Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Registrering av kritisk informasjon i kjernejournal

Indikatoren viser omfanget av kritisk informasjon registrert i kjernejournal og utviklingen over tid.

Resultater

Det antas at omtrent 5 prosent (276 000 i 2023) av landets innbyggere har kritisk informasjon som bør registreres, og ved utgangen av 2022 hadde om lag 111 000 innbyggere fått lagt inn kritisk informasjon i sin kjernejournal – en økning på 14 prosent fra året før. Ved utgangen av 2023 er det da om lag 40 prosent av estimert antall personer med kritisk informasjon som har fått lagt inn kritisk informasjon i sin kjernejournal. Ved utgangen av 2022 var tilsvarende andel 35 prosent.

Som i tidligere år er det også ved utgangen av 2023 legemiddelreaksjoner som utgjør den klart mest registrerte kategorien i kritisk informasjon. I løpet av 2023 har antall registreringer innenfor denne kategorien økt med 25 prosent og den utgjør ved utgangen av 2023 43 prosent av det totale antall registreringer. Ved utgangen av 2022 utgjorde andelen om lag 41 prosent.

Om kritisk informasjon i kjernejournal 

Kritisk informasjon i kjernejournal er opplysninger om deg som det er viktig at helsepersonell kjenner til. Disse helseopplysningene kan påvirke valg av undersøkelse, behandling og oppfølging.

Alle leger har mulighet til å registrere kritisk informasjon for sine pasienter. I tillegg kan psykologer registrere psykiatrisk kriseplan, samt at sykepleiere i spesialavdelinger kan gjøre enkelte registreringer, eksempelvis kjemoterapi og pacemaker.

Du kan finne mer detaljert informasjon og hva du kan gjøre for å legge til kritisk informasjon på Helsenorge.

Først publisert: 08.01.2025 Siste faglige endring: 09.01.2025