NB! Bruk nettleseren Chrome for raskere nedlasting av tabeller og grafer

Overordnede mål for folkehelsearbeidet i Norge er flere leveår med god helse for den enkelte, samt å redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen. Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse. Dette gjøres gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og styrke faktorer som fremmer god helse. 

Folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar 2012 regulerer langsiktig og systematisk folkehelsearbeid på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

Her er noen nøkkeltall som viser en del av utfordringsbildet og utviklingen innenfor folkehelseområdet.

Kosthold

Et usunt kosthold er en av de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død. På verdensbasis skyldes rundt 68 prosent av dødsårsakene de ikke smittsomme sykdommene  hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft. Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt som mål at for tidlig død av de ikke smittsomme sykdommene skal reduseres med 25 prosent innen 2025. Dette er, i de nye globale bærekraftsmålene, videreført til en tredjedels reduksjon av for tidlig død forårsaket av ikke smittsomme sykdommer innen 2030. 

Helsedirektoratets kostråd legger hovedvekt på helheten i kostholdet og balanse mellom inntak og forbruk av energi. Målsettingen er et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. Det er ønskelig å begrense mengden konsum av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Et kosthold i tråd med kostrådene vil redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, enkelte kreftsykdommer, overvekt, fedme og type 2-diabetes i befolkningen.

Til tross for flere positive utviklingstrekk i matvareforbruket de siste årene, har kostholdet i Norge fortsatt klare ernæringsmessige svakheter som øker risikoen for utvikling av ikke smittsomme sykdommer.

Engrosforbruk av matvarer

Statistikk for engrosforbruk av matvarer gir oversikt over import, eksport, produksjon og omsetning av matvarer. Det gir informasjon om tilgang og forbruk på engrosnivå av matvarer. Basert på denne statistikken har forbruket av grønnsaker per innbygger økt med rundt 20 prosent, og forbruket av frukt og bær økt med nesten 10 prosent de siste 10 årene. Forbruket av frukt, grønt og bær bør økes ytterligere. Fra 2014 til 2015 har det vært en liten økning i forbruket av grønnsaker og en liten reduksjon i forbruket av frukt og bær.

Engrosforbruket av sukker har minsket fra 43 til 27 kilo per innbygger i perioden 2000-2015. Det anbefales at tilsatt sukker utgjør høyst 10 prosent av energiinnholdet i kosten. Kostens innhold av tilsatt sukker er i perioden 2000-2015 redusert fra 17 til 13 prosent av energiinnholdet, men ligger fortsatt høyere enn anbefalt nivå. Brus, sukker og søtsaker er de største sukkerkildene i kostholdet. 

 

 

Forbruket av kjøtt har økt med ca. syv prosent fra 2005 til 2015, fra 71 kg til 76 kg per innbygger per år. Helsedirektoratet anbefaler at man spiser fisk til middag to til tre ganger i uken. Anbefalingen tilsvarer 300-450 gram ren fisk i uken, hvor minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. Forbruket av fisk er vesentlig lavere enn kjøttforbruket. Regnet som hel urenset fisk har forbruket holdt seg rundt 50 kg per innbygger per år de siste ti årene.

Forbruk av salt

Et høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. WHO har satt som mål at saltinntaket bør reduseres med 30 prosent innen 2025. 

Norske helsemyndigheter anbefaler, i tråd med WHO, at saltinntaket i befolkningen begrenses til fem gram per dag eller lavere på sikt. Det gjennomsnittlige saltinntaket i Norge er anslått til omtrent 10 gram per dag. En rekke beregninger har vist at en gradvis reduksjon i saltinntaket på 10-30 prosent kan gi betydelige helsegevinster og reduksjoner i helseutgiftene.[1] Omtrent tre fjerdedeler av saltinntaket kommer fra industribearbeidet mat.

