NB! Bruk nettleseren Chrome for raskere nedlasting av tabeller og grafer

Det er et mål at informasjon mellom pasient og helsetjeneste og mellom ulike deler av helse- og omsorgstjenesten i størst mulig grad skal kunne foregå elektronisk. Den elektroniske samhandlingen er økende. Stadig flere aktører er tilkoblet Norsk helsenett, og meldingsutvekslingen mellom tjenesteyterne er økende.

Her er noen nøkkeltall for bruk av elektroniske løsninger i helse- og omsorgstjenesten.

Helsenorge.no

Helsenorge.no ble åpnet i juni 2011 og er en nasjonal helseportal. På nettsiden kan innbyggerne finne informasjon om sykdommer, behandling, helseråd og rettigheter. I tillegg er flere elektroniske selvbetjeningstjenester tilgjengelig på helsenorge.no. Tjenestene har bidratt til å gjøre kontakten med helsevesenet enklere for innbyggerne. Stadig flere bruker tjenestene på helsenorge.no og portalen blir kontinuerlig utviklet med nye tjenester. 

Antall besøk på helsenorge.no

Et «besøk» starter når brukeren åpner en side på helsenorge.no, og besøket avsluttes når brukeren har vært inaktiv i 30 minutter. I 2016 hadde helsenorge.no i overkant av 12,7 millioner besøk. Det er en økning på 51 prosent sammenlignet med 2015.

56 prosent av besøkene på helsenorge.no i 2016 var ved bruk av mobil eller nettbrett.


Bruk av innloggede tjenester

Innlogging på helsenorge.no fra ID-porten ble etablert med tjenesten Mine egenandeler i 2012. Siden da har flere tjenester blitt lagt til. Fra 17. november 2015 ble det mulig å logge inn med Bank ID på mobil.

Eksempler på elektroniske selvbetjeningstjenester som er tilgjengelig på helsenorge.no:

        • bytte fastlege
        • resepter
        • personlig helsearkiv
        • timeavtaler
        • henvisninger
        • frikort og egenandeler
        • pasientjournal
        • kjernejournal
        • pasientreiser
        • helsekontakter

Mine egenandeler

Tjenesten Mine egenandeler gir pasientene oversikt over betalte egenandeler, om de har nådd egenandelstaket og om de vil få frikort resten av kalenderåret.

Tjenesten Mine egenandeler hadde i overkant av 3,26 millioner innlogginger i 2016. Det er en økning på 154 prosent sammenlignet med 2015.

Økningen henger trolig sammen med at Helse Nord fikk tjenesten Innsyn pasientjournal i desember 2015, og at Helse Vest fikk samme tjeneste i mai 2016. I tillegg fikk innbyggere i flere regioner kjernejournal i løpet av 2016 og tjenesten for å bytte fastlege ble flyttet til helsenorge.no i juni 2016.


Mine vaksiner

Tjenesten Mine vaksiner lar innbyggere se vaksinasjonsstatus for seg selv og sine barn under 16 år. Man kan også skrive ut et vaksinasjonskort på norsk og engelsk.

Mine vaksiner hadde i overkant av 134 000 innlogginger i 2016. Det er en økning på 24 prosent fra i 2015.


Mine resepter

Mineresepter.no er en nettjeneste som gir innbyggere oversikt over sine aktive resepter, legemidler de har fått utlevert hos apotek og antall utleveringer som er gjort. Tjenesten er foreløpig eget nettsted (mineresepter.no), men vil bli integrert i helsenorge.no i løpet av 2017.

Mineresepter.no hadde i overkant av 2,65 millioner innlogginger i 2016. Det er en økning på 32 prosent sammenlignet med 2015.



E-resept

E-resept er et viktig bidrag til modernisering av legemiddelforvaltningen og til bedre samhandling i helsetjenesten. E-resepter gir tryggere legemiddelbruk fordi omfanget av feil ved rekvirering og utlevering reduseres.

Ved bruk av e-resept sender legen (rekvirenten) resepten elektronisk til en sentral database. På apoteket eller hos bandasjisten blir resepten lastet ned og ekspedert. Økonomisk oppgjør mellom apotek/bandasjist og HELFO håndteres elektronisk. Det gir økt effektivitet og bedre kontroll med statens utgifter til legemidler.

