Resultater
I 2023 fikk 96 prosent av barn og unge med rett til prioritert helsehjelp behandling i psykisk helsevern innen 65 dager. Det er omtrent på samme nivå som i 2022. Andelen barn og unge som har fått behandling innen 65 dager har vært stabil på 98-99 prosent i perioden 2015-2020, men fra 2021 har andelen sunket noe. Det er stor variasjon mellom helseregionene, og mellom helseforetakene, både innad i og mellom regionene.
I 2023 hadde 26 766 barn og unge under 23 år rett til helsehjelp i psykisk helsevern. Fra og med pandemiåret 2020 har antallet barn og unge med rett til helsehjelp økt mer enn i årene før pandemien.
Forbehold ved tallene
Tallene for 2020 og 2021 bør ses i sammenheng med endret aktivitet i spesialisthelsetjenesten grunnet covid-19.
Innføringen av Helseplattformen i 2022 kan påvirke rapporteringen i Helseforetaket St.Olav hospital.
På grunn av omlegging av datasystem i helseforetakene i Helse Midt-Norge RHF med underliggende HF og behandlingssteder i 2018 knytter det seg også noe usikkerhet til dataene på kvalitetsindikatorene for psykisk helse for barn og unge.
Flere behandlingssteder er inkludert i statistikken f.o.m. 2022. Dersom det mangler tall for noen enheter så kan det skyldes at data ikke vises av personvernhensyn fordi pasientgrunnlaget er lavt. Hvis totalt antall pasienter (nevneren) er under 5 og/eller antall pasienter (telleren) er mellom 1-4 vil enheten ikke vises i statistikken.
For mer informasjon om ventetider, se siste rapport for «Ventetider og pasientrettigheter» fra Norsk pasientregister.
Om indikatoren
Fristbrudd oppstår når helsehjelpen starter mer enn 65 dager etter at henvisningen er vurdert for barn og ungdom under 23 år med psykisk og/eller rusrelatert lidelse. Målet er at det ikke skal skje noen fristbrudd og at alle får helsehjelp innen fristen.
Barne- og ungdomsgarantien er en pasientrettighet, og skal sikre prioritering, slik at pasienter med de mest alvorlige sykdomstilstandene behandles først.