Resultater
I 2023 fikk over 157 000 personer i alderen 65 år og eldre utlevert NSAIDs på apotek etter resept fra allmennlege. Dette tilsvarer 14,7 prosent av den eldre befolkningen i Norge. Andelen er uendret fra 2022. Det var en gradvis reduksjon i andel i perioden 2011 til 2019. Andelen i 2023 er på samme nivå som i 2018.
Det er variasjon mellom fylkene i rekvirering av NSAIDs. I 2023 var andelen eldre med minst én resept på NSAIDs høyest i Østfold med 17,5 prosent. Troms lå lavest med 11,0 prosent.
Historikk for indikatoren vises med den nye fylkesstrukturen som var gjeldende fra og med 2024. Det gjelder også data fra tidligere tidspunkter, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Forbehold ved tolkning
Kun rekvireringer fra allmennlege telles med. Rekvireringer i spesialisthelsetjenesten vises ikke. Egenbehandling med reseptfri NSAIDs, som Ibuprofen og Naproxen, er heller ikke inkludert. Den totale bruken av NSAIDs hos eldre i en kommune kan derfor være høyere enn det som fremkommer av statistikken.
Medisiner som deles ut på sykehjem er heller ikke inkludert, da utleveringer på individnivå i sykehjem ikke inngår i Legemiddelregisteret. Datagrunnlaget beskriver derfor kun legemiddelbruken hos de eldre som klarer seg hjemme, altså de friskeste eldre. Dette gjør at tallene fra Legemiddelregisteret kan gi feilaktige anslag for andel brukere i de eldste aldersgruppene.
Allmennlege defineres som en lege som hovedsakelig benytter ICPC-2-diagnosekoder ved rekvirering av legemidler på blå resept. Denne definisjonen er ikke helt presis. Dersom det forekommer tilfeller hvor allmennlegen i hovedsak har benyttet diagnosekoder fra ICD-10, vil legen ikke telles med som allmennlege i statistikken.
Kun legemidler som har blitt hentet ut fra apotek inkluderes i indikatoren. Legemidler som har blitt rekvirert, men ikke hentet ut av pasienten, inngår ikke. Alle definerte døgndoser (DDD) av aktuelle ATC-koder som blir hentet ut fra apotek inngår i beregningene, uavhengig av om legemidlene er tatt i bruk av pasienten.
Selv om legemidler utdelt på sykehjem ikke er med i statistikken, så inngår beboere på sykehjem i befolkningsgrunnlaget som benyttes for å beregne andel. Befolkningsgrunnlaget er hentet fra SSB, og er lik alle personer i alderen 65 år og eldre. Dette innebærer at beboerne på sykehjem inngår i nevner, men ikke i teller ved beregning av indikatoren.
I mindre kommuner kan den tilfeldige variasjonen være stor. I tillegg vil flere av de ovennevnte feilkildene kunne slå mer ut i mindre kommuner. Resultatene bør derfor tolkes med forsiktighet.
Grunnet personvernhensyn vises det kun data for kommuner med 5000 innbyggere eller flere. I tillegg vises det ikke verdier for måltall hvor antall pasienter eller rekvirenter er lavere enn 5. I tilfeller hvor det ikke oppgis data for en kommune på kommunenivå, vil data for kommunen inngå for hele landet og for fylket.
Statistikken tar utgangspunkt i pasientens bostedskommune, legens praksiskommune vises ikke.
Geografisk struktur fra 2024 er benyttet som grunnlag for fastsettelse av bosted. Historikk for indikatoren vises etter den nye fylkesstrukturen, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Ved kommunesplittinger som følge av endringer i geografisk struktur i Norge, er det gjort noen spesialtilpasninger i forbindelse med tilretteleggingen av statistikken. Splittede kommuner, hvor det ikke er mulig å kode om fra den splittede kommunen til ny kommunestruktur, inngår ikke i datagrunnlaget. Data for splittede kommuner inngår i tall for aktuelt fylke og landet.
Inndelingen av kommunegrupper etter innbyggertall, er basert på innbyggertall i 2023 for hele perioden 2020 til 2023. Innbyggertall er hentet fra Statistisk sentralbyrå.
Om indikatoren
Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs (NSAIDs) er ikke-steroidholdige antiinflammatoriske legemidler. NSAIDs er betennelsesdempende og benyttes ved smertetilstander der symptomer som hevelse, ømhet, rødhet og bevegelsesinnskrenkning er betydelige.
NSAIDs har alvorlige bivirkninger som blødningstendens, økt risiko for magesår og gastrointestinale blødninger, og er assosiert med økt forekomst av trombotiske kardiovaskulære hendelser. Bivirkninger av NSAIDs er årsak til en betydelig andel sykehusinnleggelser og dødsfall. Aldersrelaterte endringer i legemiddelmetabolismen, i tillegg til hyppig forekomst av komorbiditet og polyfarmasi, gjør eldre særlig utsatt for uheldige bivirkninger av NSAIDs. Eldre, de med hjerte/kar risiko, nedsatt nyrefunksjon og de som bruker ACE-hemmere, Angiotensin II-reseptorblokkere (ARBs) og diuretika er spesielt utsatt. Det bør unngås å rekvirere NSAIDs til eldre uten at det foreligger spesifikk grunn, og risiko for bivirkninger er vurdert.
Denne indikatoren måler hvor stor andel av den eldre befolkningen som har fått rekvirert minst én resept av NSAIDs fra allmennlege i løpet av et år. Det skilles ikke mellom volum på rekvireringer eller ulike typer NSAIDs. Begrunnelsen for dette er at all rekvirering av NSAIDs til eldre kan gi uheldige utfall, og bør unngås dersom det er mulig.
Målsetting med indikatoren er å redusere bruken av NSAIDs hos den eldre befolkningen.