Kjøttprodukter, brød, varegruppen sauser, pulver og krydder, samt ost, spisefett og fiskeprodukter er de matvaregruppene som er de største kildene til salt i kostholdet ifølge Statistisk sentralbyrås  forbruksundersøkelse i privathusholdninger i 2012. Det samme fremkommer i kostholdsundersøkelsen Norkost 2010-11 blant voksne.[2] Det er vanskelig å få et presist mål på saltinntaket. Saltinnholdet varierer mye mellom ulike varemerker og salt som tilsettes i matlaging eller ved bordet er ikke registrert (husholdningssalt).

[1] https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/tiltaksplan-salt-201418-reduksjon-av-saltinntaket-i-befolkningen

[2] Norkost 3. IS-2000. Helsedirektoratet.

 

Tiltak for redusert bruk av salt

I 2015 ble det  etablert et saltpartnerskap mellom matvarebransje, serveringsbransje, FOU-miljøer, bransje- og interesseorganisasjoner og helsemyndigheter. Saltpartnerskapet har som mål å stimulere til redusert innhold av salt i matvarer og servert mat, samt økt bevissthet om salt og helse i befolkningen. [3] I følge tiltaksplan for reduksjon av salt i befolkningen skal saltinntaket i Norge reduseres med 15 prosent innen 2018.[4] Dette tilsvarer en reduksjon på 1,5 gram salt per person per dag. I saltpartnerskapet er det satt saltmål for ca. 100 matvaregrupper. For brødvarer er saltinnholdet langt på vei allerede redusert i tråd med saltmålene. Per 2016 har 62 aktører fra myndigheter, dagligvarehandel, leverandører, produsenter, serveringsbransje og organisasjoner undertegnet avtale om reduksjon av salt i matvarer og kommunikasjonsaktiviteter som skal bidra til økt bevissthet om salt i befolkningen.

[3] https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/salt-og-saltpartnerskapet

[4] Tiltaksplan salt 2014-18. IS-2193. Helsedirektoratet.

 

Ungdoms helse og rusvaner

For å iverksette forebyggende tiltak for barn og unges helse, er det viktig å følge med på ulike sider ved deres liv. I ungdataundersøkelsene, som er en spørreundersøkelse blant elever på ungdomsskole og videregående opplæring, blir ungdommen spurt om forhold som gjelder deres liv og livssituasjon. Hovedtrekkene i undersøkelsene viser at de fleste norske ungdommer har det bra, de trives på skolen, de har god kontakt med sine foreldre og de er optimistiske med tanke på fremtiden.

Under presenteres noen av resultatene fra spørsmål om hvordan ungdom vurderer sin egen helse, om psykiske helseplager og om bruk av rusmidler. De siste resultatene fra undersøkelsen baseres på svar gitt i perioden 2014-2016.[5] Datagrunnlaget fra tidligere års undersøkelser gir kun grunnlag for å si noe om utviklingen over tid på ungdomstrinnet.

Ungdoms vurdering av egen helse

Andelen som oppgir at de er «svært fornøyd» eller «litt fornøyd», er definert som fornøyd med egen helse. Majoriteten av norsk ungdom oppgir å være fornøyd med egen helse, men det er forskjeller mellom kjønnene og mellom alderstrinnene. Andelen som oppgir å være fornøyd med egen helse er høyere blant gutter enn jenter. Dette gjelder på alle trinn.

Andelen som er fornøyd med egen helse synker gjennom ungdomsskoletiden og flater ut i overgangen til videregående. Rundt 10 prosent av ungdom er «litt misfornøyd» med egen helse, mens 7 prosent er «svært misfornøyd».

[5] De nasjonale tallene er en oppsummering av ungdataundersøkelser gjennomført i 2014, 2015 og 2016. Til sammen har nesten 190 000 ungdommer i alderen 13 til 19 år deltatt.


 

Ungdomsskoleelevenes vurdering av egen helse har endret seg lite over tid. Det har vært en svak tendens til at noen færre jenter oppgir at de er fornøyd med egen helse (trendtallene er kun for ungdomstrinnet).

Psykiske plager blant ungdom

I undersøkelsen blir elevene spurt om de i løpet av den siste uka har vært plaget av utvalgte psykiske helseplager. Andelen av elever som oppgir slike plager er høyest i videregående skole.

