Resultater
I 2022 var 90,1 prosent av avsluttede henvisningsperioder registrert med en spesifikk tilstandskode på akse 1, 86,1 på akse 2 og 91,6 på akse 3. Det er en økning på alle tre aksene sammenliknet med i 2021.
Resultatene viser at andelen registreringer ved avsluttede henvisningsperiode varierer mellom helseforetakene.
Forbehold ved tolkning
Dersom denne indikatoren skal brukes for å se på diagnostisk presisjon ved bruk av F-koder på akse 1, 2 og 3, er det noen underliggende faktorer som kan forklare variasjoner som en må være klar over:
- PHBU har også spedbarn som pasienter (små- og spedbarnsteam) som ikke kan klassifiseres med tilstandskode fra kapittel F på grunn av sin lave alder. Disse barna kan ha en hovedtilstandskode på akse 4 eller 5, og x000/x999 på de andre aksene, også ved avslutning av henvisningsperioden. Ved å bare se på F-koder, vil disse barna ikke telles med i indikatoren.
- PHBU har også gravide i små- og spedbarnsteamet, som forebyggende tiltak (mor-barn-før-fødsel). Ikke alle disse vil ha en tilstandskode for psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse på akse 1, 2 eller 3, men i stedet en hovedtilstand på akse 4, også ved avslutning av henvisningsperioden. Ved å bare se på F-koder på akse 1, 2 og 3 vil disse pasientene ikke telles med i indikatoren.
- Pasienter kan være innskrevet i PHBU uten at behandler møter barnet, men bare foresatte. For slike kontakter, når behandler aldri har møtt barnet skal det vanligvis ikke registreres tilstandskode for psykisk lidelse, unntatt når behandler har tilstrekkelig informasjon om barnet for å kunne bruke tilstandskode for psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse. Disse pasientene vil derfor i varierende grad telle med i indikatoren, når en bare ser på bruk av F-koder.
- Henvisningsperioden kan også avsluttes uten at behandler har møtt barnet, og uten at det kan settes tilstandskode for psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse. Disse pasientene vil ikke telles med når en bare ser på bruk av F-koder.
Andre underliggende faktorer som kan forklare variasjoner:
- Åpning og lukking av henvisningsperioder praktiseres ulikt av behandlingsstedene. Det er ikke teknisk mulig å videreføre en henvisningsperiode mellom institusjoner med ulike databaser. Dette kan føre til at en pasients behandlingsforløp kan stykkes opp i statistikkgrunnlaget og derfor telles mer enn en gang.
- Kjennskap til kodingsregler kan variere, og påvirke registrering og bruk av koder.
Avgrensning:
- Indikatoren vil med å se på bruk av spesifikke F-koder bare fange opp presisjonsnivået på den medisinske klassifikasjonen i PHBU for barn og unge som har en psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse og som er utredet og/eller behandlet innen PHBU.
- Indikatoren vil ikke avdekke korrekt bruk av R-koder som uttrykk for at pasienten ikke har en sykdom, men har vært til utredning og/eller har avsluttet utredning.
- Indikatoren vil ikke fange opp bruk av andre Z-koder som kode for hovedtilstand.
F.o.m. 2022 publiseres kun årsdata.
Flere behandlingssteder er inkludert i statistikken f.o.m. 2022. Dersom det mangler tall for noen enheter så kan det skyldes at data ikke vises av personvernhensyn fordi pasientgrunnlaget er lavt. Hvis totalt antall pasienter (nevneren) er under 5 og/eller antall pasienter (telleren) er mellom 1-4 vil enheten ikke vises i statistikken.
Om indikatoren
For å sikre et godt behandlingsforløp er utredning og diagnostisering av pasientens problemer en av flere viktige forutsetninger. Diagnose og tilstandsbeskrivelse er viktig for god kommunikasjon mellom helsepersonell.
Tilstandskoder skal rapporteres til Norsk pasientregister (NPR) ved hjelp av ICD-10. Gode data om hva pasientene har fått helsehjelp for, er sentralt. Dette er for å kunne følge med på hva pasientene har fått behandling for, og for å planlegge framtidige tilbud. Særlig viktig er dette for barn og unge i psykisk helsevern, siden denne pasientgruppen er under utvikling og vil ha behov for løpende evalueringer.
Indikatoren beregner andel barn og unge med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, med spesifikke tilstandskoder som diagnose i sin pasientjournal. Indikatoren bør brukes som styringsindikator for helseforetakene til å følge opp praksis for registrering, og grad av detaljering. Indikatoren kan også brukes for å følge opp behovet for opplæring i kodingsreglene, i tillegg til å oppnå forbedring av registreringspraksis.
Ved registrering og rapportering av diagnoser og kontaktårsaker i PHBU benyttes et multiaksialt klassifikasjonssystem, utviklet av WHO. Klassifikasjonssystemet er basert på ICD-10 og tilpasset norske forhold.
I denne indikatoren er registrering på akse 1-3 presentert som tre forskjellige måltall. For mer informasjon vises det til indikatordefinisjonen.