​Planlagt behandling i EØS-land

Norge har siden 2011 hatt en ordning der norske pasienter kan få refundert utgifter til såkalt ikke- sykehusbehandling mottatt i andre EØS- land. Pasienten kan ha rett til dekning av utgifter til helsehjelp i andre EØS- land såfremt helsehjelpen tilsvarer den samme hjelpen pasienten ville fått i Norge. Pasienten må selv legge ut for helsehjelpen og søke om refusjon etter folketrygdloven § 5-24a fra HELFO i etterkant.

Statistikken viser utviklingen i refusjonsutgifter til planlagt behandling innenfor EØS-området etter folketrygdloven § 5-24a i årene 2011-2014.

Den viser også i hvilke land flest behandlinger ble utført, samt hvilke type behandling som ble mest utført.

Utvikling i totalutgifter og saksbehandling

Grafene viser totalutgiftene som utbetales av HELFO gjennom ordningen. Tendensen er at utgiftene vokser jevnt fra år til år selv om antall saker innvilget årlig har stabilisert seg. Dette har trolig sammenheng med det utenlandske helsemarkedets pristilpasning til norske takstsystemer.

Type behandling og behandlingsland

Grafene viser hovedtrekkene over hvilke type behandling som utføres og hvor. Den største andelen av planlagt behandling i andre EØS-land uføres i Spania på fysioterapiområdet. Tannbehandlinger en av de mest kostbare enkeltbehandlingene, og de fleste tannbehandlingene utføres i Ungarn.

Utviklingen i refusjon mellom andre EØS-land og Norge

Hvert år reiser mange nordmenn til andre EØS-land for å feriere eller bosette seg. Tilsvarende kommer det mange EØS-borgere til Norge. Noen av disse har behov for helsetjenester under oppholdet. Det er landet pasienten kommer fra som skal betale utgiftene for helsetjenestene. Dette følger av reglene i EØS-forordning 883/2004.

Det medfører at EØS-landene må sende krav for utgifter de har hatt til landet pasienten kommer fra. Norge sender derfor årlig krav til andre EØS-land og mottar årlig krav fra andre land.

Ved utgangen av 2014 skyldte EØS-landene hverandre 3 924 millioner EUR. Norges andel av dette utgjorde minimalt, kun 0,5 % (20 mill Euro).  Andre EØS-land skyldte Norge 0,2 % av totalen (68 mill NOK).

Tabellene og figurene under viser utviklingen i beløpene Norge og andre EØS-land både skylder hverandre og har refundert til hverandre i årene 2011-2014.

Krav sendt fra Norge til andre EØS-land 

Grafene viser at Norge regelmessig mottar innbetalinger fra andre EØS-land på kravene som sendes.

Størrelsen på kravene som sendes fra Norge påvirkes av faktorer som hvor mange personer fra andre EØS-land som ferierer i Norge og hvilke type behandling de får. Som grafene viser var disse to faktorene utslagsgivende for økningen i krav sendt andre EØS-land i 2013. Men noe av økningen kan også forklares ved at EU innførte strengere tidsfrister for å sende krav. Det førte til et sterkere fokus på å få sendt alle eldre krav.

Norges største krav ble sendt Tyskland, Nederland, Spania og Polen. Det var følgelig også disse landene Norge mottok mest refusjon fra. For eksempel skyldte Tyskland alene 30 % av det beløpet som andre EØS-land samlet skyldte Norge ved utgangen av 2014.

Norges refusjon til andre EØS-land

Beløpet Norge skylder andre EØS-land har økt gradvis fra 2011-2014. Dette henger sammen med at kravene mot Norge har økt. I overkant av 90 % av gjelden Norge skyldte ved utgangen av 2014 var krav som ble mottatt i løpet av 2014. Grunnen til økningen skyldes i stor grad faktorer utenfra som gjeldskrisa i Europa, men også innføringen av strengere tidsfrister.

Spania, Tyskland, Frankrike og Polen sendte de største kravene til Norge. Spania alene sto i 2014 for ca. 40 % av det totale kravet som ble mottatt. Som en følge av dette er Spania det landet Norge både refunderer mest til per år, og har mest ubetalt gjeld til ved utgangen av året. Det skyldes i hovedsak at Spania er et populært bostedsland for utflyttede pensjonister og et populært ferieland. 

 

 

 

 

Sist faglig oppdatert: 1. februar 2017

skriv ut del på facebook del på twitter