NB! Bruk nettleseren Chrome for raskere nedlasting av tabeller og grafer

Norge har en helse- og omsorgstjeneste som er blant de beste i verden, men i likhet med andre land foreligger det utfordringer for fremtidens helse- og omsorgstjenester. For eksempel vil levealderen fortsette å stige og andelen eldre i befolkningen vil øke. Veksten i etterspørselen etter helsetjenester vil i årene som kommer være høyere enn veksten i tilgangen på helsepersonell. Utfordringene helse- og omsorgstjenesten står ovenfor krever blant annet en effektivisering av dagens organisering av tjenestetilbudet, samtidig som det må satses mer på forebygging.

Her er noen nøkkeltall som viser utviklingen i Norge og noen andre land på utvalgte områder.

Den europeiske helseforbrukerundersøkelsen

Den europeiske helseforbrukerindeksen ble i 2016 utarbeidet for niende gang. Indeksen måler hvor godt helsesystemene i 35 europeiske land fungerer, basert på hvordan forbrukere av helsetjenester blir tatt i mot og behandlet i de respektive helsesystemene. Dette skjer ved hjelp av 48 resultatindikatorer fordelt på 6 sub-kategorier. 

Norge kom, som i 2014 og 2015, på 3. plass i 2016-målingen over hvor godt helsesystemene i 35 europeiske land fungerer. I 2016 skåret Norge 865 av 1 000 mulige poeng. I 2015 og 2014 skåret Norge henholdsvis 854 og 851 poeng.

Nederland holder seg på topp med 927 poeng og Sveits holder 2. plassen med 904 poeng. Dette er første gang et land har passert 900 poeng. Finland og Danmark ligger på henholdsvis 8. og 9. plass, mens Sverige er på en 12. plass med 786 poeng.

 

 

Norge er det beste landet i kategorien pasientrettigheter og informasjon med 125 av 125 mulige poeng. Under pasientrettigheter og informasjon måles blant annet hvorvidt pasientorganisasjoner er delaktig i beslutningstaking, pasienters mulighet til å bestille timer via nettet, og tilgang til egen journal. Norge er også det beste landet i kategorien forebygging med 119 av 125 poeng. Under forebygging måles det blant annet på røyking, alkohol og HPV-vaksinasjon. I kategorien resultater deler Norge førsteplassen med flere andre land. Under resultater måles blant annet spedbarnsdødelighet, overlevelse etter kreft og abortrater.

Sammenliknet med de andre landene skårer Norge dårligst i kategorien tilgjengelighet/ventetider. I denne kategorien kommer Norge dårlig ut på parameterne «direkte tilgang til spesialist» og «store elektive operasjoner <90 dager.» 


 

Norge sammenliknet med andre land

Norge har en helse- og omsorgstjeneste som er blant de beste i verden, men i likhet med andre land står vi overfor noen utfordringer. For eksempel vil levealderen fortsette å stige, andelen eldre i befolkningen vil øke og flere vil få kroniske lidelser. I tillegg vil det stadig utvikles nye, kostbare medikamenter og behandlingsmetoder som vil kreve prioriteringer, samtidig som helseutgiftene vil øke.

Forventet levealder

Endringer i forventet levealder kan indirekte si noe om befolkningens helse og levekår, om kvaliteten i helsetjenesten, medisinsk utvikling, samt endringer i befolkningens levevaner og livskvalitet. Norge har som mål å være blant de tre landene i verden som har høyest forventet levealder. Blant de europeiske landene lå Norge på en 7. plass i 2014.

I Health at a Glance Europe fra 2016, presenteres forventet levealder for utvalgte europeiske land i 1990 og 2014. I 2014 var gjennomsnittlig forventet levealder i Norge 82,2 år. Dette er en økning fra 76,6 år i 1990. Island ligger høyest blant de nordiske landene med 82,7 år i forventet levealder. Sverige har 82,3 år, Finland 81,3 år og Danmark 80,7 år. Spania og Sveits har høyest forventet levealder med 83,3 år.