E-resept ble innført hos fastleger, avtalespesialister, apotek og bandasjister i løpet av 2012-2013. Ved utgangen av 2016 benyttet alle helseforetakene e-resept, hvorav fire fremdeles var i en innføringsperiode. Det arbeides med å tilrettelegge for innføring av e-resept til andre rekvirentgrupper, for eksempel tannleger og kommunale helse- og omsorgsenheter.

Fra 1. januar 2016 ble det tillatt å sende reseptpliktige legemidler fra apotek til kunder i hele landet. Innbyggere kan per desember 2016 kjøpe reseptbelagte legemidler fra tre norske, godkjente nettapotek.

Rekvireringer og utleveringer

Antall rekvirerte og utleverte e-resepter øker fordi flere legekontor, sykehus og helseforetak tar i bruk løsningen. Det kan være flere utleveringer tilknyttet én e-resept.

I desember 2016 ble det rekvirert over 2,1 millioner e-resepter. Samtidig ble det utlevert over 4,1 millioner e-resepter. 



Det har vært en økning i bruken av e-resept siden den gradvis ble innført fra 2012. I 3. tertial 2016 var over 86 prosent av alle utleverte pakninger solgt på e-resept.



Per desember 2016 utgjorde e-resepter fra spesialisthelsetjenesten 9,7 prosent av totalantallet e-resepter. Rekvirerte resepter fra spesialisthelsetjenesten utgjorde antatt ca. 20 prosent av det totale antall resepter.


Unike rekvirentvirksomheter som bruker e-resept

Et mål på bruk av e-resept er antall unike rekvirentvirksomheter som har rekvirert e-resept i løpet av de siste 100 dager.

I løpet av 2016 hadde 70 nye rekvirentvirksomheter tatt i bruk e-resept. Flere av disse rekvirentvirksomhetene tilsvarer et sykehus eller et helseforetak.


Mine resepter

Med tjenesten Mine resepter på helsenorge.no får innbyggere oversikt over egne e-resepter. Bruk av tjenesten måles på antall innlogginger gjennom ID-porten.

Bruken av tjenesten steg betraktelig etter at BankID ble godkjent som elektronisk ID for tjenesten (november 2012) og etter at den nasjonale innføringen av e-resept for fastleger, apotek, og bandasjister ble sluttført i februar 2013. Siden da har bruk av tjenesten økt ytterligere. I desember 2016 var antallet innlogginger i Mine resepter på over 225 000.



Kjernejournal

Kjernejournal er en elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger og gjør dem tilgjengelig både for innbyggere og helsepersonell. Dette er opplysninger som det er viktig at helsepersonell kjenner til ved behandling av en pasient, for eksempel om alvorlige allergier, spesielle tilstander og bruk av legemidler. Kjernejournal gir tryggere helsehjelp og utgjør et supplement til de vanlige pasientjournalene hos fastlege, legevakt og sykehus. Innbyggere kan selv legge inn informasjon i sin kjernejournal.

Innføringstakt

Direktoratet samarbeider med de regionale helseforetakene om innføringsplaner for kjernejournal. Løsningen innføres samtidig til innbyggere, sykehus, legevakter og legesentre.

Utprøving av kjernejournal startet høsten 2013 i Trondheim og deretter i Stavanger våren 2014. Helse Vest innførte kjernejournal i hele sin region våren 2015, Helse Midt høsten 2015 og Helse Nord i 2016. Helse Sør-Øst begynte høsten 2015 og vil ferdigstille innføringen i 2017.



Andel helsevirksomheter som har tatt i bruk kjernejournal

Innføring av nasjonale e-helseløsninger tar tid da det er mange virksomheter involvert. Det er mange beslutningstakere som skal sikre innføring i egne virksomheter. I tillegg krever nye løsninger en viss teknisk tilrettelegging. Variasjonen i virksomhetenes teknologiske plattformer i sektoren er stor, med til dels utdatert teknologi og/eller mangelfull driftskompetanse.

Per 31. desember 2016 har 53 prosent av landets fastlegekontorer og 73 prosent av landets legevakter[1] tatt i bruk kjernejournal.

[1] Dette er legevakter av en viss størrelse og omfatter ikke legekontorer med legevaktfunksjon. 


Bruk av kjernejournal blant helsepersonell

Pr. 1. desember 2016 hadde 5 758 helsepersonell tatt i bruk kjernejournal. Hver uke i 2016 ble det i gjennomsnittlig gjort ca. 5 000 oppslag i kjernejournal. Bruken av kjernejournal varierer mye i de ulike helsevirksomhetene. 

