Resultater
I 1. tertial 2024 fikk 27,0 prosent av alle pasienter med kronisk nyresvikt hjemmedialyse. Bare Helse Sør-Øst nådde målsettingen om at minst 30 prosent av pasientene med kronisk nyresvikt skal få hjemmedialyse.
I 1. tertial 2024 var det fire helseforetak hvor over 30 prosent av pasientene med kronisk nyresvikt fikk hjemmedialyse. Dette var ved Ahus, Universitetssykehuset i Oslo, Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark.
Målsetting
Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten fattet et vedtak om en målsetting om at andelen dialysepasienter som får hjemmedialyse skal være på minst 30 prosent, vedtak i møte 17/3-2016.
Tolkning av tallene
Det beregnes kun andel hjemmedialyser blant pasienter som får dialyse for kronisk nyresvikt. Pasienter som har dialyse for akutt nyresvikt inngår ikke i beregningsgrunnlaget. Det er pasientgrunnlaget siste dag i tertialet som danner grunnlag for beregningen.
Pasienter som har forsøkt hjemmedialyse, men som av ulike grunner har gått tilbake til dialyse i sykehus teller ikke som hjemmedialyse i respektive tertial.
Behandlingen på selvdialyseavdelingen på Ullevål beregnes som sykehusdialyse. Fra 2017 er data fra Helse Finnmark HF skilt ut som eget senter. I 2016-dataene inngikk senteret under Universitetssykehuset i Nord-Norge. Lovisenberg er ny enhet fra 2022.
Nyreerstattende behandling av pasienter med kronisk nyresvikt kan alternativt bli nyretransplantert. Nyretransplanterte pasienter med fungerende transplantat inngår ikke i disse beregningene.
Om indikatoren
Det er flere nivåer av nyresykdom og dialyse er kun aktuelt ved svært redusert nyrefunksjon. Det er vanlig å skille mellom akutt- og kronisk nyresykdom. Akutt nyreskade er som hovedregel forbigående, mens kronisk nyresykdom er vedvarende.
Det finnes to hovedformer for dialyse:
- Hemodialyse (bloddialyse)
- Peritonealdialyse (bukdialyse)
Det er 27 nyreavdelinger rundt om i landet som gjennomfører dialyser. Et dialysesenter ved et sykehus kan i tillegg drifte dialysesatellitter ved nærliggende sykehus eller helsesenter. Pasienter som får hemodialyse på dialysesenter eller satellitt får det vanligvis 3 ganger i uka. Hver dialyse tar rundt 4-5 timer. Hemodialyse kan også utføres hjemme.
Peritonealdialyse utføres der pasienten bor. Ved kontinuerlig ambulatorisk peritonealdialyse (CAPD) fylles bukhulen med væske, som blir værende i bukhulen noen timer før den tappes ut og erstattes med ny dialysevæske. Behandlingen pågår dag og natt, og dialysevæsken skiftes vanligvis ca. 4 ganger i døgnet. Ved automatisert peritoneal dialyse (APD) styrer en maskin væske ut og inn av bukhulen, fortrinnsvis om natten.
Hjemmedialyse er definert som dialysebehandling som ikke utføres på en nyreavdeling eller en dialysesatellitt. I utgangspunktet gjennomfører pasienten hjemmedialyse-behandlingen selv eller assistert av pårørende eller hjemmetjenesten.
Hjemmedialyse egner seg ikke for alle pasienter. Hjemmedialyse, når det utføres som peritoneal dialyse, er et mer kostnadseffektivt behandlingstilbud enn dialyse ved sykehus. I tillegg kan pasienten spare mye tid på reising frem og tilbake til sykehuset. Når det gjelder hemodialyse utført i hjemmet, foreligger det ikke tall som viser at dette er mer kostnadseffektivt enn dialyse utført av helsepersonell i senter. Hjemmedialyse kan imidlertid gi større frihet til å bestemme når dialysen gjennomføres og kan tilpasses pasientens hverdag.
Kort reisetid til dialyse er en viktig faktor for å bedre pasientenes livskvalitet. Ved utbygging av dialysesatellitter vil hemodialyse i satellitt, nær pasientens bosted, være et godt alternativ for pasienten og gi lavere reiseutgifter.