Det er stort sett de samme områdene som skårer høyest både blant de unge, både på ungdomsskolen og på videregående skole. Andelen som oppgir at de er plaget er imidlertid høyere blant de unge på videregående enn de på ungdomsskole. Det gjelder på alle områdene. Det er områdene «bekymret deg for mye om ting» og «føler at alt er et slit» som skårer høyest både blant de unge på ungdomsskolen og på videregående skole.



Gutter rapporterer færre plager enn jenter. Det er omtrent tre ganger så mange jenter som svarer at de er «ganske mye» eller «veldig mye» plaget av symptomene det spørres om. 

Samlet sett er det liten endring i de selvrapporterte psykiske helseplager over tid for ungdomsskoleelevene. Det er imidlertid en tendens til økte problemer for jenter og en svak nedgang for gutter.

Ungdoms bruk av helsetjenester

Flere jenter enn gutter i ungdomsskole og videregående skole oppgir at de har benyttet seg av en helsetjeneste det siste året. Dette kan ses i sammenheng med at flere gutter enn jenter opplever sin egen helse som god. Forskjellen mellom gutter og jenter er størst når det gjelder bruk av helsesøster. 41 prosent av jentene oppgir å ha brukt helsesøster, mens andelen blant gutter er 25 prosent. Det er også flere jenter som oppgir bruk av helsestasjon, 17 prosent av jentene og 7 prosent av guttene. Psykologtjeneste ble benyttet av 13 prosent av jentene og 6 prosent blant guttene. Vanlig lege var den mest brukte helsetjenesten, oppgitt brukt av 66 prosent av jentene og 56 prosent av guttene. Andel jenter og gutter som benyttet legevakten var omtrent på samme nivå. 


Ungdoms bruk av rusmidler

På 8. trinn oppga tre prosent av jentene og fire prosent av guttene at de hadde vært tydelig beruset i løpet av det siste året. Blant avgangselevene i videregående var andelen 78 prosent blant guttene og 75 prosent blant jentene. Andelen elever som oppga å ha vært tydelig beruset øker gjennom tenårene. Forskjellen mellom kjønnene var størst første året i videregående skole.

Siden gjennomføring av ungdataundersøkelsen startet i 2010 har det vært en liten nedgang i alkoholbruk blant ungdomsskoleelevene. Dette gjelder både omfang av beruselse og hvor mange som drikker alkohol én eller flere ganger i måneden. 


Ungdoms bruk av hasj og marihuana

Andelen elever som oppga at de hadde forsøkt hasj eller marihuana i løpet av det siste året, var mellom 1 og 3 prosent på 8. og 9. trinn. Det er flere gutter enn jenter som har prøvd hasj og/eller marihuana. På 10. trinn oppga seks prosent av guttene og tre prosent av jentene at de hadde brukt hasj eller marihuana. Andelen økte på videregående, og utgjorde henholdsvis 22 prosent av guttene og 14 prosent av jentene siste året på videregående. Omfanget av hasjrøyking blant ungdomsskoleelever har gått svakt ned siden 2010. 



Seksuell helse

I desember 2016 lanserte Helse- og omsorgsdepartementet «Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022)». Strategien tar utgangspunkt i at god seksuell helse bidrar til god livskvalitet og god helse for den enkelte. Tiltakene som skisseres i strategien skal blant annet bidra til å styrke den positive utviklingen i abortratene og motvirke den negative trenden knyttet til seksuelt overførbare infeksjoner.

Målene i strategien skal nås ved å fremme selvstyring og kompetanse til å ivareta egen seksuell helse og egne seksuelle rettigheter (seksuell autonomi) og mestring. I tillegg skal tiltakene fremme økt kondombruk, lett tilgjengelig prevensjon, økt testfrekvens blant grupper med høy risiko, tidlig diagnose av seksuelt overførbare infeksjoner, effektiv smitteoppsporing og god etterlevelse av behandling. Utviklingen innen prevensjonsbruk og abortforekomst er, sammen med forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner, viktige nøkkeltall i strategiperioden.

