Resultater
Resultatene for 2022 viser at 7 796 ble innlagt med akutt blodpropp i hjernen. Andelen som fikk trombolysebehandling var 20,6 prosent.
Det er variasjon mellom de regionale helseforetakene (RHF), og mellom ulike helseforetak. Helse Vest RHF har høyest andel trombolysebehandlinger med 26,7 prosent, og Helse Nord RHF har lavest andel med 15,2 prosent. Norsk hjerneslagsregister har definert 20 prosent som høy måloppnåelse og 15 prosent som moderat måloppnåelse.
Forbehold ved tolkning
Dersom tiden fra symptomdebut overstiger 4,5 timer, gis det som hovedregel ikke trombolysebehandling. Noen sykehus i Norge er imidlertid med i internasjonale studier der tidsrammen for behandling er utvidet til inntil 6 timer. Ved disse sykehusene kan andelen trombolysebehandlinger være noe høyere enn ved de andre sykehusene.
Enkelte sykehus som mottar pasienter med akutt hjerneslag tilbyr ikke trombolysebehandling. Disse har avtaler med nabosykehusene slik at tilbudet er tilgjengelig for alle pasienter, uansett hvilket sykehus pasientene sokner til.
Ideelle sykehus inngår ikke i beregningene for helseregionene.
Beregnet andel utførte trombolysebehandlinger antas å være noe lavere enn det som er reelt. Dette skyldes til dels mangelfull registrering av trombolysebehandlinger i sykehus på grunn av endringer i kodeverket i 2019. I tillegg er det en viss overdiagnostisering av akutt hjerneslag i sykehusene.
Om indikatoren
Om lag 10 000 personer i Norge innlegges i sykehus med akutt hjerneslag hvert år. De fleste av disse er over 70 år. Hjerneslag oppstår ved en akutt svikt i blod- og oksygentilførsel til et område av hjernen, som oftest forårsaket av en blodpropp i en blodåre i hjernen (85-90 prosent). Dette fører til en skade i hjernen, et hjerneinfarkt.
Symptomer på hjerneinfarkt oppstår vanligvis plutselig. De vanligste symptomer er plutselig lammelse i den ene siden av ansiktet og kroppen, eller vanskeligheter med å snakke. Rask og riktig behandling kan begrense størrelsen på skaden, og dermed redusere de alvorligste konsekvensene av et hjerneinfarkt.
Medikamentell behandling for å løse opp proppen, trombolyse, er en effektiv behandling for noen av pasientene som får blodpropp i hjernen. For andre pasienter er risikoen for alvorlige bivirkninger ved slik behandling, som for eksempel blødninger, større enn nytten av behandlingen. Derfor er det ikke slik at alle skal behandles med trombolyse.
Hvem som bør få trombolysebehandling må vurderes i hvert enkelt tilfelle på sykehuset på bakgrunn av tid fra sykdomsdebut, pasientens symptomer, funksjonsnivå og ledsagende sykdommer. Mange pasienter som får hjerneinfarkt vil ikke være aktuelle for denne behandlingen. Pasienter med lette og forbigående symptomer, pasienter som går på blodfortynnende medikamenter, samt pasienter som nylig har vært operert eller utsatt for traumer, eller har andre alvorlige ledsagende sykdommer bør ikke behandles med trombolyse selv om de kommer raskt til sykehuset.
Finn mer informasjon på Helsedirektoratets temaside for hjerneslag
Lang tid fra sykdomsdebut til ankomst på sykehus er den viktigste grunnen til at trombolyse ikke er aktuelt. Behandlingen må starte innen 4,5 timer fra sykdomsdebut for å ha effekt, og jo tidligere behandlingen kan starte jo større blir effekten.
Det er et mål å kunne gi en større andel av pasientene trombolysebehandling. Det er derfor viktig at de vanligste symptomene på hjerneslag er kjent slik at pasienten eller de pårørende raskt tar kontakt med helsetjenesten (ring 113), som sørger for rask transport til nærmeste sykehus som kan vurdere pasienten og eventuelt gi trombolysebehandling.