Andel av befolkningen over 65 år

Behovet for helsehjelp øker med alderen, og særlig etter passerte 80 år. En økende andel eldre i befolkningen vil derfor ha betydning for det framtidige helsetilbud. I Norge var 220 000 personer, 4,2 prosent, 80 år eller eldre i 2016. Andelen vil øke til 7,4 prosent av befolkningen i 2040. Totalt sett var 855 000 personer, eller 16,4 prosent av befolkningen i Norge 65 år eller eldre i 2016. Denne andelen vil utgjøre 22,4 prosent i 2040.[1]

I gjennomsnitt var 18,9 prosent av befolkningen i Europa over 65 år i 2015. I Norge var andelen 16,1 prosent, noe som er en økning fra 10,9 prosent i 1960. Av de andre nordiske landene hadde Island lavest andel av befolkningen over 65 år med 13,5 prosent. I Danmark var andelen 18,6, i Sverige 19,6 og i Finland 19,9. Italia hadde høyest andel over 65 år med 21,7 prosent i 2015.

[1] Statistisk sentralbyrå. Befolkning-oversiktstabeller.


Utgifter til helsesektoren

Målt per innbygger, er Norge blant de europeiske land som har høyest utgifter til helsesektoren. I 2015 brukte Norge 4 681 US dollar per innbygger på helse. Dette er 40 prosent over gjennomsnittet i EU, som i 2015 var 2781 US dollar. Luxembourg er det europeiske landet som brukte mest per innbygger på helse med 6 023 US dollar. Albania brukte minst med 492 US dollar. 


 

Andel av helseutgiftene som er finansiert av det offentlige varierer mye mellom EU-landene. I EU var gjennomsnittlig 78 prosent av alle helseutgifter offentlig finansiert i 2015. Med unntak av Finland dekket det offentlige mer enn 80 prosent av helseutgiftene i de nordiske landene. Også i Luxembourg, Tyskland, Nederland, Storbritannia, Tsjekkia og Slovakia dekket det offentlige mer enn 80 prosent av utgiftene. Albania og Kypros er de eneste landene hvor det offentlige finansierer under 50 prosent av helseutgiftene.

Legemiddelutgifter som andel av totale helseutgifter

I Norge har regjeringen som overordnet mål at legemiddelpolitikken skal gi riktig legemiddelbruk, både medisinsk og økonomisk. Pasienter skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler, uavhengig av deres betalingsevne. Legemidler skal ha lavest mulig pris.[2] Legemidler finansieres av sykehusene, kommunene og folketrygden.[3]

Norge var blant de landene som brukte lavest andel av helseutgiftene til legemidler med 7,5 prosent. Bare Danmark hadde en lavere andel med 6,7 prosent. I Ungarn utgjorde legemidler 30,2 prosent av de totale helseutgiftene.

[2] https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/legemidler/id11633/

[3] https://helsedirektoratet.no/legemidler/refusjon-av-legemidler


Ikke smittsomme sykdommer

Hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes er de fire største ikke smittsomme sykdommene (Noncommunicable diseases; NCD). Disse sykdommene utgjør en økende andel av alle tapte leveår og liv med redusert livskvalitet. Verdens helseorganisasjon, WHO, har satt som mål at for tidlig død på grunn av disse sykdommene skal reduseres med 25 prosent innen 2025. Norge har forpliktet seg til å slutte opp om denne målsetningen. I de nye globale bærekraftsmålene fra WHO er målet at for tidlig død forårsaket av ikke smittsomme sykdommer skal reduseres med en tredjedel innen 2030. De viktigste risikofaktorer knyttet til disse kroniske sykdommene er tobakksbruk, høyt alkoholkonsum, usunt kosthold og fysisk inaktivitet.

Ikke smittsomme sykdommer i Norge

I den norske NCD-strategien[4] for perioden 2013-2017 inngår tiltak for å forebygge, diagnostisere og behandle personer som lider av ikke smittsomme sykdommer. Målet er å redusere forekomst og for tidlig død, og gjøre livet enklere for de som lever med disse kroniske sykdommene.

I perioden 2005 til 2015 har det vært en jevn nedgang i antall dødsfall relatert til de fire største ikke smittsomme sykdommene, hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft i aldersgruppen 30-69 år. I 2015 døde 211,2 per 100 000 innbyggere som følge av disse NCD-ene. Dette er en nedgang fra 286,9 per 100 000 i 2005.

Flere menn enn kvinner dør av NCD. I 2015 var det 247,6 menn og 174,3 kvinner per 100 000 innbygger i aldersgruppen 30-69 år som døde av en NCD.

[4] NCD-strategi 2013-2017. Helse- og omsorgsdepartementet.