Prevensjonsbruk blant kvinner

Andelen kvinner som bruker hormonell prevensjon i Norge har vært relativt stabil i perioden 2005-2015. Aldersgruppen 20-24 år har høyest andel bruk av hormonell prevensjon, med 635 brukere per 1 000 kvinner i 2015.

Bruk av p-piller økte kraftig blant kvinner i alderen 15 til 29 år fra 2005 til 2007. Deretter har andelen brukere av p-piller vært relativt stabil i aldersgruppene 20-24 år og 25-29 år. Fra 2007 til 2015 har det vært en synkende bruk av p-piller blant kvinner i aldersgruppen 15-19 år. 


 

Det anbefales økt anvendelse av langtidsvirkende prevensjonsmetoder som p-stav, hormonspiral og kobberspiral. Disse gir færre brukerfeil og høyere sikkerhet mot uønsket graviditet.[6] Blant kvinner i alderen 15-29 år har bruken av p-stav økt markant fra 2010 til 2015. Fra 2013 til 2015 har det også vært en økning i bruken av hormonspiral i denne aldersgruppen.

[6]  https://helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/statistikk-om-seksuell-helse-i-norge

 

 

Salget av nødprevensjon har gått ned med ni prosent fra 2013 til 2015. Salg av nødprevensjon utenom apotek har vært tillatt siden januar 2009 og utgjør ca. seks prosent av det totale salget.[7]

Abort

I 2015 ble det utført 14 001 svangerskapsavbrudd. Abortforekomsten er høyest blant kvinner i aldersgruppene 20-24 år og 25-34 år. I 2015 var forekomsten 21,1 per 1 000 gravide kvinner i aldersgruppen 20-24 år og 18,1 i aldersgruppen 25-34 år.

Siden 2008 har nedgangen i abortforekomsten vært mest markant i aldersgruppene 15-19 år og 20-24 år. I 2015 var andelen aborter per 1 000 gravide kvinner i aldersgruppen 15-19 år 8,2. I 2008 var den 17,8.

Det er store fylkesvise variasjoner i andel aborter. For alle aldersgrupper samlet har Vest-Agder færrest svangerskapsavbrudd med 8,6 per 1 000 kvinner i alderen 15-49 år, mens Oslo og Finnmark har flest med henholdsvis 16 og 15,5 per 1 000 kvinner.

[7] Grossistbasert legemiddelstatistikk, Folkehelseinstituttet.

 

 

I Norge er det en relativt høy andel av kvinner som tar flere aborter. En studie, basert på data fra perioden 2007-2011, viste at 36,7 prosent av kvinnene som tok abort hadde tatt en eller flere aborter tidligere.[8] Undersøkelser tyder på at kvinner i sårbare livssituasjoner har høyere abortrisiko enn kvinnepopulasjonen for øvrig. Flyktninger og arbeidsinnvandrere tar hyppigere abort enn norske kvinner.[9] I tillegg er det studier som tyder på at kvinner med tidligere psykisk sykdom har økt risiko for å ta abort.[10]


[8] Justad-Berg RT, Eskild A, Strøm-Roum EM. Characteristics of women with repeat termination of pregnancy: a study of all requests for pregnancy termination in Norway in 2007-2011. (http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/aogs.12714/full)

[9] Vangen S, Eskild A, Forsen L (2008). Termination of prengnacy according to immigration status: a population-based registry linkage study. BJOG Sep;115(10):1309-15.

[10] Pedersen W (2008). Nødprevensjon eller abort? En longitudinell studie av unge kvinner. Tidsskrift for Den Norske lægeforeningen, 127 (24):3206-3208.

Seksuelt overførbare infeksjoner

De vanligste seksuelt overførbare infeksjonene i Norge er HPV (humant papilloma virusinfeksjon), klamydiainfeksjoner og genital herpes. Hivinfeksjon, gonoré, syfilis og genital klamydiainfeksjon overvåkes gjennom meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS). De siste 10-15 årene er trenden at forekomst av seksuelt overførbare sykdommer er økende.

