Resultater
I 2022 var andelen pasienter i døgnbehandling med minst ett tvangsmiddelvedtak på 9,0 prosent. Andelen pasienter med minst ett tvangsmiddelvedtak varierer fra 9,0 prosent i Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF til 6,0 prosent i Helse Nord RHF.
Forbehold ved tolkning
Kvalitetsindikatoren er under revisjon og flere av måltallene er deaktivert.
Som følge av lite tallgrunnlag fra institusjoner/behandlingssteder publiseres kun resultatene på RHF og HF-nivå.
Sammenligning på tvers av behandlingssteder bør gjøres med varsomhet. Det kan være stor variasjon i pasientpopulasjoner fra behandlingssted til behandlingssted.
Institusjoner som ikke er godkjent for tvunget psykisk helsevern med døgnopphold kan likevel i akutte situasjoner benytte tvangsmidler, jf. Psykisk helsevernsforskrift §24. Disse institusjonene er derfor inkludert i beregningene.
Tvangsinnlegger og bruk av tvangsmidler er i hovedsak knyttet til akutt- og sikkerhetspsykiatri. Oppgavefordelingen i og mellom regionene vil derfor ha betydning for omfanget av tvangsbruk ved det enkelte helseforetak eller behandlingssted. For vurdering av forskjeller i bruk av tvang bør derfor også befolkningskorrigerte rater for tvangsbruk vurderes. Dvs. tvangsinnleggelser eller tvangsmiddelvedtak for befolkningen i et område i forhold til antall innbyggere i det samme området. Slike rater korrigere for forskjeller som skyldes oppgavefordeling. For vurdering av utvikling over tid, vil ratene også korrigere for endringer drevet av befolkningsvekst.
Helsedirektoratet gjør beregninger av rater for de ulike tvangsformene. Dette publiseres årlig som en del av Samdata-prosjektet:
- Tvungent psykisk helsevern med døgnopphold
- Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold
- Tvangsmidler og skjerming
- Behandling uten eget samtykke
Om indikatoren
Denne indikatoren tar for seg tvangsmiddelbruk for pasienter i institusjon for døgnopphold i psykisk helsevern for voksne. Resultatet for denne indikatoren viser antall og andel pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne med minst ett tvangsmiddelvedtak i behandlingsperioden.
Det er ikke definert et konkret måltall for kvalitetsindikatoren. Det er et overordnet helsepolitisk mål å redusere og kvalitetssikre bruken av tvang i det psykiske helsevernet, og å redusere eventuell geografisk variasjon i bruk av tvang.
Tvangsmiddelvedtak ligger til grunn for bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern for voksne. Bruk av tvangsmidler er et svært inngripende virkemiddel som kun kan brukes i akutte situasjoner i det psykiske helsevernet. Det er viktig å overvåke bruken av tvang.
Det fremgår i psykisk helsevernlov § 4-8 at tvangsmidler bare skal brukes overfor pasienten når dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre vedkommende i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Tvangsmidler skal bare brukes, når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige.
Tvangsmidler som kan anvendes er:
- Mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet, herunder belter og remmer samt skadeforebyggende spesialklær.
- Kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale til stede.
- Enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt.
- Kortvarig fastholding.