Veileder: tiltak i helsesektoren

 

Veiledere

​(utdatert og under revisjon for å følge opp Meld. St. 34 (2015-2016))
​​
I etterkant av Meld. St. 34 (2015-2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering har forvaltningen fått i oppdrag å revidere veiledere og retningslinjer om hvordan helseøkonomiske analyser skal inngå som del av prioriteringsgrunnlaget i helsetjenesten. Oppdraget med revisjon av Helsedirektoratets veileder er stilt i bero i påvente av departementets høring om forslag til juridisk oppfølging av prioriteringsmeldingen og arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. 

Under gis det en oversikt over ulike grunnlagsdokumenter fra Helsedirektoratet som ledet fram til forrige versjon av veilederen "Økonomisk vurdering av helsetiltak" og ulike dokumenter som Helsedirektoratet har gitt som innspill i forkant og etterkant av prioriteringsmeldingen. En slik oversikt er nyttig fordi det pågår arbeid med operasjonalisering av prioriteringskriteriene fra prioriteringsmeldingen, fordi noen faglige/metodiske tema trolig ikke har fått sin endelige avklaring og fordi det er henvist til disse dokumentene i ulike andre dokumenter.

2011

2012

2014

2015

2016

Helseøkonomiske problemstillinger. Presentasjon på Helseøkonomisk fagdag. 

2017

Økonomisk evaluering "Ny utredningsinstruks og stortingsmedling om prioritering. Henger det på greip når det skal konkretiseres i nye veiledere?" Presentasjon på Helseøkonomikonferansen. 

2018

Arbeidet med ny veileder for administrativt nivå i helsetjenesten (jf. prioriteringsmeldingen) er stilt i bero i påvente av implementering av prioriteringskriteriene i lovverket og ny nasjonal sykehusplan. 

Veileder: tiltak i andre sektorer

 

Veiledere

​(under revisjon, se høringsutgave og høringssvar under)

Høringsutgave og høringssvar - revidert versjon av "Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser"

Alt om høringsutgaven og alle høringssvarene er publisert her

Oversikt over tidligere arbeid med veileder "Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser" – Bakgrunnsdokumenter

Forslagene i veilederen "Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser" fra 2007 om konsistens i økonomisk verdsetting av liv og helse i ulike samfunnssektorer inngikk i mandatet til utvalget som utarbeidet NOU 2012: 16 "Samfunnsøkonomiske analyser". I etterkant av NOU 2012: 16 og Finansdepartementets rundskriv R-109/2014 "Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv." er Helsedirektoratet gitt i oppdrag å "revidere veilederen Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser bl.a. basert på Finansdepartementets nye tall for verdien av et statistisk liv".  

I 2012 ble den anbefalte verdien av et liv i statistisk forstand oppjustert fra 15 millioner kroner til 30 millioner kroner. Dette har betydning for konsekvensanalyser av folkehelsetiltak, trafikksikkerhetstiltak og andre tiltak som statistisk sett påvirker befolkningens liv og helse. Det har også konsekvenser for verdiberegninger av ekstra leveår og skader som berører enkeltpersoner. Dette har Helsedirektoratet analysert i notat fra 2017,  notat fra 2014 og notat fra 2010.

​I NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser ble det pekt på at det er uheldig at verdsetting av liv og helse gis ulike økonomiske verdier i ulike samfunnssektorer. På den måten blir det vanskelig å sammenlikne ulike tiltaksområder i samfunnet og hvilke konsekvenser de har for liv og helse. På oppdrag fra Vegdirektoratet har Helsedirektoratet gjort analyser og gitt innspill til hvordan man kan fastsette økonomiske verdier på helseenheter som leveår, skader m.v. til bruk i sammenliknende samfunnsøkonomiske analyser.

Utgangspunktet for beregningene som er gjort, er verdien av et statistisk liv. Det vil si hvor mye man statistisk sett beregner at et tapt liv er verdt i kroner. Dette er nyttig informasjon om man f.eks. skal beregne effektene av trafikksikringstiltak som kan spare liv. I 2005 anbefalte Finansdepartementet at verdien av et statistisk liv settes til 15 millioner kroner. I NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser anbefales det at denne verdien økes til 30 millioner.

Men også verdien av andre helsetilstander enn tap av liv må tas hensyn til når man analyserer effekten av tiltak. Derfor har Helsedirektoratet gjort vurderinger og betraktninger av hvordan lettere skader, leveår og kvalitetsjusterte leveår (leveår justert for faktorer som hjelpebehov o.a. som påvirker livskvaliteten) kan gis økonomiske verdier som er konsistente med verdien av statistiske leveår, slik at man kan gjøre sammenliknende analyser av tiltak på ulike samfunnsområder. Helsedirektoratet anslår f.eks. et kvalitetsjustert leveår til 1,12 millioner 2012-kroner, og det vises hvordan dette kan brukes for å anslå positive helseeffekter av gang- og sykkeltiltak og ulike skadegrader ved trafikkulykker. 

Det følger både teoretiske og praktiske utfordringer med det å gi helsemessige forhold, leveår og livskvalitet økonomiske størrelser. Man må derfor bruke en viss grad av skjønn, pragmatikk og rimelighetsbetraktninger i slike beregninger og sammenlikninger med verdien av et statistisk liv som utgangspunkt. 

Sist faglig oppdatert: 25. september 2018