 

Av NCD-ene fører hjerte- og-karsykdommer til flest dødsfall, og utgjør dermed størst andel av sykdomsbyrden (tapte leveår og helsetap; DALY) både i Norge og i store deler av den industraliserte verden. Det har vært en nedgang i andelen som dør av en hjerte-og karsykdom både blant kvinner og menn mellom 30-69 år, men det er fortsatt flere menn enn kvinner som rammes. I 2015 døde 82,4 menn og 31,6 kvinner per 100 000 av hjerte- og karsykdommer.



Sannsynlighet for å dø av ikke smittsomme sykdommer

På verdensbasis er NCD-ene årsak til 38 millioner dødsfall hvert år. 16 millioner av disse skjer før fylte 70 år, og av disse skjer 82 prosent i lav- og mellominntektsland. Tobakk alene anslås å forårsake seks millioner av dødsfallene for NCD årlig.[5]

Sannsynlighet for å dø av en NCD er høyere for menn enn for kvinner. Sannsynligheten for å dø av en NCD i alderen 50-75 år i Norge i 2015, er 13 prosent for kvinner og 19 prosent for menn. Norge er blant landene med lavest sannsynlighet for å dø av en NCD. Høyest sannsynlighet for å dø av NCD blant menn er i Latvia med 39 prosent, og lavest i Sveits med 17 prosent. Blant kvinner er sannsynligheten for å dø av en NCD høyest i Mexico for med 22 prosent og lavest i Japan med 9 prosent. 

[5] http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs355/en/            

            

 

Seksuelt overførbare sykdommer

Seksuelt overførbare infeksjoner er en gruppe smittsomme sykdommer som først og fremst overføres ved seksuell kontakt. Norge har en smittevernlov som har som formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved forebygging og ved å motvirke smitte. I tillegg har loven som formål å hindre at slike sykdommer føres inn i eller ut av Norge.

European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) er et EU-byrå som jobber for å styrke Europas forsvar mot infeksjonssykdommer. EU/EØS land rapporterer inn tall over forekomst av smittsomme sykdommer til ECDC. Det er ikke alle land som rapporterer inn tall. I tillegg er det en viss usikkerhet knyttet til dekningsgraden ved de tallene som innrapporteres.

Klamydia 

Klamydia er den mest utbredte seksuelt overførbare infeksjon i Europa. I 2014 ble det innrapportert 396 128 tilfeller av klamydia fordelt på 26 land. Målt i antall per 100 000 innbygger er innrapporterte klamydiainfeksjoner i Europa økende. I 2010 var det 178,9 tilfeller per 100 000 innbyggere. I 2014 var antallet økt til 187,2.

Blant de landene som rapporterte inn i 2014, hadde Norge det tredje høyeste innrapporterte antallet tilfeller av klamydia etter Danmark og Island. I 2014 var det 485,7 tilfeller av klamydia per 100 000 innbyggere i Norge. Dette er en økning fra 2010. Samlet sett sto Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia for 83 prosent av alle innrapporterte tilfeller av klamydia i 2014.


 

Unge i alderen 16-24 år sto for 63 prosent av alle innrapporterte klamydiatilfelle i 2014. Personer i alderen 25-34 år sto for 25 prosent av tilfellene.[6]

Gonoré

Gonoré er den nest mest utbredte seksuelt overførbare infeksjonen i Europa. I 2014 ble det innrapportert 66 413 tilfeller av gonoré fra 27 EU/EØS-land. Antall rapporterte tilfeller per 100 000 innbyggere i EU/EØS-land har økt fra 8,7 i 2010 til 20,0 tilfeller per 100 000 innbyggere i 2014.

Storbritannia hadde det høyeste innrapporterte antallet tilfeller i 2014 med 59,7 tilfeller per 100 000 innbyggere. I Norge var antallet 13,7 tilfeller per 100 000 innbyggere, en økning fra 8,5 tilfeller i 2010.

[6] http://ecdc.europa.eu/en/healthtopics/chlamydia/Pages/Annual-Epidemiological-Report-2016.aspx


 

Det innrapporteres flere tilfeller av gonoré blant menn enn kvinner. I 2014 ble det innrapportert 35 tilfeller per 100 00 menn og 10 tilfeller per 100 000 kvinner. Det er imidlertid forskjeller i ratene mellom kjønnene i ulike land. Estland har den laveste forskjellen i rate mellom kjønnene med 0,7:1 og Hellas den største med 14:1.[7]

Syfilis

I 2014 ble det rapportert inn 24 541 tilfeller av syfilis fra 29 EU/EØS-land. Fra 2010 til 2014 har antall rapporterte tilfeller av syfilis per 100 000 innbyggere i EU/EØS-land økt fra 4,1 til 5,1. Det er relativt store forskjeller mellom landene. I 2014 hadde Malta høyest andel med 11,5 innrapporterte tilfeller per 100 000 innbyggere, og Italia lavest med 0,2 rapporterte tilfeller.