For enkelte av de seksuelt overførbare infeksjonene er det et økende problem med utvikling av resistens mot legemidlene som brukes til behandling. Økt kondombruk, jevnlig testing, tidlig diagnose, effektiv smitteoppsporing og god behandlingsetterlevelse er viktige forebyggende tiltak for å bremse resistensutviklingen.

Klamydia

I 2015 ble det diagnostisert 25 188 tilfeller av klamydia. I 2005 var antallet 18 701. Antallet tilfeller av klamydia er høyest i aldersgruppen 20-24 år, og har stort sett økt i hele perioden fra 2005 til 2015. I samme periode har antallet tilfeller av klamydia vært relativt stabil i aldersgruppene over 30 år. I aldersgruppen 15-19 år var det en økning i antallet tilfeller av chlamydia i perioden 2005 til 2008. Fra 2008 til 2012 gikk antallet ned i denne aldersgruppen, og fra 2012-2015 har antallet vært relativt stabilt.

Det er betydelig kjønnsforskjeller i antall som testes for klamydia. Det er også forskjeller mellom kjønnene i andel av prøvene som er positive. I 2015 var det over dobbelt så mange kvinner som tester seg for klamydia enn menn. Andelen positive prøver var på 6,7 prosent blant kvinner og 10 prosent blant menn i 2015.


Hiv, gonoré og syfilis

I 2016 ble det diagnostisert 200 nye hivsmittede i Norge, det laveste registrerte antallet på 10 år. Antallet nye hivsmittede i perioden 2005-2016 har ligget på mellom 200-300 årlig.  

De siste fem årene har det vært en betydelig økning av gonoré-tilfeller. Forekomsten av syfilis er også økende. Både gonoré og syfilis øker særlig blant menn som har sex med menn, men det registreres også en økning blant heteroseksuelle. I 2016 ble det diagnostisert 908 tilfeller av gonoré og 163 tilfeller av syfilis. I 2005 var antallene henholdsvis 278 og 24.

Verdens helseorganisasjon har beregnet at det globalt er 78 millioner nye tilfeller av gonoré årlig i aldersgruppen 15-49 år .[11] I følge Folkehelseinstituttet kan det forventes at økningen i gonoré-tilfeller fortsetter.

[11] https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/gonore---veileder-for-helsepersonel/



Alkoholkonsum

Norge har sluttet seg til NCD-målet til Verdens helseorganisasjon (WHO) om minst 10 prosent reduksjon av skadelig bruk av alkohol innen 2025. Alkohol er en vesentlig risikofaktor for en rekke sykdommer og lidelser både i Norge og globalt, og kan føre til store kostnader for den enkelte, og for samfunnet.

Alkohol er blant annet en medvirkende faktor til minst 200 ulike sykdommer og skader, der både mengde og hyppighet er av betydning.[12] Et langvarig og høyt alkoholforbruk øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, i tillegg til andre sykdommer som leversvikt, betennelse i bukspyttkjertelen og lungesykdommer. Et langvarig og høyt alkoholforbruk øker også risikoen for avhengighet og psykiske lidelser. Det er også holdepunkter for at alkoholbruk allerede ved moderat forbruk, øker risikoen for atrieflimmer. I tillegg kommer alkoholrelatert vold og ulykker. Nyere forskning viser at selv små mengder alkohol per dag medfører økt risiko for å utvikle brystkreft.[13]

[12]  WHO 2014: Global status report on alcohol and health 2014: http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/112736/1/9789240692763_eng.pdf

[13]  Rem&et.al: Alcohol Use and Breast Cancer: A Critical Review. Shield KD, Soerjomataram I, Rehm J https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27130687

Omsetning

Totalomsetningen av alkohol per innbygger over 15 år var relativt stabil fra midten av 1980-tallet til midten av 1990-tallet. Deretter var det en kraftig økning fram til 2008, hvor det ble registrert en omsetning på 6,75 liter ren alkohol per innbygger over 15 år. Dette kan langt på vei tilskrives økningen i omsetningen av vin. Omsetningen er gradvis redusert til 6,0 liter i 2015. Dette skyldes en svak nedgang i omsetning av øl og brennevin, mens vinsalget har holdt seg stabilt.



