Resultater
Et av hovedelementene i fastlegeordningen er at innbyggerne får en fast lege å forholde seg til for å gi kontinuitet i tjenesten. Denne kvalitetsindikatoren måler hvor ofte i løpet av et år innbyggerne har møtt sin egen fastlege, kontra andre leger i fastlegeordningen.
På nasjonalt nivå har andelen konsultasjoner hos egen fastlege endret seg lite i måleperioden. Andelen har økt fra 71,9 prosent i 2017 til 73,4 prosent i 2023. Samtidig som tallene er stabile på nasjonalt nivå, er det store geografiske variasjoner. I 2023 varierer andel konsultasjoner hos egen fastlege mellom 79,9 prosent i Østfold og 44,4 prosent i Finnmark. Forskjellene mellom fylkene har vedvart i måleperioden. På kommunenenivå er variasjonene større.
Indikatoren måler også andel konsultasjoner siste år og siste to år hos mest brukte lege. Mest brukte lege er den legen i fastlegeordningen som innbyggeren har hatt flest konsultasjoner hos i løpet av måleperioden. Dette kan være pasientens fastlege, fastlegens vikar, en av de andre legene ved fastlegekontoret eller en lege ved et annet fastlegekontor.
Også disse måltallene viser stabile resultater over tid på nasjonalt nivå. Andelen konsultasjoner siste år hos mest brukte lege har økt fra 81,8 i 2017 til 82,7 prosent i 2023, mens andelen konsultasjoner siste to år hos mest brukte lege har økt fra 76,6 prosent i 2018 (første publiserte toårsperiode) til 77,8 prosent i 2023. På fylkesnivå varierer andelen konsultasjoner siste år hos mest brukte lege mellom 86,4 prosent i Vestfold og 68,8 prosent i Finnmark i 2023. Andelen konsultasjoner siste to år hos mest brukte lege varierer i 2023 mellom 81,9 prosent i Vestfold og 61,0 prosent i Finnmark. Også her har forskjellene mellom fylkene vedvart i måleperioden.
Forbehold ved tolkning
Kvalitetsindikatoren måler kun kontinuitet innad i fastlegetjenesten, og det er kun konsultasjoner hos leger som omfattes av den offentlige fastlegeordningen som inngår i statistikken. Konsultasjoner hos helprivate allmennleger, samt konsultasjoner utført av sykehjemslege, helsestasjonslege o.l. er ikke inkludert.
Konsultasjoner hos legevakt er ekskludert. Akutt-timer på dagtid defineres ikke som legevakt i statistikken, og regnes som ordinær fastlegekonsultasjon.
Det er flere grunner til variasjon i resultatene mellom kommuner og fylker. I små kommuner, kan den tilfeldige variasjonen være stor. I kommuner med kun en eller to fastlegelister, vil for eksempel forhold som at en av fastlegelistene er ubesatt i hele eller deler av året ha en stor innvirkning på andelen konsultasjoner hos egen fastlege. At en fastlege er borte deler av året, som følge av for eksempel utdannings- eller svangerskapspermisjon, vil altså kunne gi store utslag i tallene for små kommuner. Kollegial fraværsdekning, samt bruk av ordninger med rotasjonsturnus og felleslister, vil også bidra til å trekke andelen ned. Fastleger i mindre kommuner har oftere andre kommunale allmennlegeoppgaver som sykehjemslege, helsestasjonslege og legevakt, i tillegg til sin fastlegepraksis, enn leger i større kommuner. Fastleger i store kommuner vil derfor kunne være mer tilstede på fastlegekontoret. Flere dager pr uke i fastlegepraksisen er en medvirkende årsak til at andelen konsultasjoner hos egen og mest brukt lege er høyere i gruppen med store kommuner. Resultatene til en kommune sier derfor ikke noe om kvaliteten på arbeidet til fastlegene i kommunene, men vil kunne si noe om kontinuitet og tilgjengelighet i fastlegetjenesten i kommunen. På fylkesnivå vil forskjeller blant annet gjenspeile omfang av små distriktskommuner.
Om indikatoren
Evalueringen av fastlegeordningen har vist at kontinuitet og stabilitet i lege-pasient-forholdet er et viktig element for kvalitet i tjenesten. Det er dokumentert at kontinuitet i forholdet mellom lege og pasient gir bedre samarbeid og større tilfredshet for begge parter. Kontinuitet gir bedre forebygging, bedre oppfølgning og bedre behandling, og kan redusere behovet for legevaktbesøk og sykehusinnleggelser.
Kontinuitet i lege-pasient-forholdet kan måles på ulike måter. I norsk sammenheng, hvor fastlegen har ansvar for spesifikke listeinnbyggere på sin fastlegeliste, kan man beregne hvor stor andel av konsultasjonene som var hos egen fastlege. Andelen beregnes ved å telle opp antall konsultasjoner som var hos egen fastlege på konsultasjonstidspunktet, og så dele antallet konsultasjoner hos egen fastlege på totalt antall konsultasjoner hos alle leger i fastlegeordningen det aktuelle året.
The Usual Provider Continuity Index, eller UPC-indeksen, er et annet mål for personlig kontinuitet. UPC-indeksen måler hvor stor andel av alle pasientens konsultasjoner, som har vært hos pasientens mest brukte lege. Mest brukte lege er i denne sammenhengen den legen i fastlegeordningen som innbyggeren har hatt flest konsultasjoner hos i løpet av måleperioden.
I denne kvalitetsindikatoren benyttes både andel konsultasjoner hos egen fastlege og andel konsultasjoner hos mest brukte lege som mål på personlig kontinuitet. Resultatene for andel konsultasjoner hos egen fastlege vil kunne gi en indikasjon på målet om at innbyggerne skal ha en fast lege å forholde seg til er godt ivaretatt i kommunene. Samtidig har innbyggerne i Norge rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året. Fastlegebytte kan også skje av andre grunner, som at fastlegen går av med pensjon, flytter, eller reduserer antall plasser på sin fastlegeliste. En høy andel konsultasjoner hos egen fastlege er derfor ikke alltid ensbetydende med høy kontinuitet i behandlingen, siden hvem som er pasientens fastlege kan endre seg i løpet av året. I tillegg kan kontinuitet også ivaretas gjennom for eksempel langvarige vikariater. UPC-indeksen vil kunne si noe om i hvor stor grad pasienten har møtt samme lege i løpet av måleperioden. Å se disse målene i sammenheng vil gi økt kunnskap om kontinuiteten i pasientbehandlingen.
Indikatoren viser resultater for andel konsultasjoner hos egen fastlege og mest brukte lege det siste året. For å kunne si noe mer om kontinuiteten i lege-pasient-forholdet over et noe lengre tidsrom, vises i tillegg resultater for UPC-indeksen for to års perioder.
Hovedmålsettingen er høy kontinuitet i pasient-fastlege relasjonen målt ved at pasienten benytter egen fastlege, sekundært at pasienten skal få legetjenester ved behov og kunne forholde seg til samme lege over tid.