[7] http://ecdc.europa.eu/en/healthtopics/syphilis/Pages/Annual-Epidemiological-Report.aspx


 

Samlet sett fra EU/EØS-land ble det rapporterte inn over seks ganger flere tilfeller av syfilis blant menn enn blant kvinner. Fordelingen mellom kjønnene varerier imidlertid mye mellom landene. Noen land har en fordelingsrate mellom kjønnene på 2:1, i andre land er raten 10:1.[8]  

30 prosent av innrapporterte tilfeller av syfilis i 2014 var blant personer 45 år og eldre. Alders­gruppen 15-24 år sto for 13 prosent, aldersgruppen 25-34 år for 29 prosent og aldersgruppen 35-44 år for 27 prosent av de innrapporterte tilfellene.

Hiv/aids

I 2015 rapporterte 31 EU/EØS-land inn 29 747 nye tilfeller av hiv. Det tilsvarer 5,8 tilfeller per 100 000 innbyggere.[9] I 2008 var det 6,9 tilfeller per 100 000 innbyggere.

I 2015 ble det innrapportert flest tilfeller av hiv per 100 000 innbyggere i Estland og Latvia med rundt 20 tilfeller. I Estland tilsvarer det en halvering fra 40 tilfeller per 100 000 innbyggere i 2008. I Norge ble det innrapportert 4,3 tilfeller av hiv per 100 000 innbyggere i 2015. Det var en nedgang fra 6,3 i 2008.

I 2015 rapporterte 29 EU/EØS-land inn 3 754 nye tilfeller av aids. Det tilsvarer 0,8 tilfeller per 100 000 innbyggere. Mens Island ikke hadde innrapporterte noen tilfeller av aids per 100 000 innbyggere i 2015 hadde Latvia flest innrapporterte tilfeller med 6,6 per 100 000 innbyggere. Norge hadde 0,4 tilfeller per 100 000 innbyggere både i 2008 og i 2015.

[8] http://ecdc.europa.eu/en/healthtopics/syphilis/Pages/Annual-Epidemiological-Report.aspx

[9] http://ecdc.europa.eu/en/publications/Publications/HIV-AIDS-surveillance-Europe-2015.pdf

 

 

Det er flere nye hiv tilfeller blant menn enn blant kvinner. I 2015 var det 9,1 innrapporterte tilfeller per 100 000 menn og 2,6 per 100 000 kvinner. Kroatia hadde høyest forekomst blant menn med 18,5 per 100 000 innbyggere.

Det er et høyere antall tilfeller blant menn enn kvinner i alle aldersgrupper med unntak blant personer under 15 år, der ratene er like. Nye tilfeller av hiv er høyest i aldersgruppen 25-29 år med 14,8 tilfeller per 100 000 innbyggere.

46 prosent av nye tilfeller av hiv knyttes til heteroseksuell kontakt, 26 prosent til menn som har sex med menn og 13 prosent til narkotikabruk med sprøyte. I 14 prosent var smitteårsaken ukjent. I én prosent av tilfellene ble barn smittet via moren i svangerskapet.

 

Migrasjon av helsepersonell

Internasjonal migrasjon av leger og annet helsepersonell har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Dette skyldes en bekymring for at migrasjonen kan øke underskuddet på helsepersonell i noen land, særlig i utviklingsland som allerede sliter med mangel på denne type personell. Verdens Helseorganisasjon, WHO, har utviklet retningslinjer for å fremme etisk rekruttering av helsepersonell og oppmuntre land til å bli mer selvforsynte i utdannelsen av helsepersonell. I retningslinjene vektlegges også at landene skal respekterer helsepersonellets frihet til å migrere.

WHO har estimert at det på verdensbasis mangler 4,3 millioner helsepersonell for å kunne utøve et minimum av nødvendige helsetjenester.[10] Det er særlig kritisk mangel på helsepersonell i Afrika sør for Sahara. Dette er en region som står for 24 prosent av verdens sykdomsbyrde, men som bare har 3 prosent av verdens helsepersonell.