Et snitt over de siste 14 dagene i november 2016 viste at:

  • 13 av 16 (81 prosent) helseforetak brukte kjernejournal daglig.
  • 22 av 62 (35 prosent) legevakter brukte kjernejournal ukentlig.
  • 218 av 1 040 (21 prosent) legekontorer brukte kjernejournal ukentlig.

Registrering av kritisk informasjon i kjernejournal

Med kjernejournal blir en ny standard for kritisk informasjon testet ut. Kritisk informasjon er et system med varsling av opplysninger som kan få avgjørende betydning for valg av helsehjelp.[1] Alle leger har mulighet til å registrere kritisk informasjon for sine pasienter. Per 1. desember 2016 var det totalt 11 242 registreringer, og ukentlig ble det registret i gjennomsnitt i underkant av 300. I desember 2014 var det registrert 1 581 og i desember 2015 var antall registreringer 4 041.

Det antas at ca. 2-3 prosent av landets innbyggere har kritisk informasjon som bør registreres. Antall registreringer vil øke drastisk når de elektroniske pasientjournalene etablerer en integrasjon med kritisk informasjon i kjernejournal.

Per. 1. desember 2016 utgjorde legemiddelreaksjoner den hyppigste kategorien i kritisk informasjon, med 53 prosent av de totale registreringene. 18 prosent av registreringene var medisinsk tilstand og 12 prosent var implantater. De resterende registreringene var i hovedsak om behandling, allergi, intubasjonsproblematikk, problemer ved anestesi og smitte.

[1] Kritisk informasjon deles i 5 kategorier: Overfølsomhetsreaksjoner, komplikasjoner ved anestesi (bedøvelse), kritiske medisinske tilstander, pågående behandling/ implantat, smittefarlig tilstand (som kan påvirke behandlingsvalg).


Innbyggeres oppslag i kjernejournal

På helsenorge.no kan innbyggerne logge seg inn for å se innholdet, samt registrere utvalgte opplysninger i sin kjernejournal. Per 1. desember 2016 hadde over 540 000 innbyggere sett på sin kjernejournal. Av disse slo 96 prosent opp på sine legemidler/resepter, 54 prosent på kritisk informasjon og 43 prosent på loggen over hvilke helsepersonell som har vært inne på deres kjernejournal. Ukentlig slo ca. 35 000 innbyggere opp sine legemidler/resepter.

Innbyggeres egne registreringer i kjernejournal

Opplysninger som kan registreres av innbyggeren selv er kontaktpersoner, kommunikasjonsbehov og sykdomshistorie. Hver innbygger kan legge inn flere opplysninger. Per 1. desember 2016 hadde totalt 92 660 innbyggere lagt inn informasjon i egen kjernejournal.

Kontaktpersoner er den opplysningen som oftest registreres.



Innen egenregistrerte sykdommer utgjør allergier den største delkategorien med 31 prosent av registeringer, etterfulgt av delkategorien operert i mage/buk med 13 prosent, deretter astma og høyt blodtrykk med 11 prosent av registeringene hver.


Innbyggeres bruk av personverninnstillinger i kjernejournal

Personvern og informasjonssikkerhet er bygget inn i løsningen. Innbyggerne kan velge å reservere seg mot kjernejournal, legge inn sperringer og sette opp varslingsprofil.

Kun 3 955 innbyggere hadde per desember 2016 aktivt reservert seg fra kjernejournal, en endring fra 2 121 i desember 2015. En reservasjon innebærer at all informasjon i kjernejournalen slettes. Da vil helsepersonell ikke finne noen kjernejournal for denne innbyggeren, og ingen nye opplysninger blir registrert.

Per desember 2016 var det 4 731 innbyggere som hadde lagt inn sperring på noe av informasjonen eller mot innsyn fra utvalgte helsepersonell. Det var 22 817 som hadde tatt et aktivt valg til egen varslingsprofil, det vil si å definere om man ønsker å få tilsendt e-post når helsepersonell bruker ens kjernejournal. 


Elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren

Meldingsutveksling er en elektronisk kommunikasjonsform mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren. Kommunikasjon mellom omsorgstjenesten i kommunen, fastleger og helseforetak (HF) skjer gjennom standardiserte meldinger via Helsenettet. Meldingsutveksling er et viktig virkemiddel for å realisere mål om helhet og samhandling i helse- og omsorgstjenesten.

