Resultater
10,1 prosent av pasientene som stod på venteliste ved utgangen av 2023 hadde ikke fått nødvendig helsehjelp innen oppsatt frist. Det er en økning fra utgangen av 2022, da andelen var 7,2 prosent. Det er store forskjeller mellom helseregionene hvor andel fristbrudd varierer fra 6,2 prosent i Helse Vest til 12,7 prosent i Helse Nord. Det er også stor variasjon mellom landets helseforetak, både innad i og mellom regionene.
Forbehold ved tolkning
På grunn av innføring av nytt journalverktøy og utfordringer med styringsdata, er tall for St. Olavs hospital beheftet med usikkerhet. Tallene for 2022 og 2023 for Helse Midt-Norge RHF og landet kan være påvirket av dette.
Resultatene for 2020 viser ikke en reell andel fristbrudd. Årsaken til dette er at dataene som ligger til grunn, ikke tar høyde for at plikt til å fastsette frist og varsle Helfo ved fristbrudd bortfalt i deler av 1. og 3. tertial og hele 2. tertial 2020. Plikt til å fastsette frist og varsle Helfo ved fristbrudd bortfalt 27. mars i Midlertidig forskrift om endringer i helselovgivningen for å avhjelpe konsekvenser under utbruddet av Covid-19 fram til 27. mai og ble videreført fram til 1. oktober i Midlertidig forskrift om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19.
Dagens veileder for registrering av ventelister og frister har et tolkningsrom, som kan medføre ulike registreringspraksis. Dagens journalsystemer, som tallene er hentet fra, har ikke god nok funksjonalitet for oppfølging av frister og eventuelle fristbrudd. Det er dessuten forskjeller mellom helseforetakene i rutiner og arbeidsmåter ved mottak og registrering av henvisninger, rapportering og rapportoppfølging. Også ulik opplæring i kodepraksis kan gi varierende datakvalitet.
Andelen fristbrudd nasjonalt er i flere perioder høyere enn i hver av de enkelte regionene. Dette skyldes at private helseinstitusjoner, som ikke er inkludert i resultatene på regionnivå, står for en stor andel av fristbruddene nasjonalt.
For mer informasjon, se siste rapport for «Ventetider og pasientrettigheter» fra Norsk pasientregister.
Det er et brudd i statistikken fra 2016 grunnet endringer i Pasient- og brukerrettighetsloven. Før november 2015 ble pasient som skulle motta helsehjelp i spesialisthelsetjenesten delt i mellom 1) Pasienten med rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og 2) Pasienten med behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, men ikke rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Sistnevnte pasientgruppe var en gruppe som ble tildelt rett til helsehjelp, men ikke fikk en juridisk bindende frist for når helsehjelp skulle starte. Gruppen ble derfor heller ikke inkludert i tallene for fristbrudd. Fra november 2015 ble skillet mellom disse gruppene fjernet, og alle pasienter som skulle motta helsehjelp i spesialisthelsetjenesten skulle få en juridisk bindende frist. Totalt antall pasienter som ble inkludert i tallgrunnlaget for denne indikatoren økte derfor fra og med november 2015.
Flere behandlingssteder er inkludert i statistikken f.o.m. 2022. Dersom det mangler tall for noen enheter så kan det skyldes at data ikke vises av personvernhensyn fordi pasientgrunnlaget er lavt. Hvis totalt antall pasienter (nevneren) er under 5 vil enheten ikke vises i statistikken. Hvis antall (teller) er < 3 vises fortsatt andel i tilfeller der nevner er >= 5.
Om indikatoren
Behandlingssteder som er uten fristbrudd for pasienter på venteliste eller som ikke har pasienter på venteliste vises ikke i statistikken. Statistikken gir et øyeblikksbilde av antall pasienter på venteliste ved utgangen av hvert tertial og hvor stor andel av disse som har fristbrudd.
Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp skal få en frist for når helsehjelpen senest skal starte. Denne fristen for start av nødvendig helsehjelp er en pasientrettighet, og skal sikre god prioritering slik at pasientene med de mest alvorlige sykdommene behandles først. Fristbrudd oppstår altså når tentativ frist er overskredet.