Andelen sysselsatte leger med utdanning fra andre land

Norge har en høy andel leger som har gjennomført utdanningen i utlandet med 37,3 prosent. Bare Israel og New Zealand har en høyere andel enn Norge, med henholdsvis 58,1 prosent og 42,6 prosent. Andelen i de andre nordiske landene er Sverige med 25,9, Finland med 19,9 og Danmark med 5,3 prosent. Tallene omfatter både egne statsborgere som har gjennomført utdanningen i utlandet og helsepersonell fra andre land.

[10] http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMp1108658

 

Andelen sysselsatte sykepleiere med utdanning fra andre land

Rundt ni prosent av sysselsatte sykepleiere i Norge har tatt utdanningen sin i utlandet. New Zealand ligger høyest blant OECD-landene med en andel på 24,5 prosent. I de andre nordiske landene er det relativt få som tar utdanningen i utlandet. I Sverige er andelen 2,8 i Finland 1,8  og i Danmark 1,2 prosent.


Bruk av antibiotika

Antibiotikaresistente bakterier tar livet av 25 000 mennesker i Europa hvert år. Antibiotika er et fellesnavn for medikamenter som hemmer vekst av eller dreper bakterier. Et overforbruk av antibiotika fører til økt antall infeksjoner med bakterier som er resistente mot antibiotika. Et av de viktigste tiltakene for å sikre tilgang til virksomme antibiotika i fremtiden er å redusere bruken.

Bruk av antibiotika i Europa

Det er store variasjoner mellom landene i bruk av antibiotika. Norge har et lavt forbruk sammenlignet med mange andre europeiske land, med gjennomsnittlig 15,8 døgndoser per 1 000 innbyggere utenfor sykehus i 2015. Hellas har det høyeste forbruket med 36,1 døgndoser og Nederland det lavest med 10,7 døgndoser.


Bruk av antibiotika i Norge

Regjeringen la i 2015 frem en Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens. Noen av målene i strategien er:

  • Reduksjon av det totale forbruket av antibiotika innen 2020.
  • Reduksjon i gjennomsnittlig rekvirering og apotekutlevering av antibiotika på resept.
  • Reduksjon i forbruket av luftveisantibiotika.

For å nå disse målene lanserte Helse- og omsorgsdepartementet i januar 2016 en handlingsplan mot antibiotikaresistens for helsetjenesten. 

Mål om reduksjon av det totale forbruket av antibiotika

I 2012 var forbruket på 20,9 definerte døgndoser per 1 000 innbyggere per døgn, i og utenfor sykehus. Regjeringens målsetning er at dette forbruket skal ned med 30 prosent innen 2020. 

Fra 2004 til 2015 har forbruket av antibiotika økt. De tre siste årene har det imidlertid vært en nedgang. I 2015 var forbruket på 18,8 definerte døgndoser per 1 000 innbyggere per døgn. Det er en nedgang på 10,4 prosent fra 2012.


 

Mål om reduksjon i rekvirering og apotekutlevering av antibiotika på resept

Regjeringen har som mål å redusere gjennomsnittlig rekvirering og apotekutlevering av antibiotika til 250 resepter per 1 000 innbyggere. Dette tilsvarer en reduksjon på 44 prosent, fra 450 resepter per 1 000 innbyggere per år i 2012. 

I 2015 ble det utlevert 415 antibiotikaresepter per 1 000 innbyggere fra norske apotek. Det tilsvarer en nedgang på 12,1 prosent sammenlignet med 2012. 


Mål om reduksjon i forbruket av luftveisantibiotika

Doksysyklin, amoksicillin, fenoksymetylpenicillin og makrolider er antibiotika som i hovedsak brukes ved infeksjoner i luftveiene. Antibiotika brukes ofte unødvendig ved luftveisinfeksjoner. Regjeringen har derfor satt som mål å redusere forbruket av disse legemidlene med 20 prosent målt i definerte døgndoser per 1 000 innbyggere per døgn innen 2020 sammenlignet med 2012. Fra 2012 til 2015 har det vært en nedgang på 18 prosent, fra 9,8 til 8,0 definerte døgndoser per 1 000 innbyggere per døgn.


Indikatorer som måler bruken

På helsenorge.no publiseres det fire nasjonale kvalitetsindikatorer knyttet til bruk av antibiotika. To av indikatorene viser omfanget av antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjoner og en ved urinveisinfeksjoner. Den siste indikatoren gjelder forekomsten av antibiotikabruk i sin helhet og omtales i teksten over.

Bruken av luftveisantibiotika har økt de siste årene. Siden 2012 har bruken av urinveisantibiotika blant kvinner mellom 20 og 79 år har sunket.


Sist faglig oppdatert: 27. februar 2017