​Det er mange goder som kan karakteriseres som velferdsgoder. Leveår med god helse er et slikt. Vunne leveår og økt livskvalitet kan dermed betegnes som en velferdsgevinst. Man kan sette en økonomisk verdi på denne velferdsgevinsten, men det er ikke nødvendig. En grunn til å verdsette velferdsgevinsten økonomisk er hvis f.eks. liv og helse skal inngå i nytte-kostnadsanalyser av tiltak i vegsektoren, såkalte sektorovergripende analyser. Nytte-kostnadsanalyser, som anvendes i mange samfunnssektorer, er en analysemetode der alle godene gis en økonomisk verdi. I kostnadseffektivitetsanalyser, som anvendes i helsesektoren, gis godene ikke en økonomisk verdi. 

Det er ingen grunn til å legge skjul på at det er utfordrende å verdsette det å være frisk og det gode liv. Et kvalitetsjustert leveår er av Helsedirektoratet verdsatt til 588 000 2012-kroner. Dette er da en verdi for anvendelse i sektorovergripende nytte-kostnadsanalyser. Anslaget er basert på en økonomisk verdi på et såkalt statistisk liv på 15 mill. 2005-kroner som er fastsatt av Finansdepartementet. Finansdepartementet har senere angitt en verdi på 30 mill. kroner for et statistisk liv for anvendelse i alle samfunnssektorer. Det nye anslaget tilsier at den økonomiske verdien for et kvalitetsjustert leveår blir på over en million kroner.

Velferdsgevinsten er et uttrykk for den økonomiske verdien man kan sette på de leveår og den bedring i livskvalitet som hver enkelt kan oppnå dersom man holder seg frisk og unngår sykdom og skader. Selv om velferdsgevinsten inneholder flere friske leveår, er det imidlertid ikke gitt at dette gir en tilsvarende gevinst i form av reduserte helse- og omsorgsutgifter eller flere år i produktivt arbeid. Velferdsgevinsten representerer altså ikke sparte kroner på statsbudsjettet. Eventuelle besparelser for helsetjenesten eller produksjonsgevinster som en følge av at folk blir friskere, kommer dermed i tillegg til velferdsgevinsten.

Hvilken helseenhet bør brukes i analysene?

Helsedirektoratet har utarbeidet flere rapporter om hvordan helsekonsekvenser kan inngå i sektorovergripende samfunnsøkonomiske analyser og hvordan liv og helse kan verdsettes økonomisk. Når det gjelder verdsetting av liv, helse og trivsel, er anbefalingen fra Helsedirektoratet å forsøke å øke presisjonsnivået i slike sektorovergripende samfunnsøkonomiske analyser ved å bruke statistiske leveår som enhet i stedet for å anvende statistiske liv som ikke tar hensyn til hvor mange leveår som tapes eller vinnes. Og videre at en forsøker å inkludere et livskvalitetsmål som kvalitetsjusterte leveår (QALY) også i andre sektorer enn helsesektoren, for ytterligere å bedre presisjonsnivået. I sektorovergripende anvendelser kan det argumenteres både for og i mot å inkludere verdsetting av livskvalitet i tillegg til leveår. I mer spesifikke helseøkonomiske vurderinger av behandlingstiltak, er det trolig lettere å argumentere for at eksplisitt verdsetting av livskvalitet kan gjøre de samfunnsøkonomiske analysene mer presise.

Hvordan bør resultatene fra analysene og tolkes og anvendes?

Resultater av samfunnsøkonomiske analyser i form av kostnadseffektivitet eller en kostnad per QALY eller leveår innebærer ingen beslutningsautomatikk, dvs. om et tiltak skal gjennomføres eller ikke. Den økonomiske verdsettingen av liv og helse skal kun reflektere folks nytte av å få en ekstra enhet av den aktuelle helseenheten (f.eks. ett leveår eller ett leveår med god livskvalitet). Dette er altså kun en velferdsgevinst og ikke en budsjettmessig besparelse (jf. over).

Analysene bør ikke tolkes eller anvendes slik at nye tiltak, som kommer under en viss kostnadsgrense per vunnet kvalitetsjusterte leveår, anbefales innført. Dette er fordi kostnadseffektiviteten kun er en del av et større beslutningsgrunnlag. Alvorlighetsgrad, nytte, fordelingsvirkninger, etiske hensyn og budsjetthensyn er eksempler på andre viktige faktorer som inngår i beslutningsgrunnlaget.

Forenklet anvendelse av kostnadseffektivitet hvor en bruker "terskelverdi" (maksimal betalingsvillighet i kroner pr QALY) i vurderingen av nye tiltak kan bli problematisk. Da vil en for eksempel ikke ta hensyn til eventuelt bedre kostnadseffektivitet ved andre (eksisterende) tiltak, noe som vil føre til et samfunnsøkonomisk tap. Denne problemstillingen blir forklart i et notat til Prioriteringsutvalget. I notatet til Prioriteringsutvalget blir det også drøftet hvorvidt samme betalingsvillighet gjelder for alle sykdommer og i hvilken grad samme krav til kostnadseffektivitet skal gjelde uansett alvorlighetsgrad.

Sist faglig oppdatert: 7. september 2016