Resultater
Prostatakreft er den vanligste formen for kreft hos menn, og i 2023 var det i overkant av 5000 menn som fikk denne diagnosen i Norge.
Målsettingen for indikatoren er at andelen pasienter med påvist prostatakreft uten spredning og lav risikoprofil som mottar radikal behandling bør være 20 prosent eller mindre. Resultatene viser at utviklingen går riktig vei og at stadig færre av disse pasientene får tidlig radikal behandling. På landsnivå har andelen gått ned fra ca. 9 prosent i 2018 til 5 prosent i 2023. Det er variasjon i resultatene mellom helseregionene.
Forbehold
Faktorer knyttet til datakvalitet som for eksempel forskjeller i kompletthet i registreringen ved de ulike helseforetakene kan være med å forklare forskjeller.
Regionalt helseforetak og helseforetak er definert ut fra pasientens bostedskommune eller bydel og de geografiske områdene som helseforetakene har ansvar for å betjene. Det betyr med andre ord at det er helsetjenesten til pasienter i et geografisk område som blir målt, ikke helsetjenesten som ytes ved et behandlingssted eller foretak, selv om dette ofte er sammenfallende. Ved å bruke denne definisjonen kan man også se bort ifra at noen helseforetak får henvist pasienter som har en mer utbredt kreftsykdom enn andre.
Om indikatoren
Indikatoren måler andel pasienter under 80 år med nylig påvist prostatakreft uten spredning og lav risikoprofil som behandles med kirurgisk fjerning eller høydosert strålebehandling av prostata innen henholdsvis 12 og 15 måneder etter diagnosedato.
Norske og internasjonale retningslinjer anbefaler aktiv overvåking for pasienter med prostatakreft uten spredning og hvor det er lav risiko for utvikling til mer alvorlig kreft. Tidlig radikal behandling, som innebærer kirurgi eller høydosert strålebehandling, gir ingen dokumentert helsegevinst for pasienten og gir samtidig risiko for bivirkninger som svekket seksual-, blære-, og tarmfunksjon.
Aktiv overvåkning, hvor kirurgi eller strålebehandling gjennomføres på et senere tidspunkt dersom sykdommen utvikler seg, reduserer risiko for overbehandling uten at utfallet blir dårligere. Andelen pasienter i denne gruppen som mottar radikal behandling kort tid etter diagnose bør derfor være lav. Målsettingen er satt til 20 prosent eller lavere. Individuelle faktorer ved pasienten kan likevel tilsi at radikal behandling er riktig i noen tilfeller, og målsettingen for indikatoren kan derfor ikke settes til null.