Tilnærmet alle aktørene i helse- og omsorgstjenesten er nå tilkoblet Helsenettet. På mange områder har elektroniske meldinger erstattet papirforsendelser, eksempelvis er elektroniske henvisninger, epikriser, laboratoriesvar og automatisk frikort nå bredt tatt i bruk.

Elektroniske omsorgsmeldinger

Elektroniske omsorgsmeldinger dekker ulike informasjonsutvekslingsbehov som f. eks: 

Orientering om tjenestetilbud i kommunen:

  • Sendes fra omsorgstjenesten i kommunen til fastlegen når vedtak om kommunale omsorgstjenester er fattet.

Legemiddelopplysninger:

  • Benyttes i forbindelse med den løpende kontakt mellom omsorgstjenesten i kommunen og fastlegen om innlagt pasient. Sendes fra spesialisthelsetjenesten til kommunen når pasienten opplyser at de har hjemmetjenester eller sykehjemstjenester. 

Innleggelsesrapport:

  • Sendes fra kommunen til spesialisthelsetjenesten når pasient innlegges på sykehus.

Melding om utskrivningsklar pasient:

  • Sendes fra spesialisthelsetjenesten til kommunen (varsel om utskrivning) for pasienter som skal ha omsorgstjenester etter utskrivning fra sykehus.

Utskrivningsrapport:

  • Sendes fra spesialisthelsetjenesten til kommunen samme dag som pasient skrives ut.

Utbredelse av omsorgsmeldinger

I program for Meldingsutbredelse (2012-2014) ble kommunene satt i stand til å utveksle omsorgsmeldinger. Tidlig i 2015 var alle kommuner med unntak av én i stand til å utveksle omsorgsmeldinger. I 2016 var det bare et fåtall kommuner som ikke hadde utvekslet omsorgsmeldinger.[3] Omtrent alle kommuner mottok omsorgsmeldinger fra helseforetak og private sykehus i 2016. I 2016 var det 33 helseforetak eller private sykehus som utvekslet omsorgsmeldinger.

[3] Det er 8 kommuner som ikke har sendt meldinger til HF og 29 kommuner som ikke har sendt meldinger til fastleger. 3 kommuner har ikke mottatt meldinger fra HF, og 19 kommuner har ikke mottatt fra fastleger. Dette kan skyldes at det ikke har vært aktuelt å sende meldinger.



Antall omsorgsmeldinger økte i hele perioden fra 2010-2016. Flest meldinger ble sendt fra helseforetak og private sykehus til kommuner. I 2016 var antallet i underkant av 1 294 000. Det ble sendt om lag samme antall meldinger fra kommuner til fastleger (928 000) som fra fastleger til kommuner (917 000) i 2016.

Fra 2014 til 2016 har det vært en økning på 60 prosent i antall omsorgsmeldinger mellom kommuner og helseforetak og private sykehus. I samme periode har det mellom kommuner og fastleger også vært en økning, på henholdsvis 65 prosent fra kommuner og 93 prosent fra fastleger.



Melding om innlagt pasient

Ved innleggelse av en pasient på sykehus skal det etter samtykke sendes elektronisk melding om innleggelsen til omsorgstjenesten i kommunen. Dette gjelder for pasienter som allerede har et tilbud fra omsorgstjenesten eller for pasienter som med stor sannsynlighet vil få behov for slike tjenester. Hvis pasienten allerede har tilbud om omsorgstjenester skal kommunen respondere med å sende en elektronisk innleggelsesrapport.

Meldinger om innlagt pasient og innleggelsesrapporter har økt betydelig fra 2010 til 2016. Den største økningen kom fra 2013 til 2014. I 2016 sendte rundt 96 prosent av kommunene innleggelsesrapporter til helseforetak og private sykehus. 99 prosent av kommunene mottok melding om innlagt pasient fra helseforetak og private sykehus. Andelen har sunket litt fra i 2015.


Omsorgsmeldinger mellom helseforetak og kommuner

I 2016 utvekslet alle helseforetakene omsorgsmeldinger med kommunene. Helseforetakene har hatt støtte for dette siden 2014, og etter dette har flere private sykehus også tatt i bruk omsorgsmeldingene. I perioden 2014 til 2016 har det vært en økning fra 25 til 33 helseforetak og private sykehus som har utvekslet meldinger.






Sist faglig oppdatert: 23. februar 2017