Selvoppgitt bruk

Årlig gjennomfører Folkehelseinstituttet (tidligere ved SIRUS) en spørreundersøkelse for å få kunnskap om nordmenns bruk av rusmidler, blant annet med spørsmål om hyppighet og mengde alkohol. Andelen som oppga at de ikke hadde drukket i løpet av de siste 12 månedene, økte fra 12 prosent i 2012 til 18 prosent i 2016. Andelen som oppga å ha drukket «sjeldnere enn hver måned» i løpet av siste 12 måneder har jevnt over vært omkring 25 prosent.

Aldersgruppen 45 år og over oppgir å ha et hyppigere alkoholforbruk enn de yngre. Hyppigheten har likevel avtatt noe i perioden 2012 til 2016, unntatt for aldersgruppen 34-44 år og 65-79 år.



Beruselsesfrekvens er kartlagt gjennom spørsmålet: «I løpet av de siste 12 månedene, hvor ofte har du drukket så mye alkohol at du har følt deg tydelig beruset?» På dette spørsmålet oppga 47 prosent å ha vært tydelig beruset minst én gang siste 12 måneder. I 2016 oppga 14 prosent av mennene at de har vært tydelig beruset én dag i måneden eller oftere, mens det samme gjelder 5 prosent av kvinnene.  63 prosent av kvinnene oppga at de aldri hadde vært beruset siste 12 måneder, mens dette gjaldt 44 prosent av mennene. 


 

Beruselse er vanligst i de yngste aldersgruppene. I 2016 oppga 26 prosent i alderen 16-24 år å ha vært tydelig beruset én dag i måneden eller oftere «i løpet av siste 12 måneder». Andelen synker med økende alder. I aldersgruppen 55-64 er det fem prosent og i gruppen 65 år og eldre er det ett prosent som oppgir at de har vært beruset månedlig eller oftere.  

Bruk av tobakk

Verdens helseforsamling (WHA) har som mål om å redusere for tidlig død av NCD-sykdommene med 25 prosent innen 2025. En av faktorene for å lykkes med dette er å redusere tobakksforbruket med 30 prosent fra 2010 til 2025. Andelen som røyker daglig i Norge har sunket markant de siste ti årene, mens andelen som snuser har steget.

Siden 2008 har det vært en jevn nedgang i andelen voksne mellom 16 og 74 år som røyker daglig, fra 21 til 12 prosent. For unge i aldersgruppen 16 til 24 år har det vært en nedgang fra 16 prosent i 2008 til 3 prosent i 2016.

Andelen i alderen 16- 74 år som bruker snus daglig har økt fra 6 prosent i 2008 til 10 prosent i 2016. Økningen er størst blant de unge i aldersgruppen 16-24 år, der andelen som snuser daglig økte fra 11 prosent i 2008 til 19 prosent i 2016, med en topp på 21 prosent i 2013. 


 

Andel dagligrøykere er synkende blant både kvinner og menn. Flere menn enn kvinner røyker daglig. I 2016 røyket fem prosent av menn og to prosent av kvinner i alderen 16-24 år daglig.


 

Det har i alle år vært flere menn enn kvinner som snuser daglig. Andelen menn i alderen 16-74 år som snuser daglig økte fra 10 prosent i 2008 til 13 prosent i 2016. Blant kvinner i samme aldersgruppe økte andelen fra én prosent i 2008 til syv prosent i 2016.

Blant menn i aldersgruppen 16-24 år økte andelen daglige snusbrukere fra 17 prosent i 2008 til 21 prosent i 2016, med en topp på 27 prosent i 2013. Blant kvinner i denne aldersgruppen var økningen fra 5 prosent i 2008 til 17 prosent i 2016. 



Sist faglig oppdatert: 23. februar 2017