på seks prosent i polikliniske kontakter siste år. Veksten i 2023 var knyttet til alle regionene med unntak av Vest. Polikliniske kontakter eksklusive telefon- og videokontakter ligger over nivået før pandemien i all regionene med unntak av i Nord. Den største veksten de siste årene hadde Midt-Norge og var knyttet til økt aktiviteten innen par/familiebehandling og flere individualkontakter ved institusjonene.

Alle regionene hadde en vekst i ambulante kontakter siste år, men aktivitetsnivået var lavere sammenlignet med før pandemien. Regionene hadde også hatt en vekst i samarbeidsmøter ved egen institusjon sammenlignet med tidligere år og alle regionene, unntatt Nord, hadde flere slike kontakter i 2023 sammenlignet med før pandemien.

Polikliniske kontakter ved helseforetakene og de private foretakene i løpet av perioden 2019-2023, er presentert i tabell 6.

Volumet av polikliniske kontakter påvirkes av profilen i det polikliniske tilbudet. Telefon- og videokontakter er i all hovedsak mindre ressurskrevende sammenlignet med ambulant tilbud hvor behandlere drar ut fra institusjonen og oppsøker pasienten eller samarbeidende instanser for å avholde møter og samtaler relevant for behandlingsforløpet. Profilen i figur 6 gir et inntrykk av forskjeller i det polikliniske tilbudet i regionene.

Samlet sett utgjorde telefon- og videokontakter 26 prosent av den polikliniske virksomheten i 2023. I Vest utgjorde omfanget 24 prosent mens i Sør-Øst var andelen på 27 prosent. I Midt-Norge og Nord var om lag halvparten av de polikliniske kontaktene individuell kontakt med pasienten og hadde en høyere andel sammenlignet med de øvrige regionene. Polikliniske kontakter knyttet til pasientens familie utgjorde en større andel av kontaktene i Sør-Øst sammenlignet med kontaktene i psykisk helsevern for barn og unge i de øvrige regionene.

[1] Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten - Lovdata

Om SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, kapasitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.

Datagrunnlag og definisjoner

Datakilde

Datakilde for denne statistikken er innrapporterte pasientdata til Norsk pasientregister (NPR) tilgjengeliggjort innen SAMDATA-konsesjonen. Datagrunnlaget omfatter aktivitet innen psykisk helsevern i perioden 2019-2023 ved helseforetak, private foretak med driftsavtale/avtaleplasser samt private foretak godkjent av HELFO for tilbud innen ordningen fritt behandlingsvalg (FBV) eller ved fristbrudd.

Merknader vedrørende innrapporteringen til NPR for sektoren psykisk helsevern for perioden 2019-2023: Enhet for rus og psykiatri ved Nordlandssykehuset kan ikke identifiseres i pasientdata og ligger i TSB i 2019-2023. NKS Østbytunet behandlingssenter mangler rapportering for 2018-2020. Crux Bergfløtt mangler døgnaktivitet i 2019-2020, Manifestsentrets aktivitet innen psykisk helsevern kan ikke identifiseres tilfredsstillende i 2019 og i 2020 er aktiviteten i TSB inkludert i leveransen for psykisk helsevern. Recoveryakademiet AS underrapporterte døgnaktivitet i perioden 2019-2022. WeCare Omsorg AS har mangelfull innrapportering i 2022 og skillet mellom psykisk helsevern og TSB er uklart i innrapporterte data. Speare AS har mangelfull rapportering i 2023. Lovisenberg Diakonale Sykehus, Nick Waals institutt, Akutt ambulant seksjon har i 2022 registrert aktiviteten som døgnaktivitet fram til september, om lag 800 oppholdsdøgn. Aktiviteten er registrert som polikliniske opphold resten av året. 

Regiontallene i tabellene er basert på helseforetakenes tilknytningsregion, mens bidraget fra de private foretakene er fordelt i henhold til pasientens bostedsregion. Resultater per helseforetak og private foretak er tilgjengelig på våre nettsider.

Definisjoner

Døgnbehandling og forløp etter utskrivning

Beregningen av øyeblikkelig hjelp-innleggelser er basert på nye innleggelser ved helseforetaket eller det private foretaket, hvor angitt hastegrad ved innleggelsen er øyeblikkelig hjelp. Beregningen av døgnbehandlingens varighet og forløp er basert på utskrivninger ved helseforetak eller private foretak (avsluttede foretaksopphold). Foretaksopphold beregnes separat for tjenesteområdene TSB, psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge. Det vil si at døgnopphold ved poster, avdelinger og institusjoner innad i foretaket innen samme tjenesteområde lenkes sammen til et foretaksopphold dersom døgnbehandlingene avløser hverandre i tid. Her er også døgnbehandling som finner sted dagen etter, inkludert. Sentraltendensen i varighet av døgnbehandlingen beskrives ved median antall dager hvor 50 prosent av utskrivningene er kortere og 50 prosent av utskrivningene er lengre enn medianverdien. I tillegg angis en øvre grenseverdi eller trimpunktet hvor 95 prosent av døgnbehandlingene er avsluttet. Denne grenseverdien estimeres ved formelen T= Q3+1.5(Q3-Q1) hvor Q1=25 prosentil og Q3=75 prosentil. Denne verdien anslår hvor lang høyre hale liggetidsfordelingen har.

