Veileder: tiltak i helsesektoren

 

​​

En del tema ble ikke ferdigbehandlet før utgivelsen av veilederen "Økonomisk evaluering av helsetiltak". Dette gjelder for eksempel alvorlighetsgrad, produksjonstap og skattefinansieringskostnader. Slike er imidlertid utførlig omtalt i høringsutgaven til veilederen. Høringsutgaven er derfor et viktig bakgrunnsdokument når veilederen skal revideres i etterkant av Norheimutvalgets utredning (regjeringen.no) og rapport fra arbeidsgruppe om alvorlighet og prioritering (regjeringen.no).

Videre arbeid med veileder "Økonomisk evaluering av helsetiltak" - Notat til Norheimutvalget

Helsedirektoratet gir innspill til Prioriteringsutvalget i notat om avveiningene mellom alvorlighet og kostnadseffektivitet som prioriteringskriterier.
​Hvordan man skal prioritere ressursbruken i helsesektoren er et spørsmål det arbeides med i mange ulike sammenhenger for tiden. De tre sentrale prioriteringshensynene i helsesektoren er p.t. alvorlighetsgrad, nytte og kostnadseffektivitet.

Forenklet anvendelse av kostnadseffektivitet hvor en bruker "terskelverdi" (maksimal betalingsvillighet i kroner pr QALY) i vurderingen av nye tiltak kan imidlertid bli problematisk. Da vil en for eksempel ikke ta hensyn til eventuelt større kostnadseffektivitet ved andre (eksisterende) tiltak.

Dessuten er det ikke sikkert at samme betalingsvillighet gjelder for alle sykdommer. Skal samme krav til kostnadseffektivitet gjelde uansett alvorlighet?

Disse spørsmålene blir drøftet i et notat som Helsedirektoratet har sendt til Prioriteringsutvalget, som etter planen skal levere sin utredning 15. september 2014.

Notatet kan videre sees i sammenheng med Helsedirektoratets innspill til Vegdirektoratet om verdsetting av liv og helse relatert til vegtiltak. I tillegg har det relevans i andre sammenhenger, som i etablering av et nytt Nasjonalt system for innføring av nye metoder i helsetjenesten.

Helsedirektoratets høringsuttalelse til NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig –prioriteringer i helsetjenesten  

Helsedirektoratets høringsuttalelse til NOU 2014:12 (PDF)

Helsedirektoratets høringsuttalelse til rapporten "På ramme alvor - alvorlighet og prioritering"

Helsedirektoratets høringsuttalelse til "På ramme alvor - alvorlighet og prioritering" (PDF)

Veileder: tiltak i andre sektorer

 

Videre arbeid med veileder «Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser» - Bakgrunnsdokumenter

I 2012 ble den anbefalte verdien av et liv i statistisk forstand oppjustert fra 15 millioner kroner til 30 millioner kroner. Dette har betydning for konsekvensanalyser av folkehelsetiltak, trafikksikkerhetstiltak og andre tiltak som statistisk sett påvirker befolkningens liv og helse. Det har også konsekvenser for verdiberegninger av ekstra leveår og skader som berører enkeltpersoner. Dette har Helsedirektoratet analysert i notat fra 2017notat fra 2014 og notat fra 2010.

​I NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser ble det pekt på at det er uheldig at verdsetting av liv og helse gis ulike økonomiske verdier i ulike samfunnssektorer. På den måten blir det vanskelig å sammenlikne ulike tiltaksområder i samfunnet og hvilke konsekvenser de har for liv og helse. På oppdrag fra Vegdirektoratet har Helsedirektoratet gjort analyser og gitt innspill til hvordan man kan fastsette økonomiske verdier på helseenheter som leveår, skader m.v. til bruk i sammenliknende samfunnsøkonomiske analyser.

Utgangspunktet for beregningene som er gjort, er verdien av et statistisk liv. Det vil si hvor mye man statistisk sett beregner at et tapt liv er verdt i kroner. Dette er nyttig informasjon om man f.eks. skal beregne effektene av trafikksikringstiltak som kan spare liv. I 2005 anbefalte Finansdepartementet at verdien av et statistisk liv settes til 15 millioner kroner. I NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser anbefales det at denne verdien økes til 30 millioner.

Men også verdien av andre helsetilstander enn tap av liv må tas hensyn til når man analyserer effekten av tiltak. Derfor har Helsedirektoratet gjort vurderinger og betraktninger av hvordan lettere skader, leveår og kvalitetsjusterte leveår (leveår justert for faktorer som hjelpebehov o.a. som påvirker livskvaliteten) kan gis økonomiske verdier som er konsistente med verdien av statistiske leveår, slik at man kan gjøre sammenliknende analyser av tiltak på ulike samfunnsområder. Helsedirektoratet anslår f.eks. et kvalitetsjustert leveår til 1,12 millioner kroner, og det vises hvordan dette kan brukes for å anslå positive helseeffekter av gang- og sykkeltiltak. En lettere skade anslås til mellom 11.000 og 46.000 kroner. Dette er betydelig lavere enn de 467.000 kronene som brukes i analyser i dag.

Det følger både teoretiske og praktiske utfordringer med det å gi helsemessige forhold, leveår og livskvalitet økonomiske størrelser. Man må derfor bruke en viss grad av skjønn, pragmatikk og rimelighetsbetraktninger i slike beregninger og sammenlikninger med verdien av et statistisk liv som utgangspunkt. Disse og andre perspektiver kan man lese mer om i notatet Helsedirektoratet har laget på oppdrag fra Vegdirektoratet. Dette notatet oppdaterer beregninger i notat fra 2010.

Sist faglig oppdatert: 5. mai 2017

skriv ut del på facebook del på twitter