Innhenting av opplysninger om søkerne
Det er bare opplysninger som er nødvendige for å vurdere omsorgsevnen og barnets beste som kan innhentes. Søkerne vil ha rett til innsyn i opplysningene.
Innhenting av opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt krever samtykke fra den opplysningene gjelder, se bioteknologiloven § 2-6 tredje ledd. Et generelt samtykke til å innhente opplysninger, uten nærmere informasjon om hvilke opplysninger det er snakk om, vil ikke være tilstrekkelig. Søkerne må samtykke konkret til hvilke opplysninger som skal innhentes og hvem/hvor opplysningene skal hentes fra. Samtykket opphever kun taushetsplikten for opplysninger som omfattes av samtykket.
Det er helsepersonellets ansvar å gi tilstrekkelig informasjon slik at søkerne forstår hva samtykket innebærer.
Det bør være i søkernes interesse at legen får et best mulig grunnlag for å treffe beslutningen. Manglende samtykke til innhenting av informasjon kan føre til at legen ikke får et godt nok grunnlag til å treffe en beslutning.
Legen må også i etterkant informere søkerne om hvilke opplysninger som er mottatt og fra hvem.
Bioteknologiloven og forholdet til GDPR (personvernforordningen) er nærmere omtalt i Prop. 34 L (2019-2020).
Taushetsplikt og opplysninger til samarbeidende personell
Hovedregelen om helsepersonells taushetsplikt fremgår av helsepersonelloven § 21. Taushetsplikten gjelder alt helsepersonell som yter helsehjelp. Det er videre etter helsepersonelloven § 21a forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.
Taushetsplikten gjelder også mellom helsepersonell. Utveksling av taushetsbelagt informasjon mellom helsepersonell kan kun skje når det er nødvendig for behandling og oppfølgning av pasienten, jf. helsepersonelloven §§ 25 og 45, dersom pasienten samtykker, eller hvor det foreligger annet rettslig grunnlag for å gi slik informasjon.
Det må foretas en konkret vurdering av nødvendigheten av formidlingen og hvilke opplysninger det er behov for å utlevere i den konkrete situasjonen.
Se for øvrig om helsepersonelloven § 25 og opplysninger til samarbeidende personell i Helsedirektoratets rundskriv til helsepersonelloven med kommentarer.
Samarbeidende helsepersonell kan for eksempel være helsepersonell i andre avdelinger, i andre sykehus eller helsepersonell utenfor sykehuset eller i andre virksomheter som samarbeider om helsehjelpen til den konkrete pasienten. Også andre enn helsepersonell kan være samarbeidende personell i den grad de samarbeider med helsepersonell om å yte behandling til pasienten.
Rammene for taushetsplikt ved utveksling av informasjon mellom helsepersonell er omtalt i Helsedirektoratets veileder om taushetsplikt og opplysningsplikt. I denne veilederen er det under punkt 1 lenket til konkrete eksempler, se dokumentet Når taushetsplikten utfordres. Her omtales taushetsplikt i dialogen mellom helsepersonell i punkt 4.10.
Samtykke til behandling
Behandlende lege skal også påse at det foreligger gyldig samtykke før behandlingen starter og før hvert behandlingsforsøk, se bioteknologiloven § 2-5 annet ledd og pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 om Samtykke til helsehjelp.
Når behandlingen skjer ved bruk av egg fra kvinnen som er befruktet med donorsæd, og kvinnen har fått ny ektefelle eller samboer, skal samtykke til behandling gis av kvinnen og hennes nåværende ektefelle eller samboer. Det kreves ikke samtykke fra tidligere ektefelle eller samboer, heller ikke dersom kvinnen skal bruke egget til assistert befruktning som enslig, se bioteknologiloven § 2-5 tredje ledd.
Dokumentasjonsplikt
Helsepersonelloven kapittel 8 stiller krav til dokumentasjon av helsehjelpen, inkludert krav til form og innhold i pasientjournalen. Formålet er å sikre at journalen oppfyller sin funksjon som redskap for ytelse av forsvarlig helsehjelp, og som dokumentasjon til bruk i tilsynssaker, erstatningssaker og lignende.
Kravet til form og innhold i journalen er ytterligere presisert i forskrift 1. mars 2019 nr. 168 om pasientjournal (pasientjournalforskriften).
Når den som yter helsehjelp innhenter faglige råd fra annet helsepersonell i en situasjon hvor det ikke etableres noen pasientrelasjon mellom pasienten og det rådgivende helsepersonellet, må den som er ansvarlig for å yte helsehjelpen dokumentere hva de innhentede rådene går ut på, dersom de er relevante og nødvendige for den videre helsehjelpen. Se Helsedirektoratets rundskriv til helsepersonelloven med kommentarer, pkt. 8 om dokumentasjonsplikt.