Ved beregning av forløp i løpet av 30 dager etter utskrivning fra foretakene, er pasientens videre kontakt med psykisk helsevern eller TSB undersøkt. Her er avsluttede døgnbehandlinger ved foretakene i løpet av perioden 2019-november 2023 lagt til grunn for beregningene.  Når det gjelder ny innleggelse eller ny kontakt, er enhver kontakt med foretakene innad TSB eller i psykisk helsevern inklusive avtalespesialistene, inkludert i resultatene. Somatisk sektor er imidlertid ikke inkludert og pasienter som dør i løpet av observasjonsperioden etter utskrivning er holdt utenfor beregningene.

Profilen i det polikliniske tilbudet 

Kontaktene er klassifisert i henhold til omsorgsnivå (poliklinikk eller dagbehandling), øvrige attributter i gjeldende versjon av NPR-meldingen og informasjon fra gjeldene kodeverk (særkoder eller NCMP). Kontaktene er gruppert med mål om å synliggjøre profilen i behandlingstilbudet. Klassifiseringen grupperer konsultasjonene i tre hovedgrupper: Konsultasjoner som foregår utenfor institusjonen, konsultasjoner av type telefon/videokontakt med pasient eller andre parter relevant for pasientbehandlingen og til slutt konsultasjonene som finner sted ved institusjonen og som forutsetter at pasienten møter opp til avtalt tid. 

Ambulant kontakt: Enhver kontakt som finner sted utenfor institusjonen unntatt telefonkontakter (Sted for aktivitet: Hos ekstern instans (2), Hjemme hos pasienten (4), Annet ambulant sted (5) og Annet sted (9) eller særkode/prosedyre B0015, B0016 og IEAD00).

Telefon-eller videokontakt: Enhver telefon/videokontakt med pasient, ledsager eller samarbeidspart (Indirekte aktivitet: Telefon/video (7,8,11,12,13,17,18) og Telefonmøte (om pasient) med førstelinjetjenesten (71), Sted for aktivitet: Telemedisinsk behandling (3 og 6), Kontakttype: Video ISF (6), telefon ISF (7) eller særkode/prosedyre B0010, B0011 og WPBA20).

Individuell konsultasjon: Ordinær individualbehandling ved institusjonen (Sted for aktivitet: På egen institusjon (1) og Aktivitetstype: Individualbehandling (1)).

Par/familie/gruppe-konsultasjon: Konsultasjon i form av parsamtaler eller samtaler med familien ved institusjonen eller gruppebehandling ved institusjonen (Sted for aktivitet: På egen institusjon (1) i kombinasjon med Aktivitetstype: Parbehandling (2), Familiebehandling (3), Gruppebehandling (4) eller B0013/B0014/ZWWA30/IBBA20/IBBB20/IBBD20/IBBE20/ IBBA15/IBBB15/IBBD15/IBBH15).

Møte med annen tjeneste: Samarbeidsmøter med annen tjeneste ved institusjonen (Sted for aktivitet: På egen institusjon (1) i kombinasjon med B0009/B0010/WPBA10/WPBA15/WPBA20 eller Indirekte aktivitet: Samarbeid med annet helsepersonell (2), Samarbeid med førstelinjetjenesten (22) og Samarbeid med annen tjeneste (23).

Annet kontakt: Annen type kontakt i pasientbehandlingen ved institusjonen (Sted for aktivitet: På egen institusjon (1) og Aktivitetstype: Annet (5), Miljøterapi (6) Nettverksterapi (7) Fysisk trening (8)).

Andel kontakter er beregnet for følgende kategorier 

A: Ambulant virksomhet: Sted for aktivitet: Hos ekstern instans (2), Hjemme hos pasienten (4), Annet ambulant sted (5) og Annet sted (9) eller B0015/B0016/IEAD00.

B: ACT-team: B0016/IEAD00.

C: Møte med annen tjeneste: Indirekte aktivitet: Samarbeid med annet helsepersonell/annen tjeneste (2,22,23) og Telefonmøte med førstelinjetjenesten (71) eller B0009/B0010/ WPBA10/WPBA15/ WPBA20.

D: Fysisk trening: Aktivitetstype: Fysisk trening (8) eller B0018/OBAB00.

E: Nettbasert behandling: Indirekte aktivitet: E-post, tele/videokonferanse (6,8) eller B0017/IEAB20.

Kontaktinformasjon 

Har du spørsmål om denne visningen, send epost til Solfrid Elisabeth Lilleeng: solfrid.elisabeth.lilleeng@helsedir.no